Synd på Solberg? Stemmen som substitutt!

Erna Solberg har slått Høyre opp på man­tra­et om at de vil sam­ar­bei­de med hvem som helst på den noe ar­bi­trært de­fi­ner­te «bor­ger­li­ge si­den». Jeg er ikke dum­me­re enn at jeg for­står ap­pel­len ved den­ne hold­nin­gen: mens de andre krang­ler, tar Høyre an­svar for å kas­te re­gje­rin­gen. Men jeg for­står sam­ti­dig ikke det real­po­li­tis­ke inn­hol­det i en stem­me på Høyre på det­te grunn­la­get.

Hvis KrF, Venstre, Høyre og FrP sit­ter med fler­tal­let etter 14. sep­tem­ber, blir det end­rin­ger i re­gje­rin­gen. Argument num­mer én for en høyre­ori­en­tert vel­ger ser ut til å væ­re å bli kvitt den rødgrøn­ne re­gje­rin­gen, men det­te kan alt­så ikke gjø­re noe til el­ler fra for val­get mel­lom par­ti­ene på sentrums- og høyre­si­den.

Argument num­mer to kan væ­re at man øns­ker en av par­ti­enes po­li­tikk. To fak­tum knyt­tet til Høyre gjør dem li­te at­trak­ti­ve for vel­ge­re som er opp­tatt av de fak­tis­ke re­sul­ta­te­ne. For det første har de som enes­te par­ti i prak­sis nek­tet å klar­gjø­re hvil­ken po­li­tikk de øns­ker å gjen­nom­fø­re — de vel­ger å prio­ri­te­re re­gje­rings­spørs­må­let for­an po­li­tik­ken. Det andre fak­tum er at all po­li­tik­ken i Høyres pro­gram gjen­fin­nes hos de øv­ri­ge tre par­ti­ene. Det er der­for fris­ten­de for en vel­ger som leg­ger vekt på ar­gu­ment num­mer to å stem­me på det par­ti­et som el­lers iva­re­tar din hjerte­sak.i Stemmer du på Høyre uten å væ­re en av kjerne­vel­ger­ne opp­når du ikke noe mer enn du el­lers vil­le, men du over­la­ter din på­virk­ning av re­gje­rings­pro­gram­met til de andre op­po­si­sjons­par­ti­enes vel­ge­re.

Argument num­mer tre er det ir­ra­sjo­nel­le ar­gu­men­tet: at man øns­ker å be­løn­ne Erna for en god inn­sats. Dette er en­da en må­te å set­te sys­te­met for­an re­sul­ta­te­ne; å set­te vog­na for­an hes­ten; å for­veks­le po­li­tikk med Idol. Det lig­ger ikke i par­la­men­ta­ris­mens grunn­idé at man­da­te­ne skal fun­ge­re som be­løn­ning el­ler straff. De skal væ­re re­pre­sen­tan­ter for fol­kets me­nin­ger. Dessverre me­ner jeg at årets valg­kamp og me­nings­må­lings­ut­vik­ling ty­der på at en av­gjø­ren­de stor del av vel­ger­ne lar seg på­vir­ke av den­ne ty­pen be­grun­nel­ser og per­son­fo­kus.

Fotnoter

  1. For all del kan det­te væ­re Høyre — men frem­gan­gen i det sis­te kan vel vans­ke­lig at­tri­bu­eres til at folk plut­se­lig har blitt mest enig med Høyres po­li­tikk. []

Legg gjerne igjen en kommentar!