Når blogg blir mobb

Jeg er ikke mot­stan­der av end­rin­ge­ne i straffe­lo­ven om hate­ful­le yt­rin­ger. «Hva? En blog­ger som er for?» Nei. Jeg er ikke for hel­ler. Det fore­lig­ger ikke noe for­slag å væ­re for el­ler mot.

Jeg har in­gen pro­ble­mer med å stil­le meg bak for­mu­le­rin­ger som at «det bør ikke væ­re for­budt å kri­ti­se­re re­li­gio­ner». Selvsagt bør det væ­re lov. Det bør fak­tisk opp­fordres til kri­tikk av re­li­gio­ner. Men det er ikke di­rek­te over­før­bart til de end­rin­ge­ne re­gje­rin­gen sig­na­li­se­rer.

Regjeringen fore­slår alt­så å fjer­ne blas­femi­pa­ra­gra­fen, som de ju­re for­byr kri­tikk — har­selas — med re­li­gio­ner. Deretter sig­na­li­se­rer de at de øns­ker å frem­me et for­slag en an­nen gang om skjer­pel­se av straffe­lo­vens § 135a (§ 185 i den nye lo­ven). Denne pa­ra­gra­fen hand­ler om for­bud mot hate­ful­le yt­rin­ger. Jeg si­te­rer:

Den som for­sett­lig el­ler grovt uakt­somt of­fent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de el­ler hate­full yt­ring, straffes med bø­ter el­ler feng­sel inn­til 3 år. Likt med en of­fent­lig frem­satt yt­ring, jf. § 7 nr. 2, reg­nes en yt­ring når den er satt frem slik at den er eg­net til å nå et stør­re an­tall per­soner. Som yt­ring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Medvirkning straffes på sam­me må­te.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de el­ler hate­full yt­ring me­nes det å true el­ler for­hå­ne noen, el­ler frem­me hat, for­føl­gel­se el­ler ringe­akt over­for noen på grunn av de­res
a) hud­far­ge el­ler na­sjo­na­le el­ler et­nis­ke opp­rin­nel­se,
b) re­li­gion el­ler livs­syn, el­ler
c) ho­mo­fi­le leg­ning, leve­form el­ler ori­en­te­ring.

Regjeringens for­slag i Ot.prp.en kan tol­kes på fle­re må­ter — jeg er helt med på det pro­ble­met. Hva er et kva­li­fi­sert an­grep på «tros­set­nin­ger og livs­syn»? Men re­gje­rin­gen har klar­gjort fle­re gan­ger munt­lig hvor­dan for­sla­get skal tol­kes. Lovforslaget skal ikke med­fø­re noe for­bud mot sa­ti­re á la Life of Brian el­ler Muhammed-karikaturene. Da får vi fak­tisk tro re­gje­rin­gen på det­te, all den tid det ikke fak­tisk fore­lig­ger noe for­slag.

Jeg syns § 135a er en bra pa­ra­graf. Dersom noen tag­ger «Hei, al­le» på en sy­na­go­ge med­fø­rer det to ti­mers vas­king som straff. Dersom noen tag­ger «al­le jø­der er un­der­men­nesker og bør dø», syns jeg det er ri­me­lig å straf­fe folk har­de­re. Den en­de­li­ge for­mu­le­rin­gen av § 185 blir in­ter­es­sant å føl­ge med på, for­di det må væ­re svært vans­ke­lig å etab­le­re noen klar for­stå­el­se av hva som er for­skjel­len på å bli ut­satt for hate­ful­le yt­rin­ger på grunn av ens re­li­gion og hva som er å bli ut­satt for hate­ful­le yt­rin­ger på grunn av ens lære­set­nin­ger. Kanskje drei­er for­skjel­len seg om noe så en­kelt som at noen lære­set­nin­ger ikke an­er­kjen­nes som re­li­gion?

Poenget mitt er: vent og se. Regjeringen har ikke gjort noe galt — ennå. Jeg er vel­dig skep­tisk til hva de kom­mer til å kom­me med, men vi får ta dis­ku­sjo­nen om for­sla­get når for­sla­get fore­lig­ger.

Jeg er vel­dig kri­tisk til rol­len blog­go­sfæ­ren har spilt i det­te spørs­må­let. Å nø­re opp en ild un­der noe som nok en gang vink­les i ret­ning av at «ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gens ret­tig­he­ter er i ferd med å bli knust av mi­no­ri­te­te­ne!» er et stort an­svar, og i det­te til­fel­let er det på et sær­de­les tynt grunnlag.Vi snak­ker tross alt om én set­ning i en lang pro­po­si­sjon, og set­nin­gen inn­går i en kon­tekst jeg kna­pt har sett re­fe­rert på en enes­te blogg.

Gjennom elen­dig kilde­bruk en­der man­ge blog­ge­re opp med å hev­de at det­te er et an­grep på yt­rings­fri­he­teni , å an­ty­de at Life of Brian blir for­budt igjen, å støt­te opp un­der document.nos ar­gu­men­ta­sjon om at det­te er kne­fall for isla­mis­ter (i Senterpartiet?) og å ge­ne­relt til­slø­re sa­kens fak­ta. Det er ikke en kri­tisk of­fent­lig­het. Det er en pa­ra­no­id men­ta­li­tet som gir fun­da­men­ta­lis­ter fritt spille­rom. Bare les masse­me­die­nes nett­de­batt rundt te­ma­et, og bli redd. Bli vel­dig redd.

Fotnoter

  1. Noen som har lest av­snit­tet etter det som hyle­ko­ret re­fe­re­rer? []

24 kommentarer til «Når blogg blir mobb»

  1. Uloven vil gi fa­scis­men vind i sei­le­ne ja, men du sky­ter feil vei.
    Såpass bur­de re­gje­rin­gen kun­ne re­so­ne­re seg fram til sjøl.
    Skaden blir stør­re en gav­net av ulo­ven.

    1. Det er for­så­vidt sant. Men jeg vel­ger å hol­de på po­en­get med at det­te blant an­net støt­tes opp av van­lig­vis oppe­gå­en­de blog­ge­re, for­di de ikke gid­der å dri­ve or­dent­lig kilde­kri­tikk,.

  2. «Jeg er vel­dig kri­tisk til rol­len blog­go­sfæ­ren har spilt i det­te spørs­må­let. Å nø­re opp en ild un­der noe som nok en gang vink­les i ret­ning av at “ma­jo­ri­tets­be­folk­nin­gens ret­tig­he­ter er i ferd med å bli knust av mi­no­ri­te­te­ne!” er et stort an­svar, og i det­te til­fel­let er det på et sær­de­les tynt grunn­lag.»

    Det må du selv­sagt få lov til å væ­re, men det er alt­så på det sam­me «tyn­ne grunn­la­get» at f. eks. Francis Sejersted ut­ta­ler: «— Jeg tror ikke de skjøn­ner pro­ble­ma­tik­ken. På den ene si­den gir de ut­trykk for at de skjøn­ner be­ho­vet for yt­rings­fri­het, som de hol­der frem som en vik­tig ver­di, men de er sam­ti­dig iv­ri­ge med å stre­ke opp ram­mer som be­gren­ser den sam­me yt­rings­fri­he­ten. De vi­ser her man­gel på prin­si­pi­ell for­stå­el­se, sier han.
    — Regjeringen slår seg selv på mun­nen når de i ste­det for ska­pe en are­na for ar­gu­men­ta­sjon inn­fø­rer for­bud mot vis­se ty­per yt­rin­ger. Vektleggingen av for­bud i ste­det for mot­ar­gu­men­ter er en av de tin­ge­ne som skil­ler to­ta­li­tæ­re sam­funn fra li­be­ra­le sam­funn, sier Sejersted.»

    Og Sejersted er i godt sel­skap med en rek­ke per­soner som jeg an­tar er i stand til å gjø­re si­ne eg­ne vur­de­rin­ger på bak­grunn av de ser og hø­rer og som vans­ke­lig kan kal­les en mobb. Som f. eks. Prof. dr. ju­ris Eivind Smith, re­dak­tø­re­ne i de fles­te aviser, stor­tings­pre­si­dent Torbjørn Jagland for ba­re å nev­ne noen.

    Ingen av dis­se har alt­så vært i stand til å vur­de­re spørs­må­let med den sam­me kjø­li­ge, re­flek­te­re dis­tan­se som deg?

    Du skri­ver også: «Men re­gje­rin­gen har klar­gjort fle­re gan­ger munt­lig hvor­dan for­sla­get skal tol­kes. Lovforslaget skal ikke med­fø­re noe for­bud mot sa­ti­re á la Life of Brian el­ler Muhammed-karikaturene. »

    Ja vel? Du har da ty­de­lig­vis ikke fått med deg hva stats­sek­re­tær Marianne Aas-Hansen i Justisdept. sa på di­rek­te spørs­mål:
    «– Hva med de mye om­tal­te Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt ram­met, tror du?

    – Det kan jeg ikke ut­ta­le meg om, for det­te har ikke blitt prøvd retts­lig etter da­gens lov­verk hel­ler. Jeg kan ikke gi deg noen ek­semp­ler. Denne grense­opp­gan­gen kom­mer som sagt se­ne­re.»

    Kaller du det klar­gjø­ring?

    Jeg be­kla­ger, men jeg sto­re pro­ble­mer med å ta den­ne pos­ten se­riøst, bort­sett fra på ett punkt. Bloggere skal selv­sagt ikke opp­tre som en mobb, men med noen få unn­tak, så har jeg ikke sett mob­ben. Men i den grad blog­ge­re har bi­dratt til å på­vir­ke re­gje­rin­gen til en re­trett el­ler end­ring av for­sla­get, så er jeg fak­tisk stolt over å ha med­vir­ket.

    1. Bah. Glem Aas-Hansen, hør på Stoltenberg. Han om­ta­ler Life of Brian spe­si­fikt. Det står jo også i pro­po­si­sjo­nen at re­li­gions­kri­tikk og sa­ti­re fort­satt er be­skyt­tet av yt­rings­fri­he­ten. Både du og Sejersted for­hol­der de­re her til en strå­mann.

      Selvsagt skal det væ­re gren­ser for yt­rings­fri­he­ten. Vi har det i dag: trus­ler, for­søk på å ska­pe kaos, og alt­så hate­ful­le yt­rin­ger ret­tet mot di­ver­se sva­ke grup­per. Ser du ikke at al­ter­na­ti­vet blir at dis­se grup­pe­nes yt­rings­fri­het re­du­se­res til en øvel­se i sado­ma­sochis­me?

    2. Og til den in­ter­es­san­te de­battek­nik­ken med å hev­de at al­le avis­re­dak­tø­rer og pro­fes­so­rer me­ner noe an­net enn meg, og at jeg der­for tar feil, har jeg føl­gen­de å si:

      De ar­gu­men­te­rer også mot en strå­mann, og noen er ty­de­li­ge på å si det. *Hvis* de­res pre­mis­ser er rik­ti­ge, er jeg eni­ge med dem. Men det er alt for tid­lig å hev­de at det­te re­pre­sen­te­rer noen inn­skren­king av yt­rings­fri­he­ten i for­hold til da­gens lov­verk, og hvis det gjør det er det i for­hold til hatyt­rin­ger. Som jeg al­le­re­de har sagt tu­sen gan­ger: Det fin­nes ikke noe for­slag, og for­sla­get er tve­ty­dig. Jeg vel­ger å tro på hvor­dan re­gje­rin­gens re­pre­sen­tan­ter tol­ker sin egen tekst, ikke hvor­dan den ser ut i blod­tåka.

  3. Uloven er sinne­lags­etik­kens en­de­li­ge nåde­støt mot kon­se­kvens­etik­ken i Norge.
    Gjett om «you-know-who» får vind i sei­le­ne nå.
    Er det verdt det?

  4. Det at vel­dig man­ge gir ut­trykk for at re­gje­rin­gen ikke tar våre grunn­leg­gen­de bor­ger­ret­tig­he­ter på al­vor, er ikke det sam­me som at folk opp­fø­rer seg som en mobb. Det er et godt ek­sem­pel på de­mo­kra­ti i prak­sis, hvor folket pas­ser på at de folke­valg­te ikke opp­fø­rer seg il­lo­jalt og pres­ser igjen­nom po­li­tis­ke ved­tak som folket ikke øns­ker.

    Du må ikke glem­me at Jens Stoltenberg er vår stats­mi­nis­ter som skal tje­ne oss. Han skal ikke tje­ne EU, FN el­ler noen andre. Hans jobb er å kjem­pe for di­ne og mi­ne ret­tig­he­ter, og for vårt land.

    Mange er til­syne­la­ten­de usik­re på om vi har et le­der­skap som iva­re­tar våre ret­tig­he­ter når det gjel­der yt­rings­fri­het. Bloggsfæren syn­lig­gjør det­te, det er det he­le.

    En for­kla­ring på si­tua­sjo­nen er som du sier, at man­ge kan ha ut­vik­let en over­dre­vet pa­ra­no­id men­ta­li­tet. En an­nen for­kla­ring, som er mindre tri­ve­lig men desto mer rea­lis­tisk etter mitt syn, er at folk har fått øyne­ne opp for at det po­li­tis­ke sys­tem er blitt kor­rum­pert på en slik må­te at man­ge av de folke­valg­te ikke len­ger tje­ner folket på en plikt­opp­fyl­len­de må­te.

    1. Jaha. Men po­li­ti­ker­ne har nå en­gang ikke fore­slått å inn­skren­ke yt­rings­fri­he­ten på det­te om­rå­det. De har tvert imot sagt at ver­net av dis­se yt­rin­ge­ne fort­satt skal be­stå. At du mis­tror dem, er selv­sagt opp til deg. Jeg vel­ger å tro dem på de­res ord her, og har li­ten grunn til noe an­net.

  5. «Poenget mitt er: vent og se. Regjeringen har ikke gjort noe galt — ennå.»

    Så det er greit med uklart for­mu­ler­te sen­sur­lo­ver, for­di det er godt mu­lig at de ikke vil bli mis­brukt? Dumt spørs­mål, selv­sagt er det ikke det. Og deri lig­ger også po­en­get.

    «å hev­de at det­te er et an­grep på yt­rings­fri­he­ten»

    Det er det da. Innskrenker du yt­rings­fri­he­ten så inn­skren­ker du yt­rings­fri­he­ten. Saken er ikke der­med av­klart, kan­skjer det _greit_ å inn­skren­ke yt­rings­fri­he­ten. Men la oss nå ikke om­de­fi­ne­re oss vekk fra kjer­nen av sa­ken.

    Ellers sy­nes jeg det er en hyg­ge­lig av­veks­ling å se en mobb som øns­ker å for­sva­re fri­he­te­ne våre. Litt der­for ser jeg også den po­si­ti­ve si­den av det­te: Smålige lo­ver som det­te øker po­li­ti­ker­for­ak­ten, (den go­de ty­pen).

    1. Ja, det er en be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten (men jeg er noe mer tvi­len­de til at det blir en inn­skren­king — ba­re en vi­dere­fø­ring av da­gens be­grens­ning). Det var der­for ikke noe for­søk på å om­de­fi­ne­re de­bat­ten. Selvsagt må vi ha noen be­grens­nin­ger i den­ne. Vi har man­ge al­le­re­de.

      Smålige lo­ver? Se på ek­semp­let mitt over. Hvor små­lig er det å be­skyt­te folk mot of­fent­li­ge hatyt­rin­ger på bak­grunn av ting de (i man­ge til­fel­ler) kan li­te el­ler in­gen­ting for?

    2. «Så det er greit med uklart for­mu­ler­te sen­sur­lo­ver, for­di det er godt mu­lig at de ikke vil bli mis­brukt?»

      Jeg mis­ten­ker at du mis­for­står meg med vil­je her.

      Det er ikke greit med uklart for­mu­ler­te lo­ver. Derimot er det greit å væ­re noe uklar når man be­skri­ver et for­slag man skal sen­de Stortinget om to år — etter mas­se ut­red­nings­ar­beid.

    3. «Ja, det er en be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten»

      Men over skrev du: «Gjennom elen­dig kilde­bruk en­der man­ge blog­ge­re opp med å hev­de at det­te er et an­grep på yt­rings­fri­he­ten»

      Derav kri­tik­ken min om at du om­de­fi­ne­rer de­bat­ten. Våg å si hva du står for, ie. «jeg øns­ker en be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten».

      «Smålige lo­ver? Se på ek­semp­let mitt over. Hvor små­lig er det å be­skyt­te folk mot of­fent­li­ge hatyt­rin­ger på bak­grunn av ting de (i man­ge til­fel­ler) kan li­te el­ler in­gen­ting for?»

      Meget små­lig. Det re­du­se­rer oss al­le fra selv­sten­di­ge bor­ge­re til po­ten­si­el­le of­re for slem­me ord. Noen sier noe stygt om noe jeg tror på – hjelp! Jeg liker hel­ler ikke det å bru­ke lov­ver­ket til sym­bols­ke hand­lin­ger. For det det­te egent­lig hand­ler om er nok å sen­de et sig­nal om at vi nord­menn ikke ha­ter mus­li­mer. Det er flott, og jeg har hel­ler ikke noe mot sym­bols­ke hand­lin­ger som så­dan. Men ikke i _lovverket_.

      «Jeg mis­ten­ker at du mis­for­står meg med vil­je her.»

      Les nes­te set­ning. Selvsagt me­ner du ikke det. Poenget mitt er at du ikke har tenkt gjen­nom hva du sier.

      Så kan du si at ord­ly­den i lo­ven ikke er be­stemt ennå, det er ba­re en idé. Men har det slått deg at ord­ly­den vil kun­ne på­vir­kes av de­bat­ten som går nå? At når man­ge blir sin­te for­di det­te i det he­le tatt er oppe til se­riøs vur­de­ring, så sen­der det et sig­nal til re­gje­rin­gen om at det­te er upo­pu­lært? Du vil at vi skal hol­de kjeft og ven­te på det en­de­li­ge for­sla­get. Så vil ord­ly­den bli der­et­ter.

      Men, nå ser jeg at det he­le er av­blå­st. Takket væ­re mob­ben.

    4. «Angrep på yt­rings­fri­he­ten» er noe an­net enn «be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten». Har jeg ikke «vå­get» å si at jeg øns­ker en be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten? Jeg har vel sagt ca. fem for­skjel­li­ge ste­der i den­ne ar­tik­ke­len at jeg me­ner draps­trus­ler, mob­bing og hatyt­rin­ger på ra­sis­tisk, sexis­tisk og re­li­giøst grunn­lag bør væ­re straff­bart, selv om de er yt­rin­ger. Det er mu­lig det fins yt­rings­fri­hets­fun­da­men­ta­lis­ter som er uenig med det­te, men for oss andre er det alt­så et spørs­mål om hvor gren­sen skal trek­kes, ikke om.

      «Poenget mitt er at du ikke har tenkt gjen­nom hva du sier.»

      Takk for den. Hyggelig de­battek­nikk, Bjørn.

      Jeg er ikke for noen uklart de­fi­ner­te sen­sur­lo­ver. Jeg sier jo at jeg så­gar er mot den lo­ven du er mot, men jeg vil sam­ti­dig på­pe­ke at den­ne ikke har blitt fore­slått. Den lo­ven du er mot er inn­til vi­dere din tanke­kon­struk­sjon, ba­sert på din tolk­ning av pro­po­si­sjo­nen.

      Jeg vil ikke at noen skal hol­de kjeft. Takk for en­da en strå­mann og be­vis­st ma­ni­pu­le­ring. Men jeg sier at man­ge ak­tø­rer i den­ne de­bat­ten mer el­ler mindre be­vis­st har valgt å be­skri­ve for­sla­get på en må­te som di­rek­te stri­der mot det som fak­tisk står i for­sla­get. Det er ikke re­de­lig el­ler helte­mo­dig, det min­ner mer om en blod­tørs­tig stats­rå­d­jakt.

    5. «Har jeg ikke “vå­get” å si at jeg øns­ker en be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten? Jeg har vel sagt ca. fem for­skjel­li­ge ste­der i den­ne ar­tik­ke­len at jeg me­ner draps­trus­ler, mob­bing og hatyt­rin­ger på ra­sis­tisk, sexis­tisk og re­li­giøst grunn­lag bør væ­re straff­bart, selv om de er yt­rin­ger.»

      Jepp. Da er det et an­grep på yt­rings­fri­he­ten. Eller le­ser du noe døm­men­de i or­det «an­grep»? Det er da rik­tig å an­gri­pe ting som er feil, så som eks­tre­me tolk­nin­ger av el­lers go­de ide­er? Når jeg sier at du ikke vå­ger å bru­ke kla­re ord så er det for­di du på den ene si­den øns­ker en be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten, men på den andre si­den sy­nes «yt­rings­fri­het» klin­ger så godt at du ikke unner mot­stan­der­ne di­ne å væ­re yt­rings­fri­he­tens for­sva­re­re i den­ne de­bat­ten. Det for­står jeg egent­lig godt – «yt­rings­fri­het» er, i lik­het med f.eks. «de­mo­kra­ti», et ord som i prak­sis ba­re be­tyr «noe godt som al­le rett-tenkende men­nesker er for». Å «an­gri­pe yt­rings­fri­he­ten» blir i den be­tyd­nin­gen å «an­gri­pe alt som er rik­tig og godt». Men jeg sy­nes vi kan leg­ge oss på et høy­ere nivå enn det.

      «Jeg er ikke for noen uklart de­fi­ner­te sen­sur­lo­ver.»

      Nei, du inn­tok en til­lits­full vent-og-se-holdning. Det slo deg ikke at når en re­gje­ring sier «tja, vi lu­rer på om vi kan­skje skal sen­su­re­re litt mer», så er det nok in­for­ma­sjon for oss som sy­nes en­hver yt­ter­li­ge­re be­grens­ning av yt­rings­fri­he­ten er uak­sep­ta­bel. Vi tren­ger ikke å vi­te om det blir mye el­ler li­te, sym­bol­sk el­ler re­elt. Det slo deg hel­ler ikke at til­bake­mel­din­ge­ne fra folk som bryr seg om yt­rings­fri­het kan bi­dra til å for­hindre at re­gje­rin­gen leg­ger fram et dår­lig og upo­pu­lært for­slag.

      Jeg er fak­tisk helt enig i at man­ge av kri­ti­ker­ne her over­drev. Men du blir over­iv­rig, og lat­ter­lig­gjør selve en­ga­sje­men­tet. Det er som å hol­de AKP(ml) mot po­li­tik­ken til AP.

  6. «…for­skjel­len på å bli ut­satt for hate­ful­le yt­rin­ger på grunn av ens re­li­gion og hva som er å bli ut­satt for hate­ful­le yt­rin­ger på grunn av ens lære­set­nin­ger…»

    Dette er et re­le­vant spørs­mål for for­tolk­nin­gen av §135a slik den er i dag, men ir­re­le­vant med hen­syn på det nye for­sla­get, som gjel­der an­grep på selve re­li­gio­nen. Grensegangen mot f.eks. «ideo­lo­gi» blir ba­re av be­tyd­ning der­som man me­ner at re­li­gio­ner skal ha et slikt vern.

    At for­sla­get der­til er svært uklart, gjør selv­sagt sa­ken en­da ver­re. Og selv en pre­si­se­ring av lov­for­sla­get hind­rer jo ikke at evt. hånd­he­vel­se vil væ­re gjen­stand for skjønn. Og der­med: av­hen­gig av po­li­tisk kli­ma, hvem som er kren­ket, osv. Det er som kjent ba­re den kren­ke­de som vet hva som er kren­ken­de. Hvem vet hvor­dan kli­ma­et om­kring det­te er noen ti­år fram i tid? Så det er fak­tisk nokså uin­ter­es­sant hvor­vidt vi tror på den nå­væ­ren­de re­gje­rin­gen mhp. for­tolk­ning.

    Religioner og livs­syn, i lik­het med andre ide­er, tren­ger ikke noe vern mot yt­rin­ger. Og da snak­ker jeg ikke ba­re om hva jeg me­ner er rik­tig; all em­pi­ri vi­ser at det ikke er be­hov for noe slikt vern. Både blas­fe­mi og kjeft­bruk mot re­li­gion er gjengs, og det går helt fint.

    Ellers er jeg for­bau­set over at du fram­stil­ler blog­ger­ne som «mobb» ba­re for­di det fin­nes ra­sis­ter og andre tul­lin­ger som hi­ver seg med på las­set. Det blir litt som å si at det er ufint å kri­ti­se­re Israel for­di anti­se­mit­te­ne er eni­ge.

    1. Hei, les hva jeg skri­ver da. Det er ikke noe for­slag. Det er et for­var­sel om en in­ten­sjon om å skri­ve et for­slag. Når for­sla­get kom­mer, får du selv­sagt klar­het i gren­se­ne i langt stør­re grad.

      Det er ikke re­li­gio­ner og livs­syn som skal ver­nes, men det skal for­bys å ytre of­fent­li­ge, hate­ful­le yt­rin­ger mot en­kelt­men­nesker el­ler en grup­pe på bak­grunn av de­res lære­set­nin­ger el­ler livs­syn. Vi har det i dag, ba­re med en an­nen for­mu­le­ring.

      Det er alt­så in­gen blas­femi­pa­ra­graf re­gje­rin­gen vil fore­slå. Les pro­po­si­sjo­nen. De me­ner at fjer­nin­gen av blas­femi­pa­ra­gra­fen vil kun­ne åp­ne dø­rer for hate­ful­le yt­rin­ger mot re­li­giø­se grup­per, og vil der­for styr­ke det retts­li­ge ver­net for sli­ke. Det er selv­sagt noe helt an­net enn å inn­fø­re noe «vern mot yt­rin­ger» for re­li­gio­ner og livs­syn. Så len­ge du kla­rer å kri­ti­se­re re­li­gio­nen uten hate­ful­le yt­rin­ger mot men­nesker, går du klar.

    2. Jeg les­te det du skrev, og jeg har selv­sagt for­stått at det ikke var frem­met et for­melt lov­for­slag ennå. Jeg for­står ikke at det­te er ve­sent­lig. Det fore­lå en for­mu­le­ring (ja, jeg har lest pro­po­si­sjo­nen) som helt ty­de­lig gikk på hate­ful­le yt­rin­ger mot re­li­gion. Det vil­le vært nokså me­nings­løst å fore­slå en ny lov mot hets av men­nesker pga. de­res re­li­giø­se tro, da det­te al­le­re­de er dek­ket i da­gens §135a. Jeg grei­er der­for ikke få øye på noen an­net enn en blas­femi­pa­ra­graf (en le­ven­de en, til er­stat­ning for en død). Sånn sett tror jeg det var vik­tig at re­ak­sjo­ne­ne kom tid­lig, og var ty­de­li­ge.

      At for­sla­get (om for­sla­get) nå er truk­ket (og ikke for­søkt pre­si­sert i ste­det) tar jeg som en be­kref­tel­se på at det ald­ri had­de noe an­net me­nings­inn­hold.

  7. «Jeg syns § 135a er en bra pa­ra­graf. Dersom noen tag­ger “Hei, al­le” på en sy­na­go­ge med­fø­rer det to ti­mers vas­king som straff. Dersom noen tag­ger “al­le jø­der er un­der­men­nesker og bør dø”, syns jeg det er ri­me­lig å straf­fe folk har­de­re.»

    Selv om jeg ikke nød­ven­dig­vis er enig i det­te, er det et svært for­ståe­lig syns­punkt. Men, det­te er i ho­ved­sak et an­grep på jø­der; ikke re­li­gio­nen jø­de­dom el­ler gud­dom­mer. Å an­gri­pe noen for noe de er (ra­se, kjønn, sek­su­ell leg­ning, kul­tu­relt opp­hav etc) blir noe helt an­net enn å an­gri­pe en idè. Tillegget i hat­lo­ven hand­ler om å gjø­re det ulov­lig å an­gri­pe idèer.

  8. At in­ten­sjo­nen var god tror jeg noe de al­ler fles­te for­står, sa­kens kjer­ne lå ikke der selv om en­kelte kan­skje så det slik. Problemet lå i den stikk mot­sat­te en­den hvor spørs­må­let om hva en slik lov vil­le med­fø­re, hva skjer med yt­rings­fri­he­ten når en be­gyn­ner å ver­ne tan­ker og me­nin­ger frem­for folks rett til å me­ne noe?

  9. Det er vel på ti­de med en opp­da­te­ring i og med at lov­for­sla­get ikke kom­mer til å kom­me li­ke­vel. Det er bra, syns jeg. Som jeg har skre­vet over, ten­ker jeg at for­sla­get en­ten vil­le væ­re en vi­dere­fø­ring av gjel­den­de rett (og der­for me­nings­løst) el­ler en inn­fø­ring av et re­elt for­bud mot en ty­pe kri­tikk av re­li­gio­ner (og der­for et al­vor­lig inn­grep i yt­rings­fri­he­ten). Selv om jeg me­ner den på­tenk­te lo­ven var av den første ty­pen, var det (som nevnt) in­tet po­si­tivt å opp­nå der hel­ler.

Legg gjerne igjen en kommentar!