Hadde det blitt borgerlig med Venstre over sperregrensa?

Det kor­te sva­ret er: nei.

Følgende for­ut­set­nin­ger har jeg mo­del­lert: For at Venstre skul­le opp­nå minst 4 pro­sent, måt­te 3304 fle­re vel­ge­re stemt Venstre (etter stem­me­tal­le­ne ak­ku­rat nå fra valg.no). Jeg for­del­te dis­se med lik meng­de på al­le fyl­ke­ne (174 per fyl­ke). Det som had­de skjedd da, var at Venstre vil­le fått 7 man­da­ter på tin­get — fem ut­jev­nings­man­da­ter i til­legg til de to dis­trikts­man­da­te­ne de har.

De vil­le tatt ett av dis­se fra Senterpartiet, ett fra KrF, ett fra Høyre og to fra Frp. Tinget vil­le da fått føl­gen­de sam­men­set­ning:

A    64
SP    10 (-1)
SV    11
KRF    9 (-1)
V    7  (+5)
H    29 (-1)
FRP    39 (-2)

Det be­tyr alt­så 85-84 i man­da­ter til de rødgrøn­ne.

Dette er ikke ba­sert på til­fel­dig­he­ter; det skyl­des sty­rings­til­leg­get. Ettersom Arbeiderpartiet er størst og har jev­ne­st opp­slut­ning i uli­ke fyl­ker, får de flest dis­trikts­man­da­ter per av­gitt stem­me. De får nøy­ak­tig så man­ge dis­trikts­man­da­ter som de vil­le fått der­som lan­det ba­re had­de én valg­krets. SV og SP har få ut­jev­nings­man­da­ter i for­hold til høyre­sida (ba­re sju av nit­ten), og det er der­for for­holds­mes­sig mer sann­syn­lig at dis­trikts­man­da­te­ne «tas» fra høyre­sida. En fak­tor til som spil­ler inn er at par­ti­er som er jevnt små (som SV) vin­ner vel­dig få dis­trikts­man­da­ter og der­for har man­ge gjen­stå­en­de stem­mer som ikke har re­sul­tert i man­da­ter. De har der­for vel­dig «tryg­ge» ut­jev­nings­man­da­ter — en na­tur­lig kon­se­kvens av at opp­slut­nin­gen til SV i minst grad har gitt seg ut­slag i man­da­ter før vi for­de­ler ut­jev­nings­man­da­te­ne.

Det er na­tur­lig­vis mu­lig å gjø­re andre mo­del­ler, f.eks. at Venstre stje­ler stem­mer fra Arbeiderpartiet og/eller Høyre i ste­det for å mo­bi­li­se­re nye vel­ge­re (slik min mo­dell for­ut­set­ter). Jeg vet ikke om det­te er mer rea­lis­tisk — jeg inn­bil­ler meg at man­ge po­ten­si­el­le venstre­vel­ge­re satt hjem­me for­di de ikke øns­ket å stem­me på et Venstre som en­der opp med å bi­dra til en­ten Stoltenberg el­ler Jensen i re­gje­ring. Jeg har ikke for­søkt andre mo­del­ler, men det er svært usann­syn­lig at dis­se vil på­vir­ke re­sul­ta­tet: Arbeiderpartiet har ikke ut­jev­nings­man­da­ter, og re­du­sert opp­slut­ning med 167 stem­mer i hvert fyl­ke vil der­for ikke ro­ke­re for­de­lin­gen som er an­gitt over. Å ta stem­mer fra Høyre kan na­tur­lig­vis hel­ler ikke gjø­re si­tua­sjo­nen bedre for de bor­ger­li­ge.

Å få Venstre over sperre­gren­sa vil­le der­for ikke hjul­pet de bor­ger­li­ge. Hvis de had­de kom­met langt over kun­ne det kan­skje ha hjul­pet, men ba­re i den grad stem­me­ne er fris­ke (tatt fra hjem­me­sit­ter­ne) el­ler fra venstre­sida.

27 kommentarer til «Hadde det blitt borgerlig med Venstre over sperregrensa?»

    1. Det første pre­mis­set ditt er galt. Hadde Ap mis­ta det­te man­da­tet, vil­le de fått et ut­jev­nings­man­dat som de had­de tatt fra bor­ger­lig side; vi had­de endt opp med sta­tus quo rent blokk­mes­sig. Og selv om pre­mis­set ditt had­de vært rik­tig, had­de ikke det­te iso­lert sett end­ra fler­tal­let: vi had­de fått et 85-84-storting der Venstre had­de fått tre man­da­ter og Ap 63.

      Hadde V kom­met over sperre­gren­sa vil­le kan­skje Sponheim kom­met inn — det har jeg fak­tisk ikke reg­na på. Det had­de imid­ler­tid ikke for­and­ret fler­tal­let, så jeg skjøn­ner ikke helt re­le­van­sen.

    2. Jeg me­ner at Venstre over sperre­gren­sa sann­syn­lig­vis vil­le hatt tre di­rekte­man­da­ter hvor en av de er Lars, og i til­legg de ut­jev­nings­man­da­te­ne det er snakk om. Jeg har ikke grunn­lag for å reg­ne ut hvor­dan res­ten av ut­jev­nings­ka­ba­len vil­le blitt om det skjed­de, så det er mu­lig du har rett :-)

    3. Nei, du tar feil. Antall ut­jev­nings­man­da­ter reg­nes ut som dif­fe­ren­sen mel­lom an­tall opp­nåd­de dis­trikts­man­da­ter og an­tall man­da­ter par­ti­et vil­le fått der­som he­le lan­det var én valg­krets (pro­por­sjo­nal for­de­ling). Hvis Sponheim had­de kom­met inn had­de alt­så Venstre fått ett mindre ut­jev­nings­man­dat enn min si­mu­le­ring vis­te. Dette man­da­tet vil­le ha til­falt Arbeiderpartiet.

    4. Argh, må pre­si­se­re. Hvis Sponheim had­de kom­met inn og Venstre had­de kom­met over sperre­gren­sa, selv­føl­ge­lig. Hvis ba­re Sponheim had­de kom­met inn vil­le fort­satt Ap fått et ut­jev­nings­man­dat, men ikke fra Venstre (som jo ikke vil­le hatt noen å få).

    5. Rent in­tui­tivt er jeg skep­tisk til at ut­jev­nings­man­da­tet vil­le til­falt Arbeiderpartiet. Styringstillegget gjør at Arbeiderpartiet stil­ler langt bak i kø­en i til­de­lin­gen av ut­jev­nings­man­da­ter.

      Du har li­ke­vel satt deg langt bedre inn i pro­blem­stil­lin­gen enn jeg har gjort, så an­ta­ke­lig har du rett.

      Ved nes­te valg ut­vi­des Hordaland valg­krets med et dis­trikts­man­dat. Sponheim vil­le i det­te til­fel­let kom­met inn gitt årets stem­me­giv­ning. Personlig ser jeg in­gen ra­sjo­nel­le grun­ner for at ikke Hordaland skul­le hatt et eks­tra man­dat al­le­re­de ved årets valg.

    6. @Sebastian: Dine in­tui­sjo­ner el­ler ikke, sys­te­met er slik.

      Det fun­ge­rer alt­så slik at du til­de­les det an­tall ut­jev­nings­man­da­ter som skal til for å sik­re en pro­por­sjo­nal for­de­ling av man­da­te­ne som om he­le lan­det var én valg­krets med al­le 169 man­da­te­ne til for­de­ling. I og med at Ap med 64 har nøy­ak­tig rik­tig pro­por­sjo­nal for­de­ling etter dis­trikts­man­da­te­ne, vil de få et ut­jev­nings­man­dat der­som de mis­ter et dis­trikts­man­dat. Det er ikke ver­re enn det.

      Styringstillegget gjør alt­så at Ap får eks­tra dis­trikts­man­da­ter som til­sva­rer den «na­tur­li­ge» an­de­len de­res av ut­jev­nings­man­da­ter. I årets valg fikk de ikke mer.

    7. Nå spør jeg sik­kert dumt, men hvor­dan kan det ha seg at DNA vil­le fått et ut­jev­ning­man­dat der­som de tap­te et dis­trikts­man­dat. 64/169=37,9 dvs. godt over valg­re­sul­ta­tet på 35,4. Jeg trod­de at ut­jev­ning­man­da­te­ne skul­le ut­jev­ne over/underrepresentasjon, ikke opp­rett­hol­de den.

    8. Urgh, etter å ha reg­net på det, må jeg inn­røm­me at det­te er feil. Det vil­le ikke ha til­falt Ap. Jeg mo­del­le­rer at Venstre får nok stem­mer til å få 4,0 pro­sent og man­dat i Hordaland. Effekten er at Ap mis­ter ett man­dat i Hordaland, Venstre får fire ut­jev­nings­man­da­ter — ett fra Krf, ett fra Høyre og to fra FrP. Jeg har li­ke­vel rett i kon­klu­sjon: Dette gir et 85-84-ting.

    9. @Terje: Det er ikke pro­por­sjo­nal for­de­ling i hht. pro­sent­for­de­ling av stem­me­ne som for­sø­kes opp­nådd, men rik­tig for­de­ling gitt at he­le lan­det var en valg­krets. Styringstillegget gjel­der alt­så også i den­ne for­de­lin­gen. Og ikke spør meg om hvor­for: jeg me­ner det er på try­net.

    10. Men @Terje: Du må også hus­ke på at ut­jev­nings­sys­te­met ikke skal gi lik for­de­ling som an­de­len av stem­mer to­talt, men lik an­de­len av stem­mer gitt til de par­ti­ene som har fått mer enn 4 pro­sent av stem­me­ne. Ap har 37,9 pro­sent av stem­me­ne blant de seks par­ti­ene med mer enn 4 pro­sent.

  1. Jeg bør vel leg­ge til at det­te er mo­del­lert med mitt eget man­dat­be­reg­nings­pro­gram, for­di jeg ikke har råd til Celius. Mitt pro­gram reg­ner rik­tig på vir­ke­li­ge tall fra 05 og 09, så jeg har li­ten grunn til å mis­ten­ke at det er noe galt med det.

    1. Et pro­gram du har laga sjøl? Noe andre kan bru­ke? Personlig blir jeg litt svett av å reg­ne på man­da­ter, men jeg kjen­ner et par tall­ner­der som sik­kert had­de vært in­ter­es­sert …:)

  2. Og selv om bor­ger­li­ge had­de fått fler­tall vha Venstre, vil­le det an­ta­ke­lig blitt Stoltenberg li­ke­vel (Sponheims fa­mø­se ga­ran­ti). Så sut­rin­gen fra høyre­si­den er ikke mye å hef­te seg ved.

    Venstre er mi­ni­ma­li­sert og der­med er den «tredje vei» borte fra Stortinget, det er et stør­re tap.

  3. Det nes­te in­ter­es­san­te spørs­må­let er da: Hvor langt over sperre­gren­sa måt­te Venstre ha kom­met for å vip­pe Stortinget i ikke-sosialistisk fa­vør? 4,2%? 4,4%?

    Det had­de det vært litt in­ter­es­sant å vi­te, men jeg har full for­stå­el­se hvis du ikke or­ker å leg­ge inn tal­le­ne for sli­ke sce­na­rio­er også…

    1. Er det­te så vel­dig in­ter­es­sant? Hvordan syns du jeg skal mo­del­le­re det, i så fall? Skal V stje­le stem­mer fra Høyre? Fra Ap? Fra beg­ge? Eller skal de mo­bi­li­se­re nye? Hvordan skal jeg for­de­le det på fyl­ke­ne? Alle dis­se va­ri­ab­le­ne vil gi uli­ke re­sul­ta­ter, og uan­sett blir det så man­ge hy­po­te­ser om hvor­dan folk hand­let i det­te val­get at ana­ly­sen blir litt uin­ter­es­sant. Jeg me­ner det er in­ter­es­sant å se på kon­se­kven­se­ne av det «vippe­punk­tet» som sperre­gren­sen ut­gjør, for­di det langt på vei kan ses på som et «sto­kas­tisk» re­sul­tat om du hav­ner over el­ler un­der med tu­sen stem­mer el­ler så. Men når vi snak­ker om øk­nin­ger og end­rin­ger på opp mot ti tu­sen stem­mer er det ikke kon­se­kven­se­ne av valg­ord­nin­gen vi dis­ku­te­rer, men mer hva for­skjel­len mel­lom blok­ke­ne var. Og som sagt vil du få for­skjel­li­ge svar av­hen­gig av hvil­ken va­ria­bel du end­rer på.

  4. «Både Frp og Høyre men­te valg­ord­nin­gen bi­dro til rødgrønt fler­tall, men det stem­mer ikke, iføl­ge valg­fors­ker Bernt Aardal.

    – De bor­ger­li­ge par­ti­ene had­de ikke fått fler­tall etter val­get, selv om hver stem­me had­de telt like mye. De rødgrøn­ne har fler­tall, uan­sett valg­ord­ning, sier Aardal til NRK.»

    http://www.siste.no/Innenriks/politikk/valg09/article4592457.ece

    Det kan jo òg sei­ast at val­sys­te­met er my­kje meir pro­por­sjo­nal no, etter at det blei inn­ført 19 ut­jam­nings­madat, enn før då det ber­re var 8. I 1993 fekk Høgre flei­re røys­ter enn Senterpartiet, men Senterpartiet fekk fire flei­re re­pre­sen­tan­tar. Og går enn til­bake til før ut­jam­nings­man­da­ta blei inn­ført i 1989, så var ord­nin­ga sjølv­sagt endå mindre pro­pors­sjo­nal, ser­leg før 1953. I 1945 fekk Arbeidarpartiet eit kna­pt fleir­tal på Stortinget (76 av 150 re­pre­sen­tan­tar) med 41% av røys­te­ne.

  5. Her bur­de nok Aardal ha bedt om si­tat­s­jekk. Han kan nep­pe se­riøst me­ne (el­ler ha sagt?) at «De rødgrøn­ne har fler­tall, uan­sett valg­ord­ning.» Det han på­pe­ker er at det ikke er areal­kom­po­nen­ten som fø­rer til at de «rødgrøn­ne» får fler­tall i Stortinget til tross for mindre­tall i folket.

    Naturligvis fin­nes det andre valg­ord­nin­ger som vil­le ha gitt et an­net re­sul­tat. En ord­ning med ba­re én valg­krets (som vil til­sva­re å ha ute­luk­ken­de «ut­jev­nings­man­da­ter») vil­le ha gitt ikke-sosialistisk fler­tall.

    1. Dette sis­te er et in­ter­es­sant spørs­mål, men di­ne fak­ta er feil. Hvis vi ba­re tel­ler al­le stem­me­ne som en valg­krets, får vi et stor­ting med Pensjonistpartiet på vip­pen:

      SV 11
      R 2
      SP 11
      AP 60
      = 84

      FRP 39
      KRF 9
      V 7
      H 29
      = 84

      PP 1

      Det er ikke godt å si hvil­ken re­gje­rings­koa­li­sjon pen­sjo­nist­par­ti­et vil­le støt­tet. Det er vel ikke helt uri­me­lig å ten­ke seg at de vil­le hatt mest å hen­te i for­hold til pen­sjons­ut­be­ta­lin­ger hos venstre­si­den, men hvem vet.

    2. Retorikken til Pensjonistpartiet plas­se­rer dem jo gans­ke klart på kon­ser­va­tiv side (bort­sett fra at sta­ten skal yte mye mer til de eldre, selv­sagt). Antakelig vil­le de vel­spilt en fritt­stå­en­de rol­le, og sam­ar­bei­det fra sak til­sak som det så fint he­ter. Dette blir dog spe­ku­la­sjo­ner.
      Og sånn helt på si­den: Det vil­le vel ikke væ­re una­tur­lig at hvis man en gang i frem­ti­den vil­le gjen­nom­ført he­le lan­det som en valg­krets, så vil­le det vel blitt end­rin­ger på sty­rings­til­leg­get også. Hvilke er dog umu­lig å for­ut­si, og der­for en ald­ri så li­ten ut­ford­ring å mo­del­le­re.

    3. Det er vel ikkje uten­kje­leg at der­som hei­le lan­det blei ein val­krets, så vil­le det sam­stun­des bli gjort end­rin­gar slik at dei største par­tia fekk endå stør­re for­de­lar enn i dag, for å hindre ei opp­slit­ting i man­ge små par­ti. Viss ikkje vill nep­pe dei sto­re par­tia ha gått med på ei slik end­ring.

      Men det blir ber­re spe­ku­la­sjo­nar. Ei slik end­ring kjem nep­pe til å skje sa­me kva. Eg veit ikkje om no­kre andre land der hei­le lan­det er ein val­krins enn Nederland og Israel, så det er nok ikkje ser­leg van­leg.

    4. Jeg er enig i at man kun­ne ha sett for seg end­rin­ger i de­lings­tal­le­ne hvis man inn­før­te kun en valg­krets. Mitt po­eng var imid­ler­tid at det er opp­lagt galt at «De rødgrøn­ne har fler­tall, uan­sett valg­ord­ning.» Det er ikke det minste vans­ke­lig å kon­stru­ere ord­nin­ger som vil­le gitt ikke-sosialistisk fler­tall.

    5. Jeg opp­fat­ter Pensjonistpartiet som klart ikke-sosialistisk. Denne opp­fat­nin­gen styr­kes na­tur­lig­vis av at jeg har vært til­skuer til et par de­bat­ter hvor Einar Lonstad (eks-FrP) har re­pre­sen­tert par­ti­et, men også av le­sing av parti­pro­gram­met. Så jeg er ikke enig i at «mi­ne fak­ta er feil».

  6. Takk til Indregård for å ha av­klart noe jeg (som fulg­te det­te val­get fra Italia) har lurt på, nem­lig om det at Venstre falt rett un­der sperre­gren­sen, var den fak­tor som sik­ret de rødgrøn­nes fler­tall i Stortinget. Det gjor­de det alt­så IKKE, og det er bra for det vi­ser at vi har et ROBUST valg­sys­tem som ikke på­vir­kes ve­sent­lig av til­fel­dig­he­ter, og hvor re­sul­ta­tet av­spei­ler vel­ger­nes vil­je. Men per­son­lig sy­nes jeg at det er et tap for de­mo­kra­ti­et at et så­pass «stort» par­ti som venstre får så dår­lig re­pre­sen­ta­sjon. Istedet for å knyt­te ut­jev­nings­man­da­ter til en pro­sent­sats kun­ne man ha stilt som krav at par­ti­et had­de fått minst ett di­rekte­man­dat. Ville det gitt 85-84?

    PS. Dette var en fin blogg. Hvilken tje­nes­te bru­ker du?

    1. Kravet om minst ett di­rekte­man­dat for å få ut­jev­ning vil­le gitt ak­ku­rat det sam­me re­sul­ta­tet (i det­te val­get) som man had­de fått ved å he­ve Venstre over 4 pro­sent; alt­så 85-84 til rødgrønn side. Det er ba­re Venstre som har dis­trikts­man­dat uten å væ­re over 4 pro­sent i 2009-2013-stortinget.

      Bloggen kjø­rer på WordPress på egen ser­ver.

    2. Det med at «re­sul­ta­tet av­spei­ler vel­ger­nes vil­je» er jo dis­ku­ter­bart. Det fin­nes ikke noe valg­sys­tem i ver­den som kan sies å fullt ut «av­spei­le vel­ger­nes vil­je». Vi har det alt­så slik at det er et ikke-sosialistisk fler­tall blant vel­ger­ne, men li­ke­vel rødgrønt fler­tall på Stortinget. Slik sett av­spei­ler det ikke vel­ger­nes vil­je.

      Men som sagt: det fin­nes ikke noe sys­tem som gjør det. Alle har si­ne svak­he­ter. (Og si­den selve sys­te­met også er ved­tatt på de­mo­kra­tisk vis, kan man na­tur­lig­vis si at det er vel­ger­nes vil­je at det skal væ­re slik det er…)

Legg gjerne igjen en kommentar!