Asymmetri

I fjor økte sykefraværet med omtrent ti prosent. Det måtte være arbeidsmoralen, hevdet flere, fordi bare en tredel av oppgangen lot seg forklare av svineinfluensaen (altså av økningen i sykdomskategorien for luftveissykdommer).

I år har sykefraværet gått ned de samme ti prosentene. Igjen kan en tredel forklares av svineinfluensaen, denne gang fordi den er slutt. Men nå har pipen fått en annen lyd: SSB og Handelsbanken velger like greit å forklare hele denne nedgangen ved hjelp av svineinfluensaen.

Lærdommen er at oppganger i sykefravær skyldes dårlig arbeidsmoral hos plebeierne, mens nedganger skyldes tilfeldigheter. Da er det ikke rart at borgerskapet får panikk over den stadig dårligere arbeidsmoralen.

PS: Som jeg påpekte da dette stod på som verst i fjor, så er forklaringen på resten av sykefraværet finanskrisen. Sykefravær er konjunkturdrevet: når tidene blir dårlige er terskelen for å gå til legen og få sykemelding lavere, for å unngå å havne i permisjon (fordi dagpenger er mindre enn sykepenger). Når finanskrisen nå stort sett er over og ressursutnyttelsen tilbake til det normale, synker igjen sykefraværet.

Det som er veldig interessant med dette er at jeg nettopp var i en debatt med blant annet Frisch‐​senterets Knut Røed om dette. Han hevdet at SSBs tro på konjunkturdrevet sykefravær var feil, og mener stadig at endringer i befolkningens arbeidsmoral er en viktigere drivkraft over tid. Disse tallene motbeviser selvsagt ikke dette helt av seg selv, men de er et temmelig heftig bevis på at kortsiktig sykefravær helt åpenbart drives av konjunkturer og sjokk.