MDG forts.

Jeg får visst­nok opp­klart mitt mys­te­ri­um, men en­der opp som mer for­vir­ret enn tid­li­ge­re. Det kan nep­pe væ­re et bra tegn. Jeg sva­rer her litt kjapt og ukon­sen­trert.

Før vi be­gyn­ner, så vil jeg på­pe­ke at Øyvind Strømmen feil­si­te­rer mys­te­ri­et. Mysteriet mitt er ikke at MDG lig­ner på SV, Rødt og Venstre. Mysteriet mitt er at man vel­ger stra­te­gi­en å opp­ret­te et nytt og kon­kur­re­ren­de par­ti til dis­se, all den tid po­li­tik­ken over­lap­per sterkt og må­let til MDG er miljø­kam­pen. Jeg mis­ten­ker at mi­ne man­gel­ful­le ev­ner til kom­mu­ni­ka­sjon på det­te punk­tet kan ha vært med­vir­ken­de til for­vir­rin­gen som opp­står når det­te skal for­kla­res. Jeg me­ner alt­så ikke at det er noe mer­ke­lig ved å me­ne MDGs me­nin­ger.

Først be­gyn­ner Strømmen med folke­opp­lys­ning knyt­ta til be­gre­pe­ne li­be­ral og li­be­ra­lis­me, og leg­ger seg tett opp til mitt eget for­søk på å trek­ke det sam­me skil­let: Liberalisme=økonomisk li­be­ra­lis­me; liberal=politisk li­be­ra­le hold­nin­ger. Det blir jo vans­ke­lig for meg å væ­re uenig, og der­for er min set­ning «MDG ser på seg selv som et li­be­ra­lis­tisk par­ti» litt un­der­lig. Men be­gre­pet li­be­ra­lis­tisk bru­kes også fritt om li­be­ra­le par­ti­er. For å klar­gjø­re: MDG me­ner at de er et li­be­ralt par­ti, ikke et li­be­ra­lis­tisk. Fint for le­ser­ne å vi­te, men det hjel­per meg li­te, for jeg men­te jo ‘li­be­ralt’.

Problemet mitt er hvor­for de vil kal­le seg li­be­ra­le i det he­le tatt. De går inn for noen av de skar­pe­s­te inn­skrenk­nin­ge­ne av per­son­li­ge fri­he­ter i he­le den nors­ke parti­flo­ra­en; spe­si­elt ret­te­ne til ei­en­dom over land, kon­trakts­fri­he­ter og fri­he­ten i en be­drift — de øko­no­mis­ke fri­he­te­ne. Jeg syns MDG pyn­ter seg med be­gre­pet li­be­ral, og der­ved ut­van­ner det i ste­det for å gi det noe inn­hold. I det vi­dere om­ta­ler Strømmen hel­ler MDG som fri­ten­ken­de el­ler ny­ten­ken­de. Ærlig talt: li­be­ralt, fri­ten­ken­de og ny­ten­ken­de er ikke fritt ut­vekslba­re syn­ony­mer.

Så kom­mer det po­en­ger knyt­ta til at MDG vil øke valg­fri­he­ten til valg av syke­hus, barne­hage og sko­le. Helt greie po­en­ger og pre­si­se­rin­ger. MDG lig­ger på Arbeiderpartiets og KrFs pri­mær­po­li­tikk på dis­se sa­ke­ne. Det gjør dem klart for­skjel­li­ge fra SV og Rødt. Enig.

Deretter kom­mer et kom­pli­sert re­son­ne­ment. Jeg rea­ger­te opp­rin­ne­lig på at MDGs pro­gram set­ter et lik­hets­tegn mel­lom stor fri­het og kort skole­dag. Min inn­ven­ding mot det­te er at det i så fall er for­eld­re­nes fri­het, og at det­te der­for ikke kan ses på som en en­kel tvang–frihet–akse, men i så fall en to­di­men­sjo­nal og in­ter­tem­po­ral (alt­så til sam­men tre­di­men­sjo­nal) pro­blem­stil­ling der for­eld­re­nes fri­het til å gjø­re valg for si­ne barn må vei­es opp mot om­tan­ken for de bar­na som be­grenses av si­ne for­eldre. Dette er, i føl­ge Strømmen, å «re­du­se­re» spørs­må­let til «Staten vet bedre». Til det har jeg ba­re en ting å si: Herregud, da mann.

Og når Strømmen så skal be­læ­re meg går det rik­tig galt, etter mitt skjønn. «MDG for­sva­rer for­eldres rett til å kon­klu­de­re an­ner­le­des.» Ja — på tre helt sær­skilt ut­valg­te om­rå­der. På miljø­spørs­mål, der­imot, er det in­gen bønn. Det er lett å væ­re li­be­ral på de val­ge­ne man selv vil­le gjort an­ner­le­des.

Så kom­mer indre­fi­le­ten i ar­gu­men­ta­sjo­nen. Med ut­gangs­punkt i en van Parijsisk tre­kant (auto­no­mi, mar­ked, stat) me­ner han at MDGs po­si­sjon er unik. SV og Rødt be­fin­ner seg helt ute i stats­hjør­net, mens MDG lig­ger i auto­nomi­hjør­net. Dette er me­nings­løst av så man­ge grun­ner. For det første er det ikke helt lett å se hvor­for MDG lig­ger i auto­nomi­hjør­net, med al­le si­ne for­bud og på­bud. For det andre er det to for­skjel­li­ge ni­vå­er av kon­troll som blan­des sam­men: Er det sta­ten som tje­neste­le­ve­ran­dør el­ler be­stil­ler man me­ner? Hvorfor skal Høyre lig­ge i «mar­keds­hjør­net» når de gir de sam­me valg­mu­lig­he­ter som MDG? Det tredje hjør­nets ek­sis­tens­be­ret­ti­gel­se lig­ger i anar­ki­et, ikke auto­no­mi­en. Men MDG er ikke anar­kis­ter — så langt ifra.

Alle de nors­ke par­ti­ene øns­ker å mak­si­me­re fri­he­ten til folk un­der be­tin­gel­sen at det ikke øde­leg­ger for andre, men al­le har for­skjel­li­ge svar på hva det­te in­ne­bæ­rer i prak­sis. Å la­te som om MDG er de enes­te som har plas­sert seg nær den­ne auto­no­mi­en er ba­re tull og tøys. Ikke minst for­di po­li­tik­ken de­res på al­le andre om­rå­der enn valg av syke­hus, sko­le, barne­hage og kon­tant­støt­te er ra­di­kalt stats­styrt.

Den sto­re po­li­tis­ke kam­pen i vårt år­hundre skal visst­nok ikke hand­le om stat el­ler mar­ked, sier Strømmen, men om kam­pen om all­men­nin­ge­ne. Igjen ser vi det­te øns­ket om å plas­se­re MDG som de enes­te som har tenkt tan­ken om at po­li­tikk kan væ­re noe mer enn en di­men­sjon. MDG har, i føl­ge Strømmen, «ikke so­sia­lis­te­nes dog­ma­tis­ke til­nær­ming til hvor­dan all­men­nin­ge­ne skal be­va­res». Det er i så fall for­di de ikke har noen til­nær­ming:

«Det som trengs er et mang­fold av ny­ska­pen­de løs­nin­ger som kan frem­me en grønn blan­dings­øko­no­mi for frem­ti­den, og som kan sør­ge for vern om all­men­nin­ge­ne.»

Ooh, så ra­di­kalt og ny­ten­ken­de, da. Det der sier jo — <i>mener</i> jo — Jens Stoltenberg.

Det jeg får ut av den­ne sam­ta­len er at MDG har en litt an­nen po­li­tikk­miks enn SV, Rødt og Venstre. De er vel­ge­re som øns­ker stren­ge­re til­tak i miljø­spørs­mål og mil­de­re virke­mid­ler i so­sia­le ut­jev­nings­spørs­mål. <i>Fair enough</i>. Det som skur­rer, er at de sier <i>miljø er hjertesaken</i>, sam­ti­dig som de vel­ger å kjø­re frem et mini­par­ti som stje­ler stem­me­ne fra de tre par­ti­ene som de­ler til­nær­ma de­res eg­ne miljø­til­tak. Spesielt når kon­tro­ver­se­ne står om mi­ni­ma­le for­skjel­ler: kut­te ar­beids­gi­ver­av­gif­ten, ni­vå­et på kon­tant­støt­ten, leng­den på skole­da­gen. Javel, det er po­li­tis­ke sa­ker det går an å væ­re ueni­ge om. Men det er ikke grunn­lag for et helt par­ti, sor­ry.

Men jeg tror jeg for­står mer av or­ga­ni­sa­sjo­nens egen­opp­fat­ning. MDG opp­fat­ter seg selv som ra­di­kalt an­ner­le­des — en tredje pol i en to­di­men­sjo­nal ver­den. De gam­le par­ti­ene er trøt­te og gravd ned i skyt­ter­gra­ve­ne fra den gam­le ver­den. Vel, sor­ry mac, det er mye å ut­set­te på parti­struk­tu­ren, men fol­ke­ne i Rødt, SV og Venstre er fak­tisk ge­nuint opp­tatt av miljø. Fordi de er vir­ke­li­ge po­li­tis­ke par­ti­er, må de av og til veie det­te opp mot andre sa­ker, og det vil­le væ­re kom­plett umo­ral­sk av en folke­valgt fra MDG å ikke gjø­re det sam­me i de­res sted. Men en­ga­sje­men­tet er der.

Og de tredje pol–greiene? Det had­de vært mer tro­ver­dig hvis ikke al­le pro­grampunk­te­ne had­de vært å fin­ne i de andre tre par­ti­enes pro­gram­mer.

MDG er et rart li­te par­ti, og jeg er ikke så su­re på dem som jeg kan­skje vir­ker. Men de har sto­re fall­gru­ber å unn­gå: Virrvarr har pekt på noen, og jeg me­ner at det er be­ti­me­lig å pe­ke på at de­res så­kal­te «li­be­ra­le» grunn­hold­ning til for­veks­ling er svært lik so­sia­lis­me. Men kan­skje er det en spe­sial­form for li­be­ra­lis­me, der det ikke er det klasse­lø­se sam­funn som er må­let, men i ste­det det na­tur­sym­bio­tis­ke sam­funn. Og det er jo klart det ikke blir noen na­tur­sym­bio­se uten kon­tant­støt­te.

Og med det tar indregard.no for­eldre­per­mi­sjon til 25. sep­tem­ber. Med mindre noe vik­tig skul­le skje.

4 kommentarer til «MDG forts.»

  1. Rødt er et marx­is­tisk par­ti. Det kun­ne ikke fal­le meg inn å stem­me på et marx­is­tisk par­ti fle­re gan­ger enn jeg dess­ver­re al­le­re­de har gjort, på tross av at det fin­nes man­ge hyg­ge­li­ge folk i par­ti­et som ten­ker mye bra om miljø, og på tross av at fle­re go­de ven­ner lar seg over­be­vi­se ;).

    Deres en­øy­de imperialisme-kritikk, tendens til å re­du­se­re alt til klasse­kamp og klasse­ana­ly­se, og tendens til å set­te al­le kon­flik­ter inn i ak­ku­rat det sam­me ram­me­ver­ket hjel­per ikke på. At ung­doms­or­ga­ni­sa­sjo­nens støt­ter mao­is­ter i Nepal og PFLP i Palestina (en or­ga­ni­sa­sjon som har gjen­nom­ført selv­mor­dan­grep mot si­vi­le is­rae­le­re) gjør meg ikke ak­ku­rat mindre sik­ker. Og jeg le­ver hel­ler med – for å sva­re på Virrvarrs kom­men­tar – at mitt eget par­ti har et noe tul­le­te punkt om tråd­løst bred­bånd enn jeg le­ver med et par­ti som sta­dig er do­mi­nert av AKP-ere.

    Fuglene skal vi­te at det er andre ting jeg er uenig med par­ti­et mitt om, også: det skul­le da ba­re mang­le!

    SV er et venstre-sosialdemokratisk par­ti, med en ty­de­lig so­sia­lis­tisk og til dels marx­is­tisk venstre­si­de. Skole og fa­mile­po­li­tik­ken er sym­pto­mer på hva jeg fin­ner pro­ble­ma­tisk med SV: Partiet fø­rer dess­uten en fri­skole­fiendt­lig po­li­tikk, både i teori og i prak­sis, vil av­skaf­fe kon­tant­støt­ten, og vil at barn skal til­brin­ge en­da mer av ti­den sin på sko­len (hel­dags­sko­le). SV har også snak­ket om ob­li­ga­to­risk før­sko­le, og står der­med for in­sti­tu­sjo­na­li­se­ring av en ty­pe jeg ikke kan slut­te opp om (jfr. kon­tras­ten til auto­no­mi).

    Som du selv på­pe­ker har SV også of­ret miljø­sa­ken til for­del for andre sa­ker. Som jeg tid­li­ge­re har skre­vet må al­le par­ti­er spi­se ka­me­ler, det vil­le også MDG måt­te ha gjort i en til­sva­ren­de po­si­sjon (Rødt også, men jeg har ikke sett dem inn­røm­me det). Forskjellen er at SVs hjerte­sak i for­ri­ge peri­ode har vært blant an­net barne­hager, mens MDGs hjerte­sak vil­le ha vært miljø. Du les­te rett: Vi vil­le ha of­ret barne­hage­sats­nin­gen, der­som det var det som måt­te til for å brem­se Arbeiderpartiet.

    Så spørs det hvor man spi­ser dro­me­da­rer først, hvor man er mindre kom­pro­missvil­lig, og hvor man er mer kom­pro­miss­løs. Og ikke minst: hvor­dan man kom­mu­ni­se­rer til vel­ger­ne si­ne hva man har fått igjen for å spi­se dro­me­da­rer.

    Til slutt: Venstre er et høyre­li­be­ralt par­ti. Selv om jeg har stor sym­pa­ti for fle­re av par­ti­ets valg­kamp­sa­ker er det et par­ti som står for en høyre­ori­en­tert øko­no­misk po­li­tikk, og som har søkt re­gje­rings­sam­ar­beid med Høyre og hatt guts til å kal­le det en sen­trums­re­gje­ring. Da sier jeg takk, men nei takk, på tross av at par­ti­et har man­ge sym­pa­tis­ke men­nesker med go­de me­nin­ger om både miljø, fair tra­de, små­be­drif­ter og andre ting. Og på tross av at Lars Sponheim er (el­ler var) en av lan­dets mest sym­pa­tis­ke riks­po­li­ti­ke­re får meg ikke til å stem­me til høyre.

    Jeg har for øv­rig ikke sagt at SV el­ler Rødt lig­ger helt ute i stats­spis­sen av van Parijs tri­an­gel, men at de lig­ger i den ret­nin­gen, og Rødt lengst ute. Jeg har hel­ler ikke sagt at in­gen andre par­ti­er trek­ker i ret­ning autonomi-aksen; det gjør f.eks. Venstre, men jeg har sagt at jeg me­ner MDG trek­ker leng­re i den ret­nin­gen, til tross for at vi øns­ker en blan­dings­øko­no­mi med stat­li­ge ram­mer (til liks med Arbeiderpartiet og SV, el­ler for den del med Høyre og Frp, Demokratene, Kystpartiet og stort sett al­le andre i norsk po­li­tikk – med unn­tak av Rødt og Det Liberale Folkeparti).

    Jeg er med i MDG for­di jeg me­ner Norge tren­ger et venstre­li­be­ralt, grønt par­ti, og for­di jeg er til­hen­ger av venstre­li­be­ral grønn ideo­lo­gi – og ikke til­hen­ger av Venstres rik­tig­nok sen­trums­næ­re høyre­li­be­ra­lis­me el­ler SV og Rødts so­sia­lis­me. I til­legg me­ner jeg at MDG tar opp en del vik­ti­ge dis­ku­sjo­ner som el­lers for­svin­ner i norsk po­li­tikk.

    Å kut­te ar­beids­gi­ver­av­gif­ten er for øv­rig kna­ppe­st et mar­gi­nalt spørs­mål – sær­lig ikke for små­be­drif­ter, og selv ikke om vi vil dra inn en del av det via økt sel­skaps­skatt. Denne skatten for å an­set­te folk ut­gjør en gans­ke so­lid del av Statens sam­le­de skatte­inn­tek­ter, 110 mil­li­ar­der i 2007. Det sy­nes ikke MDG at den bur­de gjø­re; og fore­slår der­med en be­ty­de­lig skatte­po­li­tisk om­leg­ging.

    Ha det fint i pappa­per­men.

  2. Når MDG sett i gong å ta­le om at dei re­pre­sen­te­rer ein unik pol osv. så er det ber­re å seie at:
    -Sjølvsagt er det meir enn ein di­men­sjon i po­li­tik­ken. Ulike syn på for­skjel­li­ge sa­ker kan kom­bi­ne­rast gans­ke fritt med ein an­nan, sjølv om ein del kan grup­pe­rast i sek­ker som øko­no­misk po­li­tikk, miljø­po­li­tikk m.m. Det er jo ein grunn til at det er sju par­ti på Stortinget og ikkje ber­re to-tre.
    -Alle par­tia vil nok hev­da at dei re­pre­sen­te­rer ein «pol», no­ko unikt osv. Eg kan ikkje sjå at MDG gjer det, i no­kon stør­re grad en til dø­mes KrF, Senterpartiet, Venstre, Frp el­ler SV. Eller andre små­par­ti, som Pensjonistpartiet, Kystpartiet og al­le dei andre.
    -MDG re­pre­sen­te­rer sjølv­sagt yt­ter­punk­tet på ein ak­se, el­ler ein pol om du vil, i miljø­spørs­mål. Men kva syn ein måt­te ha på dei uli­ke sa­ke­ne der, heng kna­pt nok ihop med no­kon spe­si­ell «auto­nom» po­si­sjon.

    Men er det no­ko det fak­tisk er meir enn nok av i Noreg så er det fak­tisk venstre­li­be­ra­lis­me. Venstresida, ser­leg SV, er jamt over blitt alt­for opp­tek­ne av å gje­re seg fi­ne for kul­tur­eli­ten. Samstundes har støt­ta i ar­bei­dar­klas­sa minka kraf­tig, med­an ser­leg Frp har styrkt seg. Venstreliberal inn­vand­rings­li­be­ra­lis­me, miljø­fun­da­men­ta­lis­me o.l gjer det ber­re vans­ke­le­ga­re å byg­gje opp venstre­sida att.

    Det er for­res­ten litt rart det at MDG plut­se­leg skal ve­re så «sen­trums­ori­en­ter­te» og slikt. Partiet had­de fel­les­lis­te med RV til fyl­kes­tings­vala, og be­stod av gam­le SF/SV-veteranar som Kjell Landmark og Birte Simonsen. Så eg har i grun­nen opp­fat­ta det slik at par­ti­et er et godt styk­ke til venstre, kan hen­de ein stad mel­lom SV og RV.

    Elles er det in­gen tvil om at det er in­gen andre par­ti som er like opp­tek­ne av miljø­vern som det MDG er. Men den slags miljø­fun­da­men­ta­lis­me er ikkje så po­pu­lært, så det er kan­skje ein grunn til par­ti­et ber­re fekk 0,3% opp­slut­nad. Dei par­tia som fo­ku­ser­te mes­te på miljø­spørs­mål, SV og Venstre, gjekk mest til­bake. SV har no kjørt på med miljø­vern i to val­kam­par på rad, med like dår­leg re­sul­tat kvar gong. Kan dei ikkje snart inn­sjå at det ikkje er den slags som fen­gjer vel­ja­ra­ne?

  3. Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Sosialistisk Venstreparti (jeg ute­la­ter Rødt, da for­skjel­len bur­de væ­re ri­me­lig åpen­bar) har for­skjel­lig ideo­lo­gisk grunn­syn, på lik lin­je med de­res søs­ter­par­ti­er i Sverige: hhv. Miljöpartiet De Gröna, Folkpartiet og Vänstern.

    Det sam­me for­hol­det fin­ner man i en rek­ke euro­pe­is­ke land. Det er ikke slik at andre par­ti­er ikke har miljø­vern på agen­da­en, ver­ken i Norge el­ler andre land – og hel­dig­vis for det! Også VLD, Venstres søs­ter­par­ti i Flandern, snak­ker om miljø­sa­ker – ikke minst par­ti­ets mer venstre­ori­en­ter­te. Det gjør dem ikke -grønne-.

    Sosialistisk Venstreparti er hel­ler ikke et grønt par­ti. Og på tross av en del UV-aktivisters for­søk på åtti­tal­let er ikke Venstre et par­ti ba­sert på grønn po­li­tisk tenk­ning, selv om de har en hyg­ge­lig far­ge i parti­lo­go­en.

    Indregard ser ut til å me­ne at det å ha miljø­vern som hjerte­sak i seg selv bur­de få oss til å vel­ge et av fle­re par­ti­er vi ikke er eni­ge med. Men selv om miljø­vern er hjerte­sak, så drei­er grønn po­li­tikk selv­sagt om mye mer, og vi har et hel­het­lig po­li­tisk pro­gram – ak­ku­rat som andre grøn­ne par­ti­er rund­tom i Europa.

    Det jeg har gjort re­de for er ikke an­net enn at de miljø­po­li­tis­ke ka­me­le­ne er de al­ler, al­ler sis­te dro­me­da­re­ne vi vil­le ha spist om vi satt i re­gje­ring (en miljø­dro­me­dar som seis­mikk­skyt­ning i Lofoten er for oss full­sten­dig og kom­plett uspi­se­lig).

    At det skul­le væ­re et ar­gu­ment for at jeg bur­de sat­se på SV el­ler Venstre i ste­det er bent fram me­ning­løst. Ingen av dis­se par­ti­ene har – slik jeg ser det – for al­vor ut­ford­ret olje­pa­ra­dig­met i norsk po­li­tikk (de som er in­ter­es­sert kan gjer­ne stu­de­re stem­me­giv­nin­gen de­res i Stortinget, både når de var i po­si­sjon og op­po­si­sjon). Begge dis­se par­ti­ene stem­te tid­li­ge­re i år for fort­satt kull­ut­vin­ning på Svalbard, Stortinget var fak­tisk en­stem­mig.

    SV har også hjerte­sa­ker; bur­de SV-ere egent­lig stem­me på et an­net par­ti hvis det var stør­re og had­de kjørt frem f.eks. en skole­po­li­tikk som lig­net SVs, selv om det andre par­ti­et had­de et an­net ideo­lo­gisk grunn­syn? Burde Venstre-folk stem­me Høyre for­di de er enig i mye av næ­rings­po­li­tik­ken, selv om de er gans­ke grunn­leg­gen­de ueni­ge på andre om­rå­der (blant an­net når det gjel­der en­kelte, vik­ti­ge miljø­sa­ker)?

    Jeg er ihvert­fall glad for at vi har mang­fold i norsk po­li­tikk.

    MDG står for grønn po­li­tikk, og på grønn po­li­tikk gikk vi frem i et valg som mer enn kan­skje noen gang har vært de­fi­nert av blokk­po­li­tikk og av Ap mot Frp, og gjor­de vårt be­ste stor­tings­valg noen gang i en rek­ke fyl­ker, in­klu­dert i ho­ved­sta­den. Vi ble ikke sto­re den­ne gan­gen hel­ler (og vi er nøk­ter­ne nok til at vi ikke ak­ku­rat ble sjok­kert over det), men det­te miljø­par­ti­et gikk alt­så frem; og jeg tror vi kom­mer til å fort­set­te å gå frem ved lokal- og fyl­kes­val­get om to år, for­di jeg er over­be­vist om at grønn po­li­tikk har like stort po­ten­sia­le i Norge som i andre euro­pe­is­ke land.

    Jeg vil ihvert­fall fort­set­te å ar­bei­de for det jeg tror på; noe som in­ne­bæ­rer at jeg også job­ber med miljø­sa­ken i helt andre fora enn parti­po­li­tisk, ak­ku­rat som jeg også er med­lem av or­ga­ni­sa­sjo­ner som er opp­tatt av det sam­me som jeg er opp­tatt av på andre om­rå­der.

    Når det gjel­der MDGs tid­li­ge­re valg­sam­ar­beid med andre par­ti­er (vi har for øv­rig også hatt liste­sam­ar­beid med Senterpartiet, og på lo­kal­plan har MDG-ere blitt valgt inn for Venstre) kan ikke jeg sva­re på det­te. Jeg er, som de fles­te med­lem­me­ne i par­ti­et, gans­ke fersk med­lem; og min tid­li­ge­re parti­po­li­tis­ke er­fa­ring kom­mer fra ung­doms­po­li­tikk i par­ti­er jeg ikke de­ler grunn­syn med i dag – og egent­lig ikke den gang hel­ler. Dessuten har jeg er­fa­ring fra po­li­tisk ar­beid i det bel­gis­ke par­ti­et Groen!

    Jeg var føl­ge­lig ikke med å av­gjø­re at dis­se liste­sam­ar­bei­de­ne var noe å sat­se på, og jeg vil­le ha mest de­fi­ni­tivt stemt imot et slik sam­ar­beid med Rødt – det vil­le fak­tisk ikke fal­le meg inn å støt­te det­te.

    At MDG nå er mer sen­trums­ori­en­tert enn tid­li­ge­re er mu­lig; kan­skje par­ti­et har blitt mer sen­trums­ori­en­tert, kan­skje vår po­li­tikk ikke er sta­ti­sk?

    KrF-ere, sen­ter­par­tis­ter osv. vil selv­sagt også me­ne at det par­ti­et de har valgt er det par­ti­et som lig­ger dem nær­mest (får man tro), og vil frem­he­ve det de me­ner er spe­si­elt for de­res po­li­tis­ke syn. Jeg har skre­vet om noe av det som står sen­tralt i grønn po­li­tisk tenk­ning, og brukt noen av de man­ge ak­se­ne som fin­nes i po­li­tik­ken for å il­lust­re­re hva jeg me­ner med det. Jeg inn­bil­te meg fak­tisk at det vil­le væ­re klar­gjø­ren­de i for­hold til hvor par­ti­et står.

    Men for­skjel­len er vel at få an­gri­per KrF-ere for å væ­re KrF-ere (bort­sett fra Carl I. Hagen, som fle­re gan­ger har yt­ret øns­ke om en de facto to­parti­struk­tur). KrF blir i ste­det kri­ti­sert på grunn­lag av po­li­tik­ken de står for el­ler fø­rer. Hvis vi kun­ne bli kri­ti­sert for inn­hol­det av vår grøn­ne po­li­tikk iste­den­for for at vi ikke er so­sia­lis­ter og ikke høyre­li­be­ra­lis­ter, ja; så vil­le det vært me­get mer in­ter­es­sant.

    Når det gjel­der Indregards vur­de­ring av vår øko­no­mis­ke po­li­tikk som ikke-liberal, ja, så skal jeg sva­re grun­di­ge­re på min egen blogg når jeg har an­led­ning.

    Akkurat nå er jeg ned­dyn­get i lønns­ar­beid, og har be­hov for en bitte­li­ten valg­kamp­fe­rie før valg­kam­pen 2011 star­ter. Den blir ikke lang ;).

Legg gjerne igjen en kommentar!