En bloggers forholdsregler: Induksjon for idioter

Som blogger må man forholde seg til ganske mange mennesker som forsøker å forstå det du skriver. Da tolker de det inn i sin ramme, og der kan det være ganske trangt. Dette gjøres også vanskeligere av at det dagligdagse, menneskelige språket er fullt av underkommuniserte andrenivåsbetydninger: Når noen sier «kan jeg få en billett?», mener de faktisk «jeg ønsker å kjøpe en billett», ikke «hvis jeg teoretisk sett spurte deg om jeg kunne få (kjøpe) en billett, ville jeg da fått det?» — selv om sistnevnte setning er den mest presise beskrivelsen av ordenes betydning.

Robert Hanson i Overcoming Bias har derfor skrevet noen regler for induksjoner som gjøres av folk:

  • Hvis du sier at noe korrelerer med etnisitet, hater du den nevnte etniske gruppa.
  • Hvis du sier noe om gener som korrelerer med suksess, er du en sosialdarwinist.
  • Alle generelle proposisjoner om menneskelig adferd er en absolutt lov uten unntak med mindre den inneholder ord som «bruker å» eller «er ofte».
  • Hvis du siterer noen, er du enig i alt vedkommende sa.
  • Hvis du sier at du foretrekker A foran B, sier du samtidig at du foretrekker A foran alle andre alternativer.
  • Hvis du sier noe pent (eller kritisk) om noe som kan tilskrives en person eller gruppe, støtter (eller motarbeider) du nevnte person eller gruppe i alle spørsmål.
  • Hvis du sier noe pent (eller kritisk) om noe som kan tilskrives en idé eller mening, støtter (eller motarbeider) du nevnte idé i alle generelt.
  • Hvis du er bekymret for at A vil koste for mye av B, bryr du deg ikke om A.
  • Hvis du misliker en foreslått løsning på et problem, bryr du deg ikke om problemet.
  • Hvis du er motstander av en ende av et spektrum, støtter du den andre enden.
  • Hvis du støtter en avgjørelse, støtter du utfallet av avgjørelsen, og vice versa.
  • Hvis du tror at A forårsaker B, tror du at A er en nødvendig betingelse for B.
  • Alt du uttrykker er en mening du tror på sterkt og trygt.
  • Hvis du kritiserer noen for noe, sier du samtidig at du er immun mot slik kritikk.

Jeg vet at jeg har gjort meg skyldig i noen av disse feilslutningene. Har du?

Likte du denne? Da bør du lese disse.

9 tanker om “En bloggers forholdsregler: Induksjon for idioter”

  1. Jeg synes fyren gjør alt altfor vanskelig og er ganske ladet selv.

    Feks: Hva hvis man er imot begge sider. Er man da tilhenger av begge sider…?

    Jeg ønsker to ting, to type kommentarer etter det jeg har skrevet:

    A: Betinget støtte, med en eller flere grunner for støtten. Altså støtte i seg selv er ikke nok.

    B: Betinget kritikk, god og dårlig, med begrunnelse, uten automatikk i vedkommendes livssyn.

    Det er det hele.

  2. Jeg synes han gjør alt altfor vanskelig.

    Feks: hvis man er imot begge sidene støtter man da begge…?

    Jeg ønsker meg egentlig bare to ting av kommentarene til mine innlegg:

    A: Betinget støtte, med forklaring på hvorfor.

    B: Betinget kritikk, positiv eller negativ, fra en person som ikke oppfører seg som en lydbåndopptaker, som bare gjentar andres ord og gjerninger.

  3. Artig lesning ;).

    Jeg har ikke skrevet nok om politikk og religion til å tiltrekke meg de «rette» gruppene. Men ja, med nok stort statistisk grunnlag vil disse punktene/​generaliseringene utgjøre hoveddelen av meningsmassen.

    Kan grunnen være så enkel at massene ikke tar seg tid til å virkelig sette seg inn i alskens forskjellige saker før de uttaler seg om noe?

  4. Skyldig! Her var det mange punkter jeg følte meg truffet av. Tror du disse reglene for induksjoner generelt sett stemmer?

Legg gjerne igjen en kommentar!