Når blogg blir mobb

Jeg er ikke motstander av endringene i straffeloven om hatefulle ytringer. «Hva? En blogger som er for?» Nei. Jeg er ikke for heller. Det foreligger ikke noe forslag å være for eller mot.

Jeg har ingen problemer med å stille meg bak formuleringer som at «det bør ikke være forbudt å kritisere religioner». Selvsagt bør det være lov. Det bør faktisk oppfordres til kritikk av religioner. Men det er ikke direkte overførbart til de endringene regjeringen signaliserer.

Regjeringen foreslår altså å fjerne blasfemiparagrafen, som de jure forbyr kritikk – harselas – med religioner. Deretter signaliserer de at de ønsker å fremme et forslag en annen gang om skjerpelse av straffelovens § 135a (§ 185 i den nye loven). Denne paragrafen handler om forbud mot hatefulle ytringer. Jeg siterer:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

Regjeringens forslag i Ot.prp.en kan tolkes på flere måter – jeg er helt med på det problemet. Hva er et kvalifisert angrep på «trossetninger og livssyn»? Men regjeringen har klargjort flere ganger muntlig hvordan forslaget skal tolkes. Lovforslaget skal ikke medføre noe forbud mot satire á la Life of Brian eller Muhammed‐​karikaturene. Da får vi faktisk tro regjeringen på dette, all den tid det ikke faktisk foreligger noe forslag.

Jeg syns § 135a er en bra paragraf. Dersom noen tagger «Hei, alle» på en synagoge medfører det to timers vasking som straff. Dersom noen tagger «alle jøder er undermennesker og bør dø», syns jeg det er rimelig å straffe folk hardere. Den endelige formuleringen av § 185 blir interessant å følge med på, fordi det må være svært vanskelig å etablere noen klar forståelse av hva som er forskjellen på å bli utsatt for hatefulle ytringer på grunn av ens religion og hva som er å bli utsatt for hatefulle ytringer på grunn av ens læresetninger. Kanskje dreier forskjellen seg om noe så enkelt som at noen læresetninger ikke anerkjennes som religion?

Poenget mitt er: vent og se. Regjeringen har ikke gjort noe galt – ennå. Jeg er veldig skeptisk til hva de kommer til å komme med, men vi får ta diskusjonen om forslaget når forslaget foreligger.

Jeg er veldig kritisk til rollen bloggosfæren har spilt i dette spørsmålet. Å nøre opp en ild under noe som nok en gang vinkles i retning av at «majoritetsbefolkningens rettigheter er i ferd med å bli knust av minoritetene!» er et stort ansvar, og i dette tilfellet er det på et særdeles tynt grunnlag.Vi snakker tross alt om én setning i en lang proposisjon, og setningen inngår i en kontekst jeg knapt har sett referert på en eneste blogg.

Gjennom elendig kildebruk ender mange bloggere opp med å hevde at dette er et angrep på ytringsfriheten1 , å antyde at Life of Brian blir forbudt igjen, å støtte opp under document.nos argumentasjon om at dette er knefall for islamister (i Senterpartiet?) og å generelt tilsløre sakens fakta. Det er ikke en kritisk offentlighet. Det er en paranoid mentalitet som gir fundamentalister fritt spillerom. Bare les massemedienes nettdebatt rundt temaet, og bli redd. Bli veldig redd.

  1. Noen som har lest avsnittet etter det som hylekoret refererer? []