Erna Solberg kan ikke lese forskning

Erna Solberg kan ikke le­se forsk­nings­rap­por­ter. Det er vans­ke­lig å trek­ke noen an­nen kon­klu­sjon etter at hun har for­søkt å opp­kla­re bak­grun­nen for hen­nes catch­ph­ra­se «en av fem går ut av sko­len uten å kun­ne le­se og skri­ve». Som de fles­te har fått med seg, kri­ti­se­rer skole­fors­ker Astrid Roe den­ne frem­stil­lin­gen, av tre år­sa­ker:

  • Det at ele­ve­ne skå­rer på la­ves­te trinn i prø­ven (nivå 1 av 5) be­tyr at de er sva­ke i le­sing og vil ha pro­ble­mer vi­dere i li­vet med le­sing, men det be­tyr ikke at de ikke kan le­se.
  • Det fin­nes in­gen sli­ke prøver i skri­ving.
  • Disse prø­ve­ne tas tre skole­år før ele­ve­ne går ut av sko­len. De tas fak­tisk i det ele­ve­ne kom­mer inn i ung­doms­sko­len. Det er godt mu­lig at ele­ve­ne læ­rer noe av dis­se tre åre­ne.

Erna Solberg sva­rer i «god dag, mann, økse­skaft» – stil:

Høyres pro­blem­be­skri­vel­se av sko­len vil fort­satt væ­re at 1 av 5 ele­ver går ut av sko­len uten å kun­ne le­se og skri­ve godt nok[…]

For det første er det en ny­vin­ning med suf­fik­set «godt nok» i Solbergs re­to­rikk. Senest sist uke var set­nin­gen «uten å kun­ne le­se og skri­ve». Viktigere er det imid­ler­tid at det­te ikke be­rø­rer punkt to el­ler tre i kri­tik­ken. Solberg drar frem PISA-undersøkelsen, men den­ne har ikke hatt le­sing som fo­kus si­den 2000, og har ikke funk­sjo­nel­le de­fi­ni­sjo­ner av ni­vå­ene (så de som skå­rer sva­kest skå­rer ba­re sva­kest, det er ikke knyt­tet til å «ikke kun­ne le­se og skri­ve»).

Deretter kom­mer en skik­ke­lig ufin strå­mann:

Hvis noen me­ner det skal væ­re vik­ti­ge­re hvor­vidt or­de­ne «skik­ke­lig» el­ler «godt nok» leg­ges til bak ut­sag­net om 1 av 5, enn det fak­tum at 1 av 5 svik­tes så får de le­ve med at Høyre me­ner det mot­sat­te.

Denne «noen» er en dår­lig til­slørt hen­vis­ning til Astrid Roe, og det er di­rek­te ufint å an­ty­de at hun ikke er opp­tatt av de som fal­ler uten­for på grunn av norsk sko­le.

Det er ikke me­ning å ba­ga­tel­li­se­re pro­ble­me­ne i norsk sko­le. Det tror jeg al­le som kjen­ner meg vil vi­te at jeg ikke har noen va­ne for å gjø­re. Men det må væ­re gren­ser for hva slags svart­ma­ling vi skal be­dri­ve. Svartmalingen har også den ef­fek­ten at al­le læ­re­re og rek­to­rer kan klap­pe seg selv på skuld­ra og si at «vi er i al­le fall bedre enn gjen­nom­snit­tet». I føl­ge mi­ne eg­ne kva­li­ta­ti­ve ob­ser­va­sjo­ner og læ­rer­be­kjen­te er det in­gen ele­ver som går ut uten å kun­ne le­se og skri­ve. Det langt mer skjønns­mes­si­ge «le­se og skri­ve godt nok til å kla­re seg greit hvis de skal ta vi­dere ut­dan­ning» er det selv­sagt mye mer grunn­lag for.

6 kommentarer til «Erna Solberg kan ikke lese forskning»

  1. Det er in­ter­es­sant at du trek­ker frem «godt nok» Spesielt sett i lys av hva Bård Vegar Solhjell skri­ver på SVs hjem­me­si­der: «- Når en av fem ikke læ­rer å le­se og skri­ve godt nok har den nors­ke sko­len et pro­blem.»

    Rart at han bru­ker sam­me ut­trykk selv om det ikke er gjen­nom­ført prøver i skri­ving? Vet hel­ler ikke kunn­skaps­mi­nis­te­ren at un­der­sø­kel­sen gjen­nom­føres når man be­gyn­ner på ungds­sko­len? Erna er ty­de­lig­vis i eks­klu­sivt sel­skap når det gjel­der å «ikke kun­ne le­se forsk­nings­rap­por­ter»?

    Og i NOU 2009:18 Rett til læ­ring fin­ner vi føl­gen­de: «Ulike in­ter­na­sjo­na­le un­der­sø­kel­ser vi­ser at nors­ke 9- og 14-åringer skå­rer dår­li­ge­re enn si­ne jevn­ald­ren­de i andre nor­dis­ke land, og blant 16-20-åringer har ca. 20 pro­sent util­strek­ke­lig lese­kom­pe­tan­se for å kun­ne fun­ge­re ade­kvat i arbeids- og sam­funns­liv.»

    Her er rik­tig nok ikke skri­ving tatt med, men ut­tryk­ket fun­ge­re ade­kvat i arbeids- og sam­funns­liv, er re­la­tivt skrem­men­de les­ning. Og nær­mer seg det jeg vil kal­le en funk­sjo­nell an­alfa­be­tis­me.

    Det er in­ter­es­sant at det er først nå «svartmalings»-stempelet har kom­met opp. Kan det væ­re for­di at Høyre/Erna Solberg fak­tisk har ny­an­sert språk­bru­ken ved en rek­ke an­led­nin­ger:

    Som feks.
    NA24-bloggen 16.april 2009:

    «Den nors­ke sko­len i dag er ikke god nok. Én av fem ele­ver går ut av ung­doms­sko­len uten å kun­ne le­se el­ler skri­ve or­dent­lig.»

    Eller Høyres hjem­me­si­de om de vik­tigs­te sa­ke­ne ved val­get i 2009::
    «Høyre sat­ser på sko­len for­di:
    * 1 av 5 ele­ver går ut av sko­len uten å kun­ne le­se og skri­ve skik­ke­lig»

    Eller i sin VG-blogg 16. au­gust::

    «1 av 5 går ut av sko­len uten å kun­ne le­se og skri­ve or­dent­lig.»

    «Godt nok», «skik­ke­lig» og «or­dent­lig» er selv­sagt ikke helt kon­sis­ten­te, men bur­de kan­skje væ­re godt nok til å ut­dy­pe svart­ma­lin­gen? Og så kan man kan­skje dis­ku­te­re hva man skal gjø­re med pro­ble­met?

    1. Enig, det ser ut til at la­ves­te skår på tes­ten nett­opp be­tyr «ikke godt nok» (noe i ret­ning av funk­sjo­nell an­alfa­be­tis­me). På det punk­tet har nok Solberg si­ne ord i be­hold og sier vel ak­ku­rat det sam­me som andre. Men det er en vik­tig pre­si­se­ring at tes­ten blir gjort i 6. el­ler 7. klas­se.

      NOU-en som Vox vi­ser til snak­ker imid­ler­tid om 16-20 årin­ger.

    2. Mulig jeg er den enes­te i Norges land som i «kan ikke le­se og skri­ve skik­ke­lig» be­tyd­de at de kna­pt nok kla­rer å bok­sta­ve­re seg fram.

      Når det vi­ser seg at det ikke er slik men at det hand­ler om «å kun­ne fun­ge­re ade­kvat i arbeids- og sam­funns­liv» så er jo nes­te spørs­mål om det vir­ke­lig er slik at det er 20% ar­beids­le­dig­het blant 16-20 årin­ger. Bær må pluk­kes, gulv vaskes, søp­pel tøm­mes, hus ma­les.

      Godt å få av­klart bak­grun­nen for Ernas ut­sagn i og med at hun ald­ri har hatt tid til å ut­dy­pe det­te selv.

    3. Hehe, ja her er ikke ba­re pre­si­sjons­ni­vå­et for lavt, men også spe­si­fi­ka­sjons­ni­vå­et. I man­ge job­ber kan man kla­re seg bruk­bart som funk­sjo­nell an­alfa­bet slik Brumlebass på­pe­ker. Den som ikke kla­rer å fyl­le ut et skje­ma ved et of­fent­lig kon­tor el­ler le­se en bruks­an­vis­ning er funk­sjo­nell an­alfa­bet (beg­ge de­ler er vik­tig).

    4. a) Det hø­rer til sjel­den­he­te­ne at Solberg mo­di­fi­se­rer det­te ut­sag­net til «godt nok». Du cherry-picker: Solbergs egen blogg har også ek­semp­ler på at hun sier «uten å kun­ne le­se og skri­ve» uten å mo­di­fi­se­re det.

      b) Jeg er ikke Bård Vegar Solhjell. Det at Solhjell har gjort sam­me feil gjør ikke Solbergs feil noe mindre. Dessuten er Solhjells bud­skap svært sjel­den det sam­me som Solbergs svart­ma­len­de. Snarere er Solhjell som oftest opp­tatt av å snak­ke opp sko­len.

      c) 9- og 14-åringer er ikke av­gangs­ele­ver fra den nors­ke sko­len. Grunnen til at jeg ter­per på det, er at andre un­der­sø­kel­ser vi­ser at lese­fer­dig­he­te­ne blant nors­ke 23-åringer er langt bedre enn andre land.

      d) Når det gjel­der funk­sjo­nell an­alfa­be­tis­me, så er jeg helt enig i at det er et pro­blem for dis­se ele­ve­ne. På den andre si­den er vi da over på en helt an­nen de­fi­ni­sjon av pro­ble­me­ne, med et an­net ut­gangs­punkt. Dessuten sier de ba­re «pro­ble­mer», ikke «uover­kom­me­li­ge pro­ble­mer». Problemer lar seg lø­se, og hel­dig­vis er jo man­ge 16-20-åringer fort­satt på sko­ler der pro­ble­met kan av­hjelpes. Blant åt­tende­klas­sin­ger er det ek­sem­pel­vis ba­re 8 pro­sent som skå­rer på la­ves­te nivå i le­sing.

Legg gjerne igjen en kommentar!