Treg bombe

Bomben un­der vel­ferds­sta­ten har gått av, sa Torbjørn Røe Isaksen da syke­mel­dings­tal­le­ne gikk opp un­der svine­in­flu­ensa og re­se­sjon høs­ten 2009. Problemet var ikke syke­mel­din­ge­ne i seg selv, men:

Det sto­re pro­ble­met er at syke­mel­din­gen for man­ge blir første skritt på en vei som le­der dem til uføre­trygd og lang­tids­sykem­le­ding.

DN.no føl­ger opp:

Men her er ut­vik­lin­gen i an­tall uføre­tryg­de­de gjen­nom det­te ti­året:

I sann­het en un­der­lig bom­be. Husk på at gra­fen vi­ser ab­so­lut­te tall, alt­så an­tal­let tryg­de­de, mens inn­byg­ger­tal­let fak­tisk vokser, og at an­de­len eldre blir fle­re, slik at he­le bil­det vi­ser at folks mar­gi­na­le til­bøye­lig­het til å væ­re uføre­trygdet, kor­ri­gert for al­der, syn­ker. Det enes­te unn­ta­ket er un­ge un­der 25 år, der til­bøye­lig­he­ten øker noe.

Enda mer ana­ly­se hos Christer Gulbrandsen.

7 kommentarer til «Treg bombe»

  1. Bra. Manifest Analyse har jo også la­get en rap­port om syke­fra­væ­ret. Sykefraværet er la­ve­re nå enn på star­ten av 2000-tallet, og lig­ger på rundt sam­me nivå som da ord­nin­gen ble inn­ført i 1978. Det er alt­så in­gen over­ras­kel­ser her. Tallene er sta­bi­le. De er kan­skje noe høy­ere enn i andre land, men det skyl­des iføl­ge SSB den høye sys­sel­set­tin­gen i Norge, sær­lig blant kvin­ner og eldre.

    Det had­de vært kjekt om po­li­ti­ker­ne had­de for­holdt seg til fak­ta og ikke my­ter, men det er vel nød­ven­dig for å ska­pe en kuns­tig si­tua­sjon der ned­kut­ting i folks vel­ferd skal rett­fer­dig­gjø­res. Disse løg­ne­ne og my­te­ne spres der­imot ikke ba­re av høyre­si­den, man­ge i Arbeiderpartiets rek­ker gjør det sam­me.

  2. I 1993 var an­tall uføre­tryg­de ca 230 000. Det vil si at øk­nin­gen frem til 2010 er på ca 30%. I til­legg til det lig­ger vi fort­satt ca dob­belt så høyt som OECD snit­tet i % av yr­kes­ak­ti­ve.

    I 2001 var det­te al­le­re­de an­er­kjent som et stort pro­blem, med bl.a. IA av­ta­len som re­sul­tat. Det gra­fen vi­ser er at dis­se til­ta­ke­ne kun har bren­set veks­ten, og ikke fått oss til­bake til tid­li­ge­re ni­vå­er.

  3. a) Veksten i an­tall uføre­tryg­de­de fra 1990 til i dag er som for­ven­tet ut fra mid­ler­ti­di­ge, demo­gra­fis­ke for­hold. Fra 1990 til 2010 voks­te folke­tal­let med 14.1 % (det for­kla­rer halv­par­ten), og an­tal­let per­soner mel­lom 44 og 66 år øk­te med 45 %. Det for­kla­rer den andre halv­par­ten.

    b) Uføretrygd-tall er ikke sam­men­lign­ba­re over lande­gren­ser for­di sys­te­me­ne er for­skjel­li­ge. At de uføre­tryg­de­de går på fat­tig­hu­set el­ler reg­nes som ar­beids­lø­se i andre land for­and­rer ikke på de­res fun­da­men­ta­le sta­tus som «uten­for ar­beids­li­vet».

    Dette pro­ble­met for­ver­res også av at de uli­ke ord­nin­ge­ne har en­do­ge­ne ef­fek­ter på sys­sel­set­tin­gen; i land med go­de sik­ker­hets­nett er det mye mindre ri­sky for be­drif­ter å an­set­te folk som er i ri­siko­so­nen for uføre­trygd og syk­dom. Hvis vi skal sam­men­lig­ne på tvers av land, må vi bru­ke to­tal yr­kes­ak­ti­vi­tet, alt­så an­de­len yr­kes­ak­ti­ve av be­folk­nin­gen i yr­kes­ak­tiv al­der. Her kom­mer Norge på andre­plass i ver­den, så bom­ben tik­ker sak­te der også.

    c) Husk på folke­tal­let igjen når du sier at gra­fen ba­re vi­ser en brem­set vekst. Målt som an­del av be­folk­nin­gen i yr­kes­ak­tiv al­der blir det til en klar ned­gang.

    d) Uansett hva som skjed­de på nitti­tal­let, er Røe Isaksens kom­men­tar om at «bom­ben har nå gått av» helt på jor­det.

  4. I 1995 var det ca 360 000 med helse­re­la­ter­te ytel­ser (syke­pen­ger, uføre­trygt, att­fø­ring), mens i 2005 var det­te tal­let oppe i ca 550 000. Dvs ca 12-13% av yr­kes­ak­tiv be­folk­ning i 1995 og 18% i 2005. Altså en gans­ke så kraf­tig øk­ning.

    Det som også er in­ter­es­sant er å se på an­de­len på trygd for­delt på al­ders­grup­per (eks syke­pen­ger). Den vi­ser at for folk i 30-40 års al­de­ren har an­de­len økt dra­ma­tisk, mens an­de­len hos de eldre har økt mindre, og for menn har den ikke økt i det he­le tatt over 60 år.

    http://www.frisch.uio.no/pdf/SykefravariNorge.pdf

  5. Ah, så nå skal vi skif­te te­ma fra uføre­trygd. For uføre­tryg­den har jo vært sta­bil, som også Markussens tall vi­ser. OK, let’s go.

    Forklaringen på den­ne gans­ke kraf­ti­ge øk­nin­gen din er fort­satt først og frem­st å fin­ne i at det er langt fle­re ar­beids­ta­ke­re i det elds­te seg­men­tet.

    Tilbøyeligheten til å væ­re tryg­da, kor­ri­gert for al­der, har ikke end­ra seg ve­sent­lig, selv om du me­ner vi snak­ker om «dra­ma­tisk». Det er et li­te skift opp­over, men det er greit å på­pe­ke at vi da også in­klu­de­rer fød­sels­per­mit­ter­te. Jeg har ikke sett noen god ana­ly­se av det, men noe av 30-40-segmentets øk­ning må skyl­des det­te — både at fød­sels­per­mi­sjo­ne­ne har blitt leng­re, at mød­re­ne blir eldre når de får barn og at fed­re­ne tar ut mer perm­i­sjon enn før. Men jeg har ikke tall og tid til å gjø­re ana­ly­sen her; så jeg tør ikke an­slå hvor mye som kan for­kla­res gjen­nom det­te.

    Vi er for­øv­rig enig i at det har vært en vekst i trygde­ytel­se­ne (dog ikke ve­sent­ligst i uføre­trygd). Det jeg ikke er med på, er at det på noe som helst må­te er sak­lig å be­skri­ve det­te som en bom­be un­der vel­ferds­sta­ten som har gått av.

  6. Uføretrygden har ikke vært sta­bil. Skiller vi ut kun den­ne går vi fra ca 8% til ca 10%, dvs en øk­ning på 25%. I til­legg ser vi av fi­gur 6.5 en ny fak­tor kalt «tids­be­gren­set uføre­stø­nad». Inkluderer vi den­ne går jo tal­let opp mot 325 000, og til ca 10,7%. Disse pro­sent­sat­se­ne er nok også for la­ve si­den SSB tar med al­le fra 16 år i sin «yr­kes­al­der». Justerer vi for vi­dere­gå­en­de og høy­ere ut­dan­ning (og mi­li­tæ­ret) vil pro­sent­sat­sen nok gå en del opp.

    Hvordan du kla­rer å tol­ke at til­bøye­lig­he­ten til å væ­re tryg­da ikke har end­ra seg ve­sent­lig fra dis­se ta­bel­le­ne er vans­ke­lig å for­stå. Ser man på «Menn:Andel på trygd over al­der» har an­de­len for de rundt 30 år gått fra 0,05 til 0,08-0,09. Det er en øk­ning på 60-80%. Tilsvarende tall ser vi også for de rundt 40 år. Dette kan vel vans­ke­lig for­kla­res med fød­sels­per­mi­sjon.

    Når det gjel­der de eldre, så vi­ser jo tal­le­ne for menn at an­del på trygd er sta­bil, så selv om de kan for­kla­re øk­nin­gen i litt av ab­so­lutt an­tall, kan de ikke for­kla­re øk­nin­gen i %. For kvin­ne­ne er den­ne for­kla­rin­gen mer gyl­dig.

    Ser vi på syke­fra­væ­ret er det nes­ten nøy­ak­tig den sam­me his­to­ri­en. Det er hos de i sin «be­ste al­der» vi ser den kraf­tigs­te øk­nin­gen i fra­væ­ret, ikke hos de eldre. Igjen ser vi bort imot en dob­ling av an­tall syke­da­ger be­talt av folke­tryg­den hos menn i 30-40 års al­de­ren.

  7. Du ro­ter litt i slut­ten her; det er et demo­gra­fisk skift i ret­ning av langt fle­re i den elds­te grup­pa som mest bi­drar til å trek­ke de ab­so­lut­te tal­le­ne opp, for­di det gans­ke en­kelt er her kjøtt­vek­ta av tryg­de­de fins.

    Hva man me­ner er dra­ma­tisk får væ­re opp til den en­kelte, na­tur­lig­vis.

    Men du har rett, det er noen øk­nin­ger over he­le fjø­la fra -93 frem til i dag. Det er også øk­nin­ger fra 1980 og frem til 1993. Noe av år­sa­ken til det­te var øk­nin­gen i uføre­pen­sjo­nen i 1988. At uføre­pen­sjo­nen er til å le­ve av, gjor­de at fle­re kom inn i ord­nin­gen. Det kan skyl­des at re­elt syke men­nesker da fikk råd til å slip­pe å li­de, og at noen ikke syke men­nesker lu­rer sys­te­met for å pres­se ut de 50 % av pen­sjo­nen som du får ved uføre­trygd.

    Felles for al­le øk­nin­gen ser ut til å væ­re at de har vært sta­bi­le el­ler på til­bake­mar­sj si­den år­tu­sen­skif­tet. Noen syns det he­le er en bom­be, jeg syns det ikke.

Legg gjerne igjen en kommentar!