Hurra for milliardærene

Den rødgrønne seieren er bortimot i boks i høstens stortingsvalg dersom milliardærene følger Stein Erik Hagens eksempel. Som Dagens Næringsliv skriver:

Den som lar seg intervjue på fjernsyn på sitt hyttepalass i skjærgården utenfor Kragerø og er god for milliarder av kroner og som prøver å fremstille seg som forfulgt og «lagt for hat», har en tung jobb med å vekke seernes sympati.

Ikke nok med det: Han fortjener heller ingen sympati. Når en mann med en bokført skattemessig formue på 1 251 433 474 klager over at en hundredel av dette brukes på å finansiere sykehus, veier og skoler for alle kundene som har gjort ham rik, er det med rette at seerne vrir seg i avsky. Det handler ikke om at man skal «ta rikingene». Det handler om at fundamentet for en solidarisk, demokratisk stat være prinsippet om at man skal bidra etter evne. Og i Hagens tilfelle er det ikke mulig å anføre at evnen mangler.

Etter skatt hadde Hagen en (skattemessig) formue på kroner 1241391114. Før skatt var den, som sagt, på 1251433474. Jeg tror vi kan lage en tommelfingerregel om at skattetrykket ikke er spesielt høyt all den tid man må konsentrere seg for å klare å lese hvilket av disse to tallene som er størst.

Hagen sa også til TV2 at de «har ikke noe annet valg, egentlig». Det er logikk på høyt nivå.