Bombing ingen bombe

intrade kan man handle med kontrakter om politikk, krig, finans o.l. Du kjøper og selger rettigheter til å få utbetalt en dollar hvis noe slår til. Dermed blir prisen på verdipapiret et nøyaktig estimat av antatt sannsynlighet for at en bestemt hendelse inntreffer. I følge intrade har Hillary Clinton akkurat nå 71.5 % sjanse for å bli nominert som presidentkandidat av det demokratiske partiet.

Det geniale med systemer som dette, er at det kreves bare et fåtall eksperter for å få frem temmelig presise estimater. De som ikke har peiling, vil tape penger på å spille. De som kan noe om et område vil kjøpe opp alle tilbud som har verdi, dvs. at salgsprisen/​sannsynligheten er for lav. Og de vil tilby kontrakter til alle som tror sannsynligheten er høyere enn den virkelig er. Dermed raser prisen raskt i retning av ekspertenes analyser.

Derfor er det veldig spennende å følge med på markedene for mer intrikate og hemmelighetsfulle hendelser. Hva er sannsynligheten for at Israel og/​eller USA bomber Iran innen 31. mars 2007? Intrade sier 18 %. Det er mye, spesielt tidsbegrensningen tatt i betraktning. Prisen har til og med vært mye høyere – opp mot 30 % i august. Hvis vi utvider tidsfristen til utgangen av 2008, antar intrade‐​handlerne at sannsynligheten for et bombeangrep er 48.0 %. Nå er det vel bare å vente på powerpoint‐​presentasjoner med masseødeleggelseslastebiler.

Et slikt scenario er ekstremt skremmende, og kan være siste spiker i kista for håpet om en forsoning mellom øst og vest. I tillegg tror jeg det kan bli alvorlig for forholdet USA‐​Europa og for FN som organisasjon. Jeg har svært vanskelig for å se hvilken strategisk interesse USA skulle ha av væpna konfrontasjon med Iran. De vet inderlig godt at krigen mot terror avhenger av at USA ikke ses på som en fiende av nær sagt alle i den arabiske verden. Da er bombetokt en smule risikabelt.

Jeg vil anbefale boka «The Israel Lobby» av Mearsheimer og Walt for en glimrende statsvitenskapelig gjennomgang av amerikansk midtøstenpolitikk. Den konkluderer med at USA umulig kan ha strategisk interesse av å følge den politikken de gjør, og at det derfor er israellobbyens innflytelse som gjør at denne politikken består. Lobbyen er ikke noen konspirasjon – ikke noen jødisk mind‐​control – bare velfungerende interesseorganisasjoner som vil at USA skal støtte Israel militært.

Og hvis du tror at det hjelper å stemme ut Bush, tror du feil. Alle de demokratiske presidentkandidatene har allerede lovet troskap mot den rådende linja. Å ta et oppgjør med denne er politisk selvmord, noe Barak Obama opplevde da han våget å kritisere forholdene i Gaza.

Jeg tror vi like greit kan gi opp å omvende amerikansk politikk, og begynne forberedelsene for hva vi skal finne på når amerikanerne tar Iran. Skal vi for eksempel hjelpe til i en FN‐​leda ISIF‐​stabiliseringsstyrke á la Afghanistan, når de amerikanske soldatene trekkes ut? De fleste vil vel si nei, ettersom Irak‐​invasjonen ikke hadde FN‐​mandat; men er det utenkelig at USA vil presse gjennom et mandat for Irak? Er ikke det samme humanitære militærinnsats som i Afghanistan – siden landet ellers vil bryte sammen? Skal vi, eller skal vi ikke, ta konsekvensene av at bidrag til slike styrker direkte medfører at USA frigjør tropper til nye angrep?