Monsen som klorer

Fritt Ords pris­til­de­ling til Nina Karin Monsen er unek­te­lig spe­si­ell. Jeg har lest Monsen i Klassekampen, og jeg er først og frem­st i stuss over hva kri­te­ri­ene for den­ne pri­sen skal væ­re. Monsens ar­gu­men­ter mot ho­mo­ekt­eks­ap er først og frem­st vel­dig dår­li­ge, og først i nes­te om­gangse­kun­dært kon­trære.

Dette får meg til å ten­ke over hva en slik pris skal be­røm­me. Den skal alt­så gå til noen som hol­der upo­pu­læ­re stand­punk­ter i of­fent­lig­he­ten, og der­med il­lust­re­rer ver­di­en av yt­rings­fri­het. Men det­te kan da umu­lig væ­re nok. Det er vel­dig man­ge men­nesker som hol­der upo­pu­læ­re stand­punk­ter ved like: for ek­sem­pel at jø­de­ne er skyld i 11. sep­tem­ber, at svar­te men­nesker er dum­me, at na­zis­men er vei­en vi­dere, at vold­tekt er greit så len­ge jen­te­ne har li­te klær på seg, el­ler at folk ikke bør ha lov til å ha sex utenom ek­te­ska­pet. Hadde de fått slip­pe til, vil­le de ga­ran­tert også holdt dis­se stand­punk­te­ne i of­fent­lig­he­ten. Er det vir­ke­lig noe å til­de­le pri­ser for?

Nei. Det som tren­ger å pris­gis, er folk som er i stand til å se på vir­ke­lig­he­ten, trek­ke kon­klu­sjo­ner, og stå for dis­se kon­klu­sjo­ne­ne selv om de er upo­pu­læ­re. Det er helt sen­tralt for et sam­funn å be­løn­ne Galioleoer — de som fors­ker og for­mid­ler selv om det gjør dem upo­pu­læ­re. Dette er den sann­hets­sø­ken­de fritta­le­ren. Det er me­ka­nis­men som drar oss fra pa­ra­dig­me til pa­ra­dig­me in­nen­for vi­ten­skap, og den er av­hen­gig av (en viss grad av) yt­rings­fri­het.

Men det å gjø­re det mot­sat­te for­tje­ner ikke sam­fun­nets ros, og er slett ikke noe ar­gu­ment for yt­rings­fri­he­ten. Når man be­gyn­ner med kon­klu­sjo­nen og de­spe­rat leter etter ar­gu­men­te­ne, for så å bru­ke dis­se i of­fent­lig­he­ten, er det selv­pro­mo­te­ren­de spin­ning, ikke sann­hets­sø­ken­de, mo­dig bruk av yt­rings­fri­he­ten.

Dette vet jeg at Fritt Ord vet. Derfor er jeg så for­vir­ret over til­de­lin­gen. Den kan ba­re be­ty at de me­ner Monsens rab­lin­ger fak­tisk har sann­hets­sø­ken­de kva­li­te­ter. Min vur­de­ring av hen­nes ar­gu­men­ter er dia­met­ralt mot­satt:

Slik jeg le­ser Monsen, hev­der hun i ite­ra­sjon etter ite­ra­sjon at ek­te­skap mel­lom to uli­ke kjønn er «nor­malt» el­ler «na­tur­lig», og at ek­te­skap mel­lom to av sam­me kjønn un­der­gra­ver ver­di­en av ek­te­skap mel­lom to av ulikt kjønn. Dette er ikke kon­klu­sjo­ner, men pre­mis­ser i Monsens ar­gu­men­ta­sjon. Konklusjonene føl­ger auto­ma­tisk av pre­mis­se­ne. Dermed får pre­mis­se­ne stort sett stå ube­grun­net (el­ler be­grun­net med platt­he­ter som at det er slik det er). Dette er ikke sann­hets­sø­ken. Når pre­mis­se­ne er det mest in­ter­es­san­te å dis­ku­te­re, er det  en ad­var­sel om pseudo­vi­ten­skap.

Jeg kun­ne tenkt meg en Fritt Ord-pris til noen som hev­det med styr­ke at det som er na­tur­lig, f.eks. de­fi­nert som det men­neske­aper drev med for 300.000 år si­den, bør væ­re nor­ma­tivt for det men­nesker gjør. Det er en kon­klu­sjon som vil­le vært kon­trær og in­ter­es­sant, og vil­le im­pli­sert at vi bur­de dre­pe ri­va­li­se­ren­de han­n­er og at han­ne­ne skul­le pu­le rundt så mye vi kun­ne. Jeg er uenig, men det vil­le vært et ar­tig og ut­ford­ren­de stand­punkt i da­gens monogami- og anti­volds­dra­per­te sam­funn. Men å ta det­te stand­punk­tet for gitt, for der­et­ter å ba­re trek­ke kon­klu­sjo­ne­ne for en li­ten mi­no­ri­tets­grup­pe av ho­mo­fi­le, det gir in­gen brow­nie points hos meg.

Andre om det­te: Hjorthen, Virrvarr, Floken i Nettet.

Creative Commons License pho­to credit: jur­vet­son

5 kommentarer til «Monsen som klorer»

  1. I stuss over Fritt Ords til­de­ling er for svakt. Med den­ne pri­sen har de bi­falt ond­sin­net og dis­kri­mi­ne­ren­de dritt­kas­ting. Ville hel­ler gitt pri­sen til f.eks. so­ma­lis­ke Amal Aden som skrev boka Se Oss.

  2. Tilbaketråkk: Kim Friele |

Legg gjerne igjen en kommentar!