Correll et al.

Røde kort og døde menn

For nes­ten to år si­den skrev jeg, og like etterpå Aftenposten, om hvor­dan et på­fal­lende antall røde kort i fot­bal­lens elite­se­rie gikk til uten­landske spil­lere. En av år­saks­for­kla­rin­gene jeg anga som mu­lige var en un­der­be­visst tendens til å til­legge mørk­hu­d­ede spil­lere verre mo­ti­ver enn hvite. Nå fin­nes det Ordentlig Forskning som un­der­byg­ger denne teorien.

I et ame­ri­kansk for­søk ble for­søks­per­sonene vist data­spill­ak­tige bil­der der en hvit el­ler en mørk mann hol­der noe i hånda, enten et ufar­lig ob­jekt el­ler et vå­pen. Forsøkspersonene skulle så raskt som mu­lig svare på om de ville skutt innen 85 hundre­de­ler av et se­kund. Det er de­fi­ni­tivt en kuns­tig si­tua­sjon, og ikke noe ar­gu­ment i vå­pen­de­bat­ten, men po­en­get er at det gir en an­led­ning til å se hvor­dan slike re­fleks­be­døm­min­ger skil­ler på hud­farge. Bildene un­der vi­ser to av to­talt åtti ulike sce­ner som ble brukt i spil­let.

Og de tre for­sø­kene vi­ser det samme: Forsøkspersonene vel­ger oftere rik­tig (dvs. vel­ger å skyte) på be­væpna svarte enn de gjør på be­væpna hvite.

Det er én av år­sa­kene til at inn­vand­rings­po­li­tikk aldri bør være en øvelse i å «lytte til hva folk er redd for». Redsel er høyst irra­sjo­nelt og hvil­ken opp­før­sel vi opp­fat­ter som tru­ende va­rie­rer etter helt irre­le­vante fak­to­rer som hud­farge.

Takk til Sociological Images for lenke. Forresten: Dette er so­sio­logi. Tusenkronersspørsmålet er nå til folke­dy­pet, som har øns­ket so­sio­lo­gien død og be­gra­vet etter Hjernevask: Explain this med evo­lu­sjons­bio­logi. Det er litt tricky å anta at vi skulle ha evo­lu­sjo­nert på oss en til­bøye­lig­het til frykt for vår egen hud­farge.

Likte du denne? Da bør du lese disse.

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

Én kommentar til «Røde kort og døde menn»

  1. Som Jesse jack­son sa: Når jeg går i en mørk sent på kveld og hø­rer skritt, blir jeg let­tet når jeg ser at det er en hvit mann. Så hjerne­vas­ket er til og med Jackson.

    Nå skal det også sies at vi in­stink­tivt fø­ler større er sym­pati med og til­lit til per­soner som min­ner om oss selv (bio­logi serru). Dette er et vel­kjent pro­blem i vitne­psy­ko­logi og straffe­sa­ker ge­ne­relt.

Legg gjerne igjen en kommentar!