Tre notiser

Her er tre blogginnlegg jeg ikke gadd å skrive helt ut. Dere får derfor bare konklusjonene.

  • Med Sverige og Storbritannia som svært tydelige kritikere av EUs hjelp‐​Hellas‐​program kan vi få en pussig og uventet effekt av den greske tragedien. Hellas› mangel på løsninger på problemene sine langt på vei kan tilskrives den manglende pengepolitiske friheten som følger av eurosamarbeidet. Likevel kan effekten bli at eurolandene presses til å bli mer samkjørte bak euroen – noe som vil forsterke inntrykket av at landene utenfor euro er «EU light». På lang sikt er dette veldig destruktivt for EU, og spesielt den delen av EU som kan kalles et europeisk solidaritetsprosjekt.
  • At Ole Jørgen Anfindsen får spalteplass til sine 30‐​tallsteorier om raser og IQ, viser med all den nødvendige tydelighet at samfunnsforskerne har hatt en riktig magefølelse om at det er farlig å lefle med forenklede, biologiske forklaringsmodeller (á la evolusjonspsykologien). Det er ingen tilfeldighet at Anfindsen får denne spalteplassen i videreføringen av Hjernevask-debatten. Kombinasjonen av folkelige, biologiske forklaringer, økonomisk stagnasjon og et stort rom for populismen i politikken leder oss raskt i retning av de populistisk‐​fascistiske skremselsbildene og den medfølgende politikken. Det har vi prøvd før. Det er selvsagt ikke biologien i seg selv som er farlig, men den alt for levende rasistiske resonnansen disse tankene får.
  • I morgen, på Litteraturhuset, kan du se undertegnede debattere de store linjene i utdanningspolitikken med Aslak Sira Myhre og Mimir Kristjansson. Hvor smarte må vi være? Du kan også se den utmerkede Marianne Nordli Hansen innlede om samme tema. Dette er ikke en kjip politikerdebatt der vi skal krangle om hvem som gjorde mest fælt da vi satt i regjering, men (forhåpentligvis) en politikkgenererende debatt der poenget er å få dratt frem i lyset noen av de underdiskuterte dilemmaene som skjuler seg bak floskler som «lik rett til utdanning» og «fraværet i videregående skole er vårt største samfunnsproblem».