PIIGS, euroen og en huskelapp for fremtida

Nå «skrives» den felles historien om PIIGS‐​landenes problemer. Dessverre ser det ut til at den jevne journalist blander kortene ved å anta at de litt sære utvekstene for Hellas er PIIGS‐​landenes generelle problemer. Som en huskelapp til meg selv er det derfor på sin plass å nevne at:

  • Spanias problemer skyldes ikke underskudd på statsbudsjettet og manglene budsjettdisiplin. Mens Tyskland kjørte budsjettunderskudd i perioden frem til 2007, kjørte Spania overskudd.
  • Spanias problemer skyldes for billig kapitalflyt inn i landet, som skapte en kapitalboble. Effekten ble en overprising av spansk arbeidskraft sammenlignet med produktiviteten.i
  • Fordi valutaregimet euro tvinger Tyskland og Spania til å ha samme valuta, kunne ikke spanske lønningers kjøpekraft korrigeres ved at valutakursen falt.
  • Resultatet blir at en de facto devaluering tvinger seg frem, og den eneste måten å gjøre det på uten en egen valuta er kutt i netto kjøpekraft, altså enten en reduksjon i (real-)lønningene eller ved å øke arbeidsledigheten.
  • Fotnote: Hvorfor tvinger devalueringen seg frem? Delvis på grunn av at den spanske staten må lånefinansiere investeringene og forbruket, og dette blir dyrere jo mindre lønnsomme prosjektene kan antas å være, og delvis på grunn av direkte prispress på spanske bedrifter som bruker utenlandske innsatsfaktorer.
  • Det er mye som tyder på at den spanske historien er mer dekkende for problemene i de andre landene i PIIGS også, inkludert Hellas.
  • Moralen er: monetær integrasjon uten full politisk integrasjon er et dødsdømt prosjekt.
  • Moralen for Norge er: Vi har stikk motsatt monetære interesser i en knipe enn resten av Europa. Monetær integrasjon med Europa er en helt absurd dårlig idé, i hvert fall inntil vi a) er fri for olje og b) er totalt politisk integrert i Europa.
  • En fotnote til: Finanskrise og gjeldskrise er veldig dårlige navn på denne krisa. Eurokrise er mer passende.

Det var det.

Fotnoter

  1. Men merk at produktiviteten her ikke refererer bare til spanjolenes spesifikke arbeidskapasitet, men først og fremst lønnsomheten i å bygge enda et hotell, enda en oppussing osv. []