Norge: et trygda høl?

I valgkampdebatten og rundt på internett kan man finne påstanden om at den lave ledigheten i Norge ikke teller, fordi vi har så mange trygdede. Dermed «maskeres» arbeidsledighet bort fra statistikken. En annen variant av samme argument er at nordmenn er late og ineffektive slubberter som blir gravide for å slippe å jobbe. Den siste varianten står Kristin Clemet for, og den er forsåvidt allerede godt de‐​bunked.

I realiteten er nordmenn i verdensklasse når det gjelder deltakelse i yrkeslivet. Her er en graf som viser aktivitetsrate, altså antallet økonomisk aktive (folk i arbeid) delt på totalt antall mennesker i aldersgruppa 15+. Dette er selvsagt ingen direkte indikator på uføretrygd, men den sier noe om hvor mange som jobber i forhold til hvor mange som er avhengig av å bli forsørget. Ting som driver opp aktivitetsraten er lav ledighet, lav andel trygdede, høy reell pensjonsalder, lite utdanning i gruppa 15+ og høy andel kvinner i arbeid.1

ilo-ar

Den vanligste innvendingen mot slik statistikk er at den langt på vei kan «forklares» ved lavt eller høyt antall kvinner i arbeid. Nuvel. 91 % av variasjonen i samla aktivitetsrate kan riktignok forklares av variasjonen i kvinners aktivitetsrate. Men kvinners aktivitetsrate samvarierer selvsagt sterkt med den totale aktivitetsraten – de utgjør jo tross alt opp mot halvparten av den økonomisk aktive befolkningen. I og med at aktivitetsraten reflekterer alle forklaringsvariablene sier dette oss lite: det sier oss først og fremst at det som hjelper kvinner i jobb også hjelper menn i jobb.

Vi kan se hvor stor denne effekten er ved å sammenholde menns aktivitetsrater og kvinners aktivitetsrater i ulike land. Som grafen under viser, er denne sammenhengen sterk: halvparten av variasjonen i menns aktivitetsrate kan forklares av kvinners aktivitetsrate (R2=0.48). Den ekstreme uteliggeren nederst i midten er Tyrkia, som har 70 % aktivitetsrate for menn og 24 % for kvinner.

ilo-ar-2

Dermed kan vi med litt sveipende, upresis bruk av statistikk (men ikke upresis) si at norsk utenforskap fra arbeidslivet er svært lavt, også når vi kontrollerer for de kulturelle forskjellene knytta til kjønn. Dette kan også bekreftes på en annen måte: ved å lage den samme grafen som øverst bare for menn. (Jeg mener at dette er en helt useriøs måte å tenke på – at det ikke gjør noe med utenforskap så lenge det gjelder kvinner – men det er altså ment å imøtegå de som tror at nordmenn er mye mer trygda og utenfor arbeidsstokken enn andre).

ilo-ar-3

Konklusjonen er: vi er et land med svært høy yrkesdeltakelse. Kristin Clemet tar feil.

  1. Et gjennomgående problem i denne statistikken er at data fra ILO bare finnes for land som måler dette for gruppa 15+. USA og Storbritannia er viktige eksempler på land som teller fra 16 og oppover. Jeg regna manuel over USA og kom til at de har en deltakelsesgrad på 66 % totalt for gruppa fra 16 og opp, men det er eksklusiv hæren. Det plasserer USA under Sveits i grafen under. []