Mysteriet De Grønne

Denne valg­kam­pen har vist oss litt mer av Miljøpartiet De Grønne. I skole­val­get har de opp­nådd 1.2 % na­sjo­nalt. Samtidig er det he­vet over en­hver tvil at par­ti­et er mile­vis unna noe man­dat på Stortinget. Strategien til par­ti­et fø­rer der­for på kort sikt til at de kan­ni­ba­li­se­rer vel­ge­re fra de øv­ri­ge par­ti­ene som har en pro­gres­siv miljø­po­li­tikk: SV, Venstre og Rødt. Jeg har vel­dig vans­ke­lig for å for­stå den stra­te­gis­ke be­grun­nel­sen bak, men jeg måt­te sam­ti­dig inn­røm­me at jeg ald­ri har lest MDGs pro­gram. Kanskje de had­de en mas­se spen­nen­de løs­nin­ger og ana­ly­ser som in­gen andre par­ti­er har?

Svaret er skuf­fen­de nært nei. Partiets prin­sippro­gram er en pa­ra­de av av­snitt jeg er helt enig i, men det skyl­des ikke at de er in­tet­si­gen­de. Det skyl­des at de er plas­sert langt til venstre i po­li­tik­ken, noe som selv­sagt er helt nød­ven­dig der­som man vil fø­re en in­ter­ve­ne­ren­de miljø­po­li­tikk som også gri­per inn i for­bruks­mønst­re og ut­dan­ning og me­ner at det av­hen­ger av fol­ke­lig po­li­tisk sty­ring på mikro­nivå — alt­så det at folk or­ga­ni­se­rer seg po­li­tisk lo­kalt. Disse prin­sip­pe­ne er kjer­nen i so­sia­lis­men.

Samtidig har par­ti­ene hold­nin­ger på en del ikke-økonomiske og ikke-miljørettede om­rå­der, så­kal­te verdi­spørs­mål. Her plas­se­rer de seg nær den pro­gres­si­ve so­sia­le li­be­ra­lis­men — alt­så for ånds­fri­het, en ak­tiv in­ter­nett­ret­tig­hets­po­li­tikk, økt trygd (og bor­ger­lønn), in­ter­na­sjo­nal so­sial ut­jev­ning, stor skep­sis til mi­li­tæ­re in­ter­ven­sjo­ner, en li­be­ral inn­vand­rings­po­li­tikk. Alt det­te er spen­nen­de og kon­trære me­nin­ger i den nors­ke po­li­tis­ke de­bat­ten — bort­sett fra at det er blå­ko­pi av tre andre par­ti­ers stand­punk­ter: Venstre, SV, Rødt.i Denne de­len av po­li­tik­ken fun­ge­rer der­imot som en klar av­stands­ta­ken til KrF, det skal de ha.

Jeg stil­te spørs­må­let på Twitter: Hva er det som skil­ler MDGs pro­gram fra de etab­ler­te venstre­par­ti­ene? Jeg fikk svar fra @beaterast: «Nei til pri­vat­sko­ler. Nei til en viss grad av pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse. Lange skole­da­ger. Alle skal i barne­hage». Dette kal­ler MDG et fo­kus på per­son­lig fri­het, selv om de fles­te men­nesker egent­lig kon­no­te­rer per­son­lig fri­het med fri­het til for­bruk (som MDG er mot) og øko­no­mis­ke fri­he­ter (der MDG ikke skil­ler seg fra de andre venstre­par­ti­ene).  Men al­le dis­se sa­ke­ne er elen­di­ge ek­semp­ler på «per­son­lig fri­het».ii

I tre av sa­ke­ne hand­ler det om en kom­pli­sert av­vei­ing mel­lom for­eldres ret­tig­he­ter og bar­nas ret­tig­he­ter, el­ler for å si det på en an­nen må­te: for­eld­re­nes rett til å be­gren­se bar­nas mu­lig­he­ter i frem­ti­den. Hva som er ba­lanse­punk­tet mel­lom for­eld­re­nes rett til å be­stem­me og bar­nas rett til å få si­ne mu­lig­he­ter rea­li­sert lar seg ikke av­gjø­re av å er­klæ­re den ene par­tens rett som «fri­het».

I den sis­te — pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse — er de andre venstre­par­ti­enes po­eng at pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse­ve­se­net vil væ­re en for­sky­ving av fri­het fra fat­ti­ge til ri­ke, men gitt et kon­stant an­tall le­ger vil det ikke med­fø­re mer be­hand­ling av pa­si­en­ter. Hvilken fri­het er det å sø­ke etter?

MDG ser på seg selv som et li­be­ra­lis­tisk par­ti, men de rede­gjør godt i sitt eget pro­gram for li­be­ra­lis­mens be­grens­nin­ger. Den li­be­ra­lis­men som det her re­fe­re­res til etab­le­rer et sett med fel­les gren­ser og mål­set­tin­ger for po­li­tikk som Venstre, Rødt, SV og MDG de­ler. Den kan ikke gi svar på al­le po­li­tik­kens prio­ri­te­rings­spørs­mål og av­vei­in­ger.

Derfor er MDG for meg en gå­te. Holdningene de re­pre­sen­te­rer er al­le­re­de re­pre­sen­tert, og det blir lik­som ikke helt en ni­sje at par­ti­et vil be­hol­de kon­tant­støt­ta noen år len­ger enn SV og Rødt. Effekten av ar­bei­det de­res blir å re­du­se­re opp­slut­nin­gen til par­ti­er som fak­tisk har sjans å kom­me i po­si­sjon. Hvordan kan det­te væ­re mer for­nuf­tig tids­bruk enn å på­vir­ke di­rek­te gjen­nom den or­di­næ­re miljø­be­ve­gel­sen?

Fotnoter

  1. Og her inn­ven­der MDGs folk selv­sagt at Rødt og SV ikke er for bor­ger­lønn. Det er nok rik­tig, men det er ikke helt en­kelt å se den sto­re for­skjel­len på det­te og Rødt og SVs pri­mær­stand­punk­ter knyt­tet til mas­siv opp­ska­le­ring av so­sial­hjel­pen. []
  2. Og la meg få til­føye at par­ti­et går leng­re enn noen andre i å be­gren­se per­son­lig fri­het på andre om­rå­der: de vil for­by short­salg av ak­sjer, yt­ter­li­ge­re styr­ke ar­beids­miljø­lo­ven, kjønns­kvo­te­re og lønns­ut­jev­ne, be­gren­se om­rå­der som pri­va­te sel­ska­per skal få lov å vir­ke på, for­by bru­s­auto­ma­ter på sko­ler, for­by salg av nye ben­sin­bi­ler, for­by for­søks­dyr og un­der­mi­ne­re opp­havs­retts­lov­giv­nin­gen. For all del — jeg er ikke nød­ven­dig­vis uenig — men det­te er ikke pro­grampunk­ter for et par­ti der «per­son­lig fri­het» er lede­stjer­nen i ett og all­ting. []

19 kommentarer til «Mysteriet De Grønne»

  1. Du sier at MDG spi­ser av de andre par­ti­ene… Men da glem­mer du det his­to­ris­ke i at det var MDG som sat­te miljø­spørs­mål på agen­da­en, og gjor­de det for­holds­vis bra på slut­ten av 80-tallet. I det SV og V tok opp sta­fett­pin­nen mis­tet MDG de fles­te vel­ger­ne si­ne, og har vært et knøtte­par­ti inn­till det sis­te året.

    Men det som skjer nå er vel at man­ge av oss inn­ser at V og SV ikke le­ve­rer miljø­po­li­tikk slik vi øns­ker oss, selv om det står i pro­gram­met. Rødt sin po­li­tikk på det pla­net kjen­ner jeg for li­te til i prak­sis.

    At du ikke opp­le­ver kon­tant­støt­te og det andre jeg nev­ner som spe­si­elt vik­tig når det kom­mer til per­son­lig fri­het er greit – men si­den jeg er uenig, så øns­ker jeg meg da også et par­ti som er enig med meg på sli­ke ting – og det er ikke SV el­ler Rødt.

    Men for­øv­rig kun­ne jeg godt ten­ke meg en re­gjer­ning som be­stør av bla V, SV og MDG, for­di al­le har sa­ker som lig­ger meg på hjer­tet. Men MDG går leng­re enn de andre, og de kom­bi­ne­rer det jeg liker med V med det jeg liker med SV. Og drop­per det som gjør at jeg ikke kan vel­ge dem.

    Du sier på twit­ter at det­te hand­ler om å spar­ke de som al­le­re­de lig­ger ne­de. Jeg er usik­ker på hva du me­ner, me­ner du at du med den­ne pos­ten spar­ker på MDG, at MDG spar­ker på SV, V og Rødt, el­ler at MDG spar­ker på folk i sam­fun­net som lig­ger ne­de?

    Det sis­te er jeg vel­dig uenig i, og jeg sy­nes jo også det er rart at du kan me­ne noe slikt, sam­ti­dig som du på­står at vi lig­ger så tett på SV at vi så og si er iden­tis­ke?

    1. Det sis­te først: Det fø­les ikke helt bra å gå løs på en mini­grup­pe­ring som MDG, der­av spar­ke de som lig­ger ne­de. Men jeg tror de­re tje­ner på å bli tatt på al­vor. For å opp­kla­re me­ner jeg alt­så at det er jeg som spar­ker.

      Argumentene di­ne er for­ståe­li­ge, men sta­dig etter min me­ning util­strek­ke­li­ge. At SV og Venstre ikke le­ve­rer skyl­des vel i like stor grad at de mang­ler opp­slut­ning som at de mang­ler øns­ket? Og MDG er med på å re­du­se­re opp­slut­nin­gen (dog mar­gi­nalt).

      Det er selv­sagt fint hvis du me­ner MDG ut­gjør nøy­ak­tig det set­tet av sa­ker som du støt­ter, men hvis det skul­le væ­re lede­stjer­nen i det po­li­tis­ke mil­jø­et vil­le vi hatt ca. en mil­lion par­ti­er. Kontantstøtte ver­sus økt barne­trygd og økt so­sial­hjelp (Rødts po­li­tikk) er en tem­me­lig mi­ni­mal dif­fe­ran­se — det er ikke det at den ikke ek­sis­te­rer, men at det vir­ker helt utro­lig for meg at noen me­ner det­te spørs­må­let er så vik­tig at det for­tje­ner et eget par­ti, som att­på­til med­fø­rer re­du­sert opp­slut­ning rundt par­ti­ene som me­ner til­sva­ren­de ting.

      Men du har sik­kert rett i at miljø­par­ti­et har ene­an­sva­ret for at miljø kom inn på pro­gram­met til de etab­ler­te par­ti­ene. Det kan imid­ler­tid ikke væ­re en evig ek­sis­tens­be­ret­ti­gel­se.

  2. Kanksje du skul­le le­se parti­pro­gram­me­ne litt grun­di­ge­re. MDG er det nors­ke skud­det på det in­te­ran­sjo­na­le tre­et av grøn­ne par­ti­er. Vi er nok kan­skje ven­ster­ori­en­ter­te men de­fi­ni­tivt ikke so­sia­lis­tis­ke. Vi har en me­re kon­se­kvent, yt­ter­lig­gå­en­de om du vil, grønn agen­da enn f.eks. Venstre og SV og in­gen av de lum­re bin­din­ge­ne til auto­ri­tæ­re ideo­lo­gi­er som skjem­mer Rødt.

    Hvem andre enn MDG går f. eks. inn for å stan­se norsk olje­ut­vin­ning og av­vi­se økt dis­po­ni­bel real­inn­tekt som po­li­tisk mål­set­ting?

    1. For å sva­re på det sis­te går vel Rødt inn for beg­ge dis­se tin­ge­ne?

      Lese parti­pro­gram­me­ne grun­di­ge­re? Jeg bruk­te kvel­den i går på å le­se he­le ar­beids­pro­gram­met og prin­sippro­gram­met de­res. Det får da væ­re gren­ser for tersk­ler før jeg skal væ­re me­nings­be­ret­ti­ga.

      Jeg me­ner alt­så ikke at po­li­tik­ken de­res er på try­net; som sagt støt­ter jeg meste­par­ten. Derfor syns jeg det er rart at de­re vel­ger en stra­te­gi der de­re ef­fek­tivt sett re­du­se­rer like­sin­ne­de par­ti­ers inn­fly­tel­se uten å ha noen mu­lig­het til å opp­nå eg­ne re­sul­ta­ter. Jeg ser også at det er for­skjel­ler mel­lom de­re og andre par­ti­ene; men jeg me­ner de er for små til å for­sva­re MDGs stra­te­gis­ke valg.

    2. Neida. Rødt har in­gen ste­der gått inn for å stan­se olje­ut­vin­nig­na i Norge, til tross for slag­or­det «La olja lig­ge». (Rødt er po­li­tis­ke lom­me­ty­ver av første rang og tar ikke fem øre for å opp­tre med falsk fa­sa­de.)

      hel­ler ikke går Rødt inn for stans i norsk for­bruks­vekst.

    3. Fra Rødts prin­sippro­gram:

      «Kontinuerlig vekst i for­bru­ket av ikke-fornybare res­sur­ser og fort­satt rov­drift på fiske­res­sur­ser og jord på glo­balt nivå er en miljø­mes­sig umu­lig­het. Det vil få ka­ta­stro­fa­le kon­se­kven­ser der­som al­le land i ver­den kom­mer opp på de ri­ke lan­de­nes nivå i res­surs­for­bruk. For Rødt er det uak­sep­ta­belt at vi skal ha et pri­vi­le­gert for­bruks­nivå i Norge, mens det­te skal nek­tes folk i India. Derfor må både vårt for­bruk av ikke-fornybare res­sur­ser og vår an­del av bru­ken av de bio­lo­gis­ke res­sur­se­ne ned»

      Fra de­res pro­gram for en fos­sil­fri frem­tid:

      «Rødt øns­ker å stan­se all ny­ut­byg­ging av olje- og gass­res­sur­ser i Norge. Rødt me­ner at klima­trus­se­len må tas på al­vor, og at al­le kutt i nors­ke ut­slipp må tas i Norge.»

      Men du me­ner selv­sagt at de ly­ver. Jeg vet ikke helt hvor­dan du skal må­le hvor­vidt Rødt føl­ger løf­te­ne si­ne el­ler ikke, all den tid de ald­ri har hatt makt.

    4. Det er en vik­tig grads­for­skjell mel­lom å stan­se olje­ut­vin­ning og å stan­se ut­vik­ling av nye felt

      Det er også en til­sva­ren­de for­skjell på å er­kjen­ne at veks­ten en el­ler an­nen gang må stan­se og å gå inn for å stan­se nå.

  3. En av ho­ved­grun­ne­ne til at jeg stem­mer grønt er at MDG ald­ri, over­ho­det, vil spil­le miljø­po­li­tikk ut­over side­lin­jen i møte med real­po­li­tis­ke hen­syn. Det kan man ikke si om SV, og spe­si­elt ikke om Rødt. Uansett hvil­ken re­gje­rin­gen vi får etter val­get, blir det ga­ran­tert åp­net for økt olje­ut­vin­ning i nord, og det vil bli lagt press for vi­dere le­ting nord­over mot Svalbard, jmf Oljeindustriens lands­for­enings ut­tal­te mål­sett­nin­ger . Med MDG i re­gje­ring, vil­le det i hvert­fall vært en re­ell stem­me mot sli­ke, og lig­nen­de, over­grep.

    En an­nen ting som også, for min del, ta­ler mot å stem­me på SV el­ler Rødt og å ar­bei­de for miljø­po­li­tikk gjen­nom den «or­di­næ­re miljø­be­ve­gel­sen» er føl­gen­de. Jeg del­tok på et fore­drag, i re­gi av Fremtiden i Våre Hender, hvor Steinar Lem holdt et glim­ren­de fore­drag om miljø­po­li­tikk. I etter­kant av fore­dra­get spur­te jeg ham om hvor­for ikke FIVH ar­bei­det for å dan­ne en po­li­tisk fløy, el­ler ak­tivt støt­te et miljø­par­ti som MDG. Han svar­te at det vil­le øde­leg­ge FIVH, etter­som med­lem­me­nes po­li­tis­ke pre­fe­ran­ser var vidt for­skjel­li­ge. Greit nok, men det sier, for min del, litt for mye om den dob­belt­mo­ra­len som ek­sis­te­rer i miljø­be­ve­gel­sen. Miljøaktivisme er sjar­me­ren­de sta­tus­ak­ti­vi­tet, men når det vir­ke­lig gjel­der så går man for tryg­ge, kon­for­me løs­nin­ger. Dette er SV et for­bil­led­lig ek­sem­pel på. Så kan man selv­sagt inn­ven­de at de lil­le de får til er verdt ka­me­le­ne de svel­ger, men NEI, det er ikke det. Det er util­gi­ve­lig at de gang på gang bøy­er nak­ken for APs olje­abi­sjo­ner. Det er det­te frem­ti­dens po­li­tikk bør hand­le om, og når det gjel­der miljø er MDG en usam­men­lign­bar ener.

    1. Men med SV, V el­ler Rødt i re­gje­ring blir det også en stem­me mot ut­vin­ning i LoVe, og sann­syn­lig­vis også len­ger nord.

      Det sis­te av­snit­tet ditt me­ner jeg er vel­dig av­slø­ren­de. Jeg ve­gret meg for å skri­ve det inn i ar­tik­ke­len, men det må væ­re grunn til å stil­le spørs­må­let: Er MDG en «con­ve­ni­ent excu­se» for folk som øns­ker å frem­stå som miljø­be­vis­ste, men vil unn­gå de re­el­le prio­ri­te­rin­ge­ne og di­lem­ma­ene man opp­le­ver i par­ti­er som har et bre­de­re sam­funns­en­ga­sje­ment? Sett at MDG satt i SVs po­si­sjon på Stortinget og Regjeringen. Hva vil­le de­re kon­kret ha gjort an­ner­le­des?

    2. Jeg er ikke ak­tiv i MDG, så ak­ku­rat hva de kon­kret vil­le gjort an­ner­le­des enn SV får de sva­re på. Jeg tror nok li­ke­vell gans­ke sik­kert at de vil­le gått av på spørs­må­let om olje­ut­vin­ning. Og her lig­ger noe av kjer­nen i for­skjel­len på SV, Rødt og andre som fron­ter miljø­po­li­tikk i for­hold til MDG. Hos MDG, slik jeg for­står po­li­tik­ken, er he­le pro­gram­met de­res bygd opp rundt miljø­po­li­tikk. Går man på kom­pro­miss med den, er alt det andre ir­re­le­vant. Det er vel også der­for SV, Rødt og andre så gjer­ne kan of­re mil­jø­et uten at det får noen al­vor­li­ge kon­se­kven­ser for den øv­ri­ge po­li­tik­ken.

      Når det gjel­der miljø­po­li­tikk som ali­bi, så tror jeg du snur litt for mye på hva jeg men­te. Det er nett­opp det å væ­re med­lem i den or­di­næ­re miljø­be­ve­gel­sen som er en «con­ve­ni­ent excu­se» for at man stem­mer alt an­net enn grønt i val­get. Er man med­lem i f. eks FIVH og ikke stem­mer på et par­ti hvor mil­jø­et er plattform/utgangspunktet for real­po­li­tik­ken, hvor man uten blyg­sel of­rer miljø­hen­syn for andre hen­syn, så er man etter mitt syn ikke sær­lig kon­se­kvent i si­ne hold­nin­ger. Itillegg kan man jo spør­re seg hvor mye det nyt­ter å ha en slik schi­zo­fren hold­ning, miljø­be­ve­gel­sen er for frak­sjo­nert til at den kan stå imot APs olje­po­li­tikk, og med SV som støtte­spil­ler blir APs po­li­tikk gjen­om­ført.

      Når det er sagt, så er vel også det­te en av grun­ne­ne til at MDG ald­ri vil bli et sær­lig stort par­ti, for jo stør­re man er jo fle­re kom­pro­mis­ser må man inn­gå, selv­sagt.

    3. Hvor lig­ger det he­rois­ke i å gå ut av re­gje­rin­gen? På hvil­ken må­te vil­le det for­hindre miljø­skan­da­le­ne?

      Det er det­te jeg me­ner med at MDG fort blir en con­ve­ni­ent excu­se. I ste­det for å fak­tisk gå inn på de re­el­le di­lem­ma­ene man står over­for po­li­tisk, ikler man seg en drakt der man sier at man «all­tid vil stå på mil­jø­ets side». Men hva be­tyr egent­lig det? Totalforbud mot bil- og fly­tra­fikk? Hvor mye re­duk­sjon i pro­duk­sjo­nen av mat vil man ak­sep­te­re? Det er ikke noe ko­he­rent stand­punkt å hev­de at man er over­le­gen andre par­ti­er for­di man har et prin­sipp som kan le­de i ett og all­ting, all den tid det­te prin­sip­pet ikke har en en-til-en-map­ping til fak­tis­ke be­slut­nin­ger i vir­ke­li­ge spørs­mål.

      Jeg er på in­gen må­te mot ut­vik­ling av ideal­sam­funn og ideo­lo­gisk tenk­ning. Jeg me­ner ba­re at det ikke har noe i et par­ti å gjø­re.

    4. Vel, jeg tror ikke at miljø­skan­da­le­ne vil bli for­hindret om MDG had­de hatt mu­lig­het til å kom­me i re­gje­ring, men de blir hel­ler ikke for­hindret med Rødt el­ler SV i re­gje­ring. Men i mot­set­ning til Rødt og SV vil­le man ikke le­gi­ti­mert en AP-dominert re­gje­ring hvor miljø­kam­pen bru­kes som ali­bi for fort­satt øko­no­misk vekst. Dersom et par­ti vel­ger å gå på f. eks spørs­må­let om olje­ut­vin­ning i nord, så gir det et sær­de­les sterkt bud­skap, til­sva­ren­de vil et par­ti som vel­ger å bli sit­ten­de sen­de et bud­skap om at spørs­må­let om oljeutvinning(drivstoff i den ka­pi­ta­lis­tis­ke øko­no­mi og et sterkt sym­bol på vest­lig ideo­lo­gi) er se­kun­dært. For all del, man kan gjer­ne si at man da får mu­lig­he­ten til å ar­bei­de for for­ny­bar energi, men det­te er kos­me­tikk som yt­ter­li­ge­re for­ster­ker po­en­get mitt.

      Konkrete ek­semp­ler på miljø­po­li­tikk over­la­ter jeg til MDG, men for min del hand­ler det om å be­ve­ge seg langs be­gre­per som f. eks øko­lo­gisk fot­av­trykk, en re­ell null-utslippspolitikk, im­port­for­bud av soyabønner(hovedingrediensen i kraft­for) fra land med regn­skog, om­leg­ging til «grønn» øko­no­mi, vekst­nøy­tra­li­tet kan­skje også neg­a­tiv vekst.

      Du skri­ver at du er i mot at par­ti­er skal be­dri­ve ideo­lo­gisk tenk­ning! Hvem skal gjø­re det da? Administratorne, ju­ris­te­ne, øko­no­me­ne, fors­ker­ne el­ler kan­skje media? Da er du på god vei med å ska­pe en ideo­lo­gi om et te­kno­kra­tisk ideal­sam­funn. Jeg er enig i at det ikke er hel­dig at in­sti­tu­sjo­ner som AP og Høyre be­dri­ver selv­bæ­ren­de ideo­lo­gisk tenk­ning, men små­par­ti­er som MDG, Rødt, pen­sjo­nist­par­ti­et og andre kan ikke sam­men­lig­nes med tung­grod­de sys­tem­bæ­re­re.

  4. Miljøspørsmål blei vel sett på dags­or­de­nen i Noreg rundt 1970, og mel­lom andre SV, Venstre og RV tok opp miljø­spørs­mål len­ge før Miljøpartiet Dei Grøne (MDG) blei stif­ta. Så det blir heilt feil å seie at det var MDG som fyrst tok opp sli­ke sa­ker.

    Ellers er jo det at SV el­ler Raudt ikkje ber­re tek om­syn til miljø­vern, men òg andre in­ter­es­ser, ein bra og ikkje eit dår­leg trekk med des­se par­tia. Det er mo­ge­leg at det er vans­ke­leg for miljø­par­tis­tar å skjøn­ne, men det fin­st fak­tisk andre om­syn å ta i til­legg til mil­jø­et. (Industri)Arbeidsplassar til dø­mes (her er ikkje par­tia på til venstre for Arbeidatpartiet go­de nok hel­ler, men det ver­kar som om MDG er ver­re). Dersom MDG vil leg­gje ned den vik­ti­gas­te næ­rin­ga i lan­det på ein augne­blunk, er det eit godt ar­gu­ment for å ikkje støt­te par­ti­et. Raudt vil ialle­fall gje in­du­stri­en no­ko tid til å om­stil­le seg. MDG ver­kar som eit par­ti for idea­lis­tis­ke mid­del­klasse­folk, som er nøgd med å na­ppe no­kre vel­ja­rar ifrå SV og Venstre, men som ikkje er i stand til å ta opp kam­pen mot par­tia på høgre­sida. Eg kan vans­ke­leg skjøn­ne kor­leis dei vil ta opp kam­pen mot Frp med å «av­vi­se økt dis­po­ni­bel real­inn­tekt» for folk flest. MDG stil­ler seg jo her tvert imot fag- og ar­bei­dar­rørsla sin kamp.

    Ein an­nan sak er jo at når MDG-folk kan seie at par­ti­et ald­ri kjem til å kom­pro­mis­se i miljø­spørs­mål, så skul­dast jo det at dei ald­ri har vore i ein po­si­sjon til å gje­re kom­pro­miss. Eg trur nok at grø­ne par­ti i land der dei fak­tisk har hatt re­gje­rings­makt, som til dø­mes Tyskland, har mått kom­pro­mis­se ein heil del. Nå har jo ikkje det naud­syn­leg vore så ga­le, Tyskland har jo trass alt fått eit av dei ster­kas­te venstre­par­tia i Europa.

    1. Du har selv­sagt rett i at det var en grønn bøl­ge i norks po­li­tikk på 1970tallet, da både SF/Sv, Venstre og Senterpartiet lan­ser­te dyp­grøn­ne pro­gram­mer. Særlig Venstre strak­te seg den gan­gen langt un­der in­spi­ra­sjon av Arne Næss, som bl.a. lan­ser­te en tre­po­let po­litkk­mo­dell, der de tre hjør­ne­ne ( el­ler po­le­ne) var hen­holds­vis rødt, blått og grønt.

      NÅ blek­net imid­ler­tid grønn­far­gen i dis­se par­ti­ene etter­hvert, og i 1988 ble det der­for dan­net et me­re ra­di­kalt grønt par­ti. Det kan væ­re verdt å mer­ke seg at Næss var med­lem av Miljøpartiet De Grønne fra det ble dan­net til han dø­de.

      Om vi hol­der oss til teori­en om de tre po­le­ne, så fun­ge­rer den bl.a. slik at et par­ti helt i det grøn­ne hjør­net kan styr­ke de grøn­ne kref­te­ne i he­le fel­tet. SVs ster­ke miljø­valg­kamp i 1989 var åpen­bart sterkt in­flu­ert av at MDG det året sto fram son kon­kur­rent. Manglende gjen­nom­slag i 1989 var en vik­tig år­sak til at par­ti­et ble mar­gi­na­li­sert.

      Der de Grønne har plas­ser i kom­mune­sty­re­ne har de hatt en inn­fly­tel­se stør­re enn an­tal­let man­da­ter skul­le til­si. I Trondheim inn­går MDG med i den sty­ren­de fler­talls­koa­li­sjo­nen, sam­men me AP, SV og SP. Dette sam­ar­bei­det har fung­ret bra, og De grøn­ne har lært seg å sam­ar­bei­de. Partiet som nå he­ter Rødt er der­imot ikke øns­ket i den­ne koa­li­sjo­nen, bl. a. på grunn av mang­len­de bud­sjett­di­si­plin.

      Under årets valg­kamp har Miljøpartiet De grøn­ne stått fram med ny vi­ta­li­tet og mar­kert seg ster­ke­re enn noen gang tid­li­ge­re. Hvor stort ut­slag det­te gir i stem­mer ved mand­gens stor­tings­valg gjen­står å se, men par­ti­et kom­mer åpen­bart til å gå styr­ket ut av den­ne valg­kam­pen og kom­mer ga­ran­tert sterkt til­bake ved lo­kal­val­ge­ne i 2011.

  5. Godt inn­legg. Min ho­ved­ir­ri­ta­sjon ved MDG er sy­net på al­ter­na­tiv medi­sin og strå­ling fra strøm­led­nin­ger. De vil ha stråle­frie om­rå­der osv. Litt for sølv­pa­pir­hatt for meg.

  6. Tilbaketråkk: | indregard.no

Legg gjerne igjen en kommentar!