En av ti kjenner en tallkyndig journalist

I dag kommer den sjokkerende nyheten om at 35 % kjenner en trygdemisbruker. Den umiddelbare reaksjonen er forutsigbar, i tråd med det jeg tidligere har fortalt dere om hvordan prosessen fungerer. Nå er vi i modusen der vi prøver å konstruere fakta.

Først av alt: Det er en helt meningsløs undersøkelse. At 35 % kjenner til en trygdemisbruker, sier ingenting om nivået på trygdemisbruk. Årsaken er enkel og grei å forstå: I og med at de fleste trygdemisbrukere kjenner flere personer, kan vi ikke vite hvor mange av de 35 prosentene som snakker om samme misbruker. La oss for eksempel anta at trygdemisbrukeren Sigve har vært kollega med femti mennesker i løpet av tre arbeidsplasser, har tretti mennesker i slekt og familie og i tillegg kjenner fire stykker han drikker øl med på kveldene. Hvis vi spør disse om de kjenner til en trygdemisbruker, vil alle 85 svare ja. Når vi da spør et representativt utvalg om de kjenner en trygdemisbruker, kan det derfor være alt mellom en tusendedel og en hel trygdemisbruker per «ja».

Hva er hensikten med å stille bruke dette survey‐​designet? Det er kanskje inspirert av surveylitteraturen, som hinter til at slike spørsmål kan være smarte i settinger der man stiller en avgrenset populasjon et sensitivt spørsmål. Man kan for eksempel spørre folk om «hvor mange av dine tre nærmeste venner har jukset på eksamen?». Folk har vanskelig for å innrømme sine egne svakheter, og derfor blir dette ofte mer presist enn hvis du spør «har du jukset på eksamen?». Den metodiske feilen er at man ikke har avgrenset populasjonen.

I denne sammenhengen er derfor undersøkelsen åpenbart konstruert for å  bevisst forsøker å skape det inntrykk at en av tre er trygdemisbrukere. Ved første gjennomlesning er det nemlig det inntrykket som setter seg. En god del litteratur finnes om slike kognitive effekter. Hjernen fungerer slik at det første tallet du leser ofte kobler seg opp til hovedspørsmålet i saken, i dette tilfellet «trygdemisbruk». Dermed konstrueres fakta på et område der fakta tidligere ikke har eksistert, og ikke kan skaffes til veie.

At denne undersøkelsen er bestilt av dn.no, og ikke av Nav, er i alle fall noe betryggende.

Jeg har tidligere forsøkt å få publisert leserinnlegg til Dagens Næringsliv der jeg går deres omtrentlige omgang med fakta på sykelønnsområdet i møte, men det ble selvsagt avvist. DNs journalistikk er fryktelig slett og kampanjeaktig her, spesielt med tanke på at de er bortimot det eneste nyhetshuset i Norge som har kompetanse nok på statistikk til å vite at de bedriver villeding.

Mer fra meg om sykefravær.