Ideologisk blind ledighetspakke

Høyre fornekter seg sannelig ikke. Etter at de konkluderte med for mye stoppeklokkepolitikk foran stortingsvalget i 2005, har de nå igjen kommet tilbake på skattelettesporet. I dag lanserte de en tiltakspakke for å redde arbeidsplasser. Pakken viser at Høyre holder blikket stivt rett frem, midt i deres egen ideologiske sol.

Tiltakene er følgende:

  • Reduksjon av arbeidsgiveravgiften – 11,6 mrd.
  • Reduksjon i arveavgift og formuesskatt for familiebedrifter – 0,8 mrd.
  • Øke minstefradraget for «alle ansatte«1 – 1,6 mrd.
  • Mer midler til utdanning og forskning – 1,4 mrd.

Alle tiltakene er samfunnsøkonomisk sløseri.

Punkt 1: Skattelette til bedrifter. Dette gir bedriftene mer penger. De bruker ikke alle disse pengene, men sparer noe. Dermed får man ikke fullt utbytte av en slik stimulans. I usikre tider viser den behavioristiske økonomien at bedrifter og folk flest sparer mer av skatteletter. Staten kommer derfor mye lengre ved å heller direkte etterspørre arbeidskraft ved å kjøpe varer og tjenester, enn ved en slik indirekte impuls.

Punkt 2: Dette punktet må ha sneket seg inn som en spøk. Det er i alle fall totalt uforståelig for meg hvordan man kan tenke at reduksjon i formuesskatt og arveavgift skulle stimulere sysselsettingen. Det gjør den bare marginalt. Her ville det være bedre å om så drysse pengene ut over Oslo by. Å øke formuene til familiebedrifter vil ikke føre til noen ansettelsesbonanza i familiebedriftsektoren.

Punkt 3: Skattelette for folk som havner under minstefradraget. Hvem er dette? Det er de rike. For å kunne utnytte dette må du ha lite lån (fordi rentefradragene uansett blir større enn minstefradraget), lite barn og ganske høy inntekt (slik at skatten din i utgangspunktet blir høyere enn den gamle minstefradragssatsen). Skatteletter til de som trenger det minst er kanskje den innretningen som hjelper minst. Når vi går inn i en resesjon kan skatteletter til fattige fungere bra som stimulans, fordi de sliter så mye at de må bruke hver krone. De rikeste, derimot, med formue og høy inntekt, de sparer skatteletten. I den grad de i det hele tatt legger merke til den.

Oppdatering: Dette er faktisk feil; beklager det. Minstefradraget spises ikke opp av foreldrefradrag og renter av gjeld. Dette treffer derfor alle arbeidstakere. Det er dermed ikke spesielt targeted, men det er bedre enn å være rettet inn mot de aller rikeste.

Punkt 4: Mer midler til utdanning og forskning er bra, og det er nødvendig å bruke midler på omskolering og gjøre det billigere å ta inn lærlinger. En halv milliard til universiteter og høyskoler er sårt tiltrengt nå som de arbeidsledige i stedet tar utdanning. Men ingenting av dette er sysselsettingstiltak.

En mer effektiv bruk av 15 milliarder vil være for eksempel følgende:

  • Massiv utbygging av kommunale boliger, studentboliger mm. – 4 mrd.
  • Økninger i sosialhjelpssatser og barnetrygd – 7 mrd.
  • Økning i lærertettheten ved å hente inn og skolere flere fagfolk (nå arbeidsløse) som hjelpelærere i yrkesfag og dyktige realister i allmenne fag –  4 mrd.
  1. Jeg skjønner ikke helt hva som er forskjellen på dette og «alle». Jeg får meg ikke tro at Høyre virkelig mener at dette bare skal gjelde ansatte, men vi kan kanskje ikke utelukke det? []