Venstrevridde journalister

I Norge går en de­batt om venstre­vrid­de jour­na­lis­ter, som i så fall er pa­ra­dok­salt i et medie­land­skap som ei­es av rov­dyr­ka­pi­ta­lis­ter. I USA er de­bat­ten en an­nen. Der dis­ku­te­res det om jour­na­lis­ter er høyre­vrid­de i øko­no­mis­ke spørs­mål.

Jeg gjen­tar: For høyre­vrid­de. For ame­ri­ka­ne­re. I øko­no­mis­ke spørs­mål.i

En ana­ly­se av nors­ke jour­na­lis­ters po­li­tis­ke hold­nin­ger er in­ter­es­sant. Det er dog mer in­ter­es­sant med en ana­ly­se av nors­ke avis­ar­tik­ler og ny­hets­inn­slag. Enda mer in­ter­es­sant blir det hvis vi kla­rer å de­le opp jour­na­lis­tik­ken i for­skjel­li­ge ka­te­go­ri­er, og ana­ly­se­re hver ka­te­go­ri for seg. Det er grunn til å tro at for­bru­ker­jour­na­lis­ter er gans­ke uli­ke øko­nomi­jour­na­lis­te­ne. I hvor stor grad de har inn­fly­tel­se over sam­fun­net, er også ulikt.

Jeg vil leg­ge til at for­de­lin­gen av kom­pe­tan­se mel­lom høyre- og venstre­si­den er ulik. Høyresidens jour­na­lis­ter og in­tel­lek­tu­el­le kan øko­no­mi og fi­nans. Venstresiden er go­de på andre sam­funns­fag og hu­ma­nis­tis­ke fag. Dominansen fø­rer lett til en si­tua­sjon der høyre­sida får styre pre­mis­se­ne for den øko­no­mis­ke dis­kur­sen, mens venstre­sida sty­rer pre­mis­se­ne for den mer verdi­ori­en­ter­te dis­kur­sen. I sum er det­te et mye stør­re pro­blem for de­bat­tens kva­li­tet enn hvor­vidt jour­na­lis­ten som la­ger re­por­ta­sjer om fiske­kon­kur­ran­sen i Laksevåg stem­mer SV.

Fotnoter

  1. Det kan også nev­nes at man­nen jeg lin­ker til, Tyler Cowen, er noe av det mest yt­ter­lig­gå­en­de du fin­ner blant li­ber­ta­ria­ner­be­ve­gel­sen i USA. []

5 kommentarer til «Venstrevridde journalister»

  1. Unnskyld, men hva er en rov­dyr­ka­pi­ta­list. Er det ikke mu­lig for venstre­si­den å om­ta­le noen som ei­er pro­duk­sjons­mid­ler på en an­nen må­te? Er ak­sje­ei­er­ne i Klassekampen rov­dyr­ka­pi­ta­lis­ter el­ler ba­re van­li­ge ka­pi­ta­lis­ter?

    Det er vel ikke sær­lig pa­ra­dok­salt at jour­na­lis­men kan ha en venstre­drei­ning selv om medi­et ei­es av en ka­pi­ta­list. Jeg går ut fra at re­dak­tør­pla­ka­ten er noe du har hørt om? Det er jo grunn­la­get for en fri pres­se.

    I til­legg la­ger du en tynn ana­ly­se av kom­pe­tan­sen mel­lom høyre- og venstre­si­dens jour­na­lis­ter. Jeg an­tar at det er ren syn­sing uten holde­punk­ter i vir­ke­lig­he­tens ver­den. Men den for­ster­ker for­dom­me­ne.

    Dagens Næringsliv f. eks. som i din ver­den nok går for å væ­re et or­gan på høyre­si­den, har en rek­ke ut­mer­ke­de jour­na­lis­ter som la­ger go­de verdi-vinklede ar­tik­ler og der langt fra fler­tal­let er blå­russ. Men det for­vir­rer nok de­bat­ten ved at ikke merke­lap­pe­ne di­ne stem­mer?

    I en mas­ter­rap­port skre­vet av Jarle Havnes ved Senter for pro­fe­sjons­stu­di­er ved HiO,: «Journaliststudenters for­stå­el­se av medias sam­funns­opp­ga­ver» skri­ver han at: » jeg kan ikke fin­ne noen kla­re tegn på at ut­dan­nel­se spil­ler noen sen­tral rol­le i dan­nel­sen av jour­na­lis­ters idea­ler og pro­fe­sjo­nel­le selv­bil­de.»

    Og for or­dens skyld, det har ald­ri vært noe sen­tralt punkt i de­bat­ten om jour­na­lis­ten som skri­ver re­por­ta­sje fra fiske­kon­kur­ran­sen i Laksevåg stem­mer SV. Ikke før du fant grunn til å brin­ge den inn.

    Det som kan­skje bur­de væ­re et pa­ra­doks for venstre­si­den, er at in­gen av de avisene/tidsskriftene som er reg­net for «de­res» vil­le kom­met ut der­som ikke presse­støt­ten fan­tes. Klassekampen mot­tar 16 mill, Ny Tid får 1,8 mill og Dagsavisen he­le 46 mil­lio­ner. Det bur­de i så fall væ­re et like stort pro­blem som «rov­dyr­ka­pi­ta­lis­te­ne».

  2. Knut, her var det san­ne­lig mye tull. Jeg får kom­me med en drøss kom­men­ta­rer til di­ne kom­men­ta­rer, for det kan jo ikke få stå usagt.

    Ikke legg deg opp i be­gre­pet rov­dyr­ka­pi­ta­lis­ter. Begrepet er hen­tet fra et en­gel­sk ord­spill på ven­tu­re ca­pi­ta­lists (vul­tu­re ca­pi­ta­lists). Ettersom Klassekampens ei­e­re ikke ak­ku­rat er sli­ke, er det ikke dem det re­fe­re­res til. Ingen er sinnsyke nok til å an­kla­ge Klassekampen for å væ­re venstre­dreid.

    Paradokset jeg om­ta­ler (og som ikke er noe sen­tralt em­ne i den­ne pos­ten), er at hvis be­gre­pet ‘venstre­drei­ning’ skal ha noen me­ning, må det væ­re at de er i op­po­si­sjon til ka­pi­tal­ei­e­re og den øko­no­mis­ke mak­ta. Det er pa­ra­dok­salt at den øko­no­mis­ke mak­ta i så fall gid­der å in­ves­te­re i in­sti­tu­sjo­ner som un­der­gra­ver dem selv.

    Jeg slen­ger ut en hy­po­te­se om for­skjel­ler i po­li­tis­ke opp­fat­nin­ger mel­lom uli­ke grup­per av jour­na­lis­ter, og ber eks­pli­sitt om mer forsk­ning på det. Ja, det er alt­så syn­sing. Hvis du me­ner det er uten holde­punk­ter, får du ar­gu­men­te­re for det, ikke ba­re syn­se om det.

    Angående DN-journalistene og Havnes’ rap­port: Du ser ikke ut til å for­stå hvil­ken sam­men­heng den­ne de­bat­ten har opp­stått i. Det er alt­så folk på høyre­sida som kri­ti­se­rer jour­na­lis­ter el­ler aviser for at de er venstre­vrid­de. Følgelig an­tar dis­se at po­li­tisk opp­fat­ning på­vir­ker jour­na­lis­tik­ken. Jeg ar­gu­men­te­rer for at i så fall er ikke fa­si­ten så en­kel som at høyre­sida kom­mer ta­pen­de ut. Men in­gen­ting er bedre enn at jour­na­lis­ter på en el­ler an­nen må­te mak­ter å væ­re ob­jek­ti­ve.

    Det er ikke spe­si­elt pa­ra­dok­salt for venstre­sida, som støt­ter presse­støt­ten, at avi­se­ne «våre» er av­hen­gi­ge av den. Hvis in­gen aviser var av­hen­gig av presse­støt­te, vil­le det væ­re li­ten kraft i ar­gu­men­tet om at presse­støt­ten er nød­ven­dig for å opp­rett­hol­de mang­fol­det i medie­til­bu­det.

  3. Her kom­mer mer tull!

    For det første så er jeg fak­tisk ikke av de som har klagd på ge­ne­relt venstre­vrid­de jour­na­lis­ter, men på en­kelt­til­fel­ler.

    Jeg sy­nes det er et langt stør­re pro­blem i media med ens­ret­ting enn evt. vri­din­ger i den ene el­ler an­nen ret­ning. Derfor kri­ti­ser­te jeg medias en­si­dig­het i Valla-saken. Og fikk kjeft fra både «høyre­si­de»- og «venstreside»-bloggere.

    Rovdyrkapitalisme
    Jeg har fak­tisk hørt ut­tryk­ket før, også dets opp­rin­nel­se. Men hvor­for må dis­se idio­tis­ke merke­lap­pe­ne bru­kes om det ikke er for å stig­ma­ti­se­re.

    Kapitalisme går jo i ut­gangs­punk­tet ut på å mak­si­me­re pro­fitt. Det an­går in­ves­tors mer enn ideo­lo­gi og po­li­tisk ret­ning. Jeg tror det er få ka­pi­ta­lis­ter i Norge som er engste­li­ge for en sam­funns­om­velt­ning som vil­le un­der­gra­ve de­res ek­sis­tens på bak­grunn av en­kelte jour­na­lis­ters po­li­tis­ke syn.

    Jeg for­søk­te å ar­gu­men­te­re mot din hy­po­te­se om at jour­na­lis­ter på høyre­si­den skri­ver om pen­ger og venstre­si­den om ver­di­er. Derfor re­fe­ran­sen til DN. Men du kan jo se på Minerva. Jeg vil tro at du fin­ner ve­sent­lig mer stoff om ver­di­er enn du gjør om øko­no­mi. Men det kan­skje andre ver­di­er enn de du bi­fal­ler. Derfor også min hen­vis­ning til Havnes mas­ter­opp­ga­ve som vi­ser at det ikke er så opp­lag­te valg som din hy­po­te­se til­sier.

    Når du skri­ver i kom­men­ta­ren at «Følgelig an­tar dis­se at po­li­tisk opp­fat­ning på­vir­ker jour­na­lis­tik­ken» så er jeg enig i det, men det be­tyr ikke at høyre­si­dens po­li­tis­ke opp­fat­ning be­gren­ser seg til øko­no­mi og venstre­si­dens til ver­di­er. Det er en alt for en­kel og ge­ne­rell ana­ly­se.

    Når jeg snak­ket om pa­ra­dok­set presse­støt­te, så bur­de jeg tatt med bak­grun­nen for at jeg skrev det Min feil. Utgangspunktet var ar­tik­ke­len til Bjørn Bore i Dagbladet der han skri­ver: «Når det ikke ek­sis­te­rer noen sterk høyre­pres­se i Norge er grunn til å tro at en vik­tig år­sak er at det ikke fin­nes nok kjø­pe­re til sli­ke aviser. For hvis ikke vil­le vel mar­ke­det skapt dem?»

    For det første er det tøys. Det fin­nes (DN, Finansavisen, Kapital, Aftenposten, i den grad noen me­ner den er borgerlig/høyrevridd len­ger) Og fel­les for al­le dis­se er at de mot­tar ikke presse­støt­te og der­med fun­ge­rer på mar­ke­dets pre­mis­ser, mens venstre­si­den ikke har nok kjø­pe­re og må ha presse­støt­te for å over­le­ve. Siden jeg ikke tok med det­te, så blir res­ten noe me­nings­løs. Det ser jeg.

  4. OK, fair enough, men Minerva er ikke jour­na­lis­tikk. Og hva er greia med den­ne presse­støt­ta og venstre­vridd­het? Dagbladet og VG mot­tar hel­ler ikke presse­støt­te — glem­te du å nev­ne dem?

    De minste avi­se­ne mot­tar presse­støt­te. Du på­pe­ker at de lig­ger til venstre (men først og frem­st lig­ger de i den geo­gra­fis­ke peri­fe­ri­en). Altså fø­rer presse­støt­ta til mang­fold. Jeg skjøn­ner sta­dig ikke hvor­for det­te skal ut­gjø­re et pa­ra­doks. Venstresida er da de sis­te til å set­te lik­hets­tegn mel­lom be­hov, nyt­te og mar­keds­ver­di.

    Det vik­ti­ge for det po­li­tis­ke mang­fol­det må vel væ­re le­se­re, ikke mar­keds­ver­di?

    Venstresida er tuf­ta på en so­sial be­ve­gel­se blant de som ei­er minst. Derfor er det ikke over­ras­ken­de at venstre­si­das aviser får mindre inn­tek­ter enn høyre­si­das. Opplaget til Dagsavisen er f.eks. stør­re enn Finansavisen. Dagbladet er dob­belt så sto­re som DN. Men de tje­ner mindre pen­ger, for­di DN og Finansavisen leses av folk med mye mer pen­ger. Derfor får de mer an­nonse­inn­tek­ter. Ikke mye ho­kus po­kus.

Legg gjerne igjen en kommentar!