Snikpartiifisering

OK, mea culpa, jeg skulle ikke skrive blogginnlegg som begynner med snik‐ mer. Men jeg måtte. Det dreier seg nemlig om en trend som må drepes før den dreper oss. Den kommer snikende som en hær av iberiasnegler og truer med å drepe alt levende debattliv i resten av samfunnet. Nå som valget nærmer seg, avkrever nemlig politikerne lojalitet til politikken. Og da er ingen sak for liten, eller for lite politisk.

Bevisgjenstand 1 er Arbeiderpartiets Bjørn Jarle Rødberg‐​Larsen, som har utviklet sitt eget talerør sosialdemokraten.no. Her kan han i dag avsløre at «Frp og Høyre vil lure etnisk norske jenter til å bruke hijab på skolen», til tross for at det a) ikke var noen luring involvert og b) ikke var Frp og Høyre som gjorde det. Hvorvidt de var etnisk norske er også noe uklart, ettersom det dreier seg om noen jenter ved Vahl skoles SFO. De ønsket selv å kle seg i den samme typen gevanter som sine jevnaldrende. SFO spurte deres foreldre om det var greit, og foreldrene takket nei. Såvidt jeg vet skjedde alt dette uten at saken var oppe i sentralstyrene i verken Høyre eller Frp.

I morgen forventes det at Rødberg‐​Larsen kan avsløre at Frp og Høyre strøk en gutt i norsk og at Frp og Høyre ga en uskyldig kvinne parkeringsbot.

Bevisgjenstand nr. 2 er SVs førstekandidat i Sør‐​Trøndelag, Snorre Valen. Han hevder i et innlegg at Ellen Horn fungerer som en løvblåser, og da mer bestemt som en velgerblåser rettet inn mot Frp‐​velgerhaugen. Dette skyldes at Ellen Horn uttalte at oppsetningen av Vildanden var en skandale, og at det var for lite skandaler i norsk teater. Valen gir uttrykk for at han misliker stykket på flere punkter, og det er jo en ærlig sak, men deretter går han altså til det skritt å mene at det er problematisk å sette opp stykket fordi det bidrar til flere Frp‐​velgere. Her tillegges altså kunstneriske vurderinger en posisjon underlagt hensynet til hvor mange velgere som går til Frp ved neste valg.

I en kommentar utdyper Valen at han «avkrever politisk INNSIKT fra kunstere som tar mål av seg å ha en politisk FUNKSJON». Politisk innsikt kan vanskelig tolkes på noen annen måte enn at Valen mener at Vinge/​Müller (som er folkene bak stykket) burde skjønne at de realpolitiske konsekvensene av stykket sitt står i strid med den politiske funksjonen stykket skal ha.

Nok satire. Dette er problematisk på veldig mange nivåer. Så lenge realpolitiske konsekvenser tolkes så snevert som at flere Frp‐​velgere = dårlig blir dette et totalitært credo. Kunsten er politisk – det er vi enige om. Nettopp derfor må vi ha en sidestilling av partipolitikk og kunst. Det kan ikke være slik at kunstens mål skal underordnes de partipolitiske realitetene. Spesielt ikke statsfinansiert kunst. Det er helt sikkert en slip of the tongue som Valen kommer til å angre, men det er talende når han bruker ordet «avkreve». Det å avkreve lojalitet mot «høyere mål» enn kunsten selv fra kunstnere er en tradisjon som kommer fra de mørkeste delene av menneskehetens historie. For ordens skyld er jeg godt innforstått med at Valen ikke egentlig er noen sensurist eller er imot et fritt kunstliv. Jeg tror denne saken er et unntak som kommer nettopp av valgkampens blodtåke.

Det er helt greit å analysere hva de realpolitiske konsekvensene av ulike samfunnsaktiviteter er, og politikernes blogger er sånn sett en interessant måte å få innsikt i hvordan de fortløpende tenker om gevinster og tap i valgkampen. Men alt er heldigvis ikke partipolitikk, heller ikke i en valgkamp. Utspill som Rødberg‐​Larsens og Valens ville, dersom de ble hørt, føre til et trangere debattrom akkurat i den perioden samfunnet bør være på sitt mest åpne for de store spørsmål: rett før et valg.

Det er en reduksjonistisk impuls å tenke alt inn i skjemaet «bra og dårlig for partiet». Jeg kjenner den selv fra mitt arbeid i interesseorganisasjoner: man blir plutselig opptatt av hvordan saken slår ut for oss i stedet for hvordan saken slår ut for dem det faktisk gjelder. God forskning og kunst unngår denne reduksjonismen. Alt annet blir til kjedelig medplapring i det beståendes interesse.

(Oppdatert 13:16. Glemte visst lenker – voops. Sånn går det når man blogger i kort lunsjpause.)