Kristenblogg og det liberale paradoks

Det li­be­ra­le pa­ra­doks kan for­mu­le­res som føl­ger: Hvis en med å væ­re li­be­ral me­ner to­le­ran­se over­for andres livs­valg, me­nin­ger og yt­rin­ger, vil man måt­te to­le­re­re il­li­be­ra­le som øns­ker å re­du­se­re den­ne to­le­ran­sen. Du en­der opp med å gi til andre det de ald­ri vil­le øns­ke å gi deg. En litt dra­ma­tisk ana­lo­gi er at du red­der li­vet til din frem­ti­di­ge draps­mann.i

For man­ge men­nesker er det ikke selve li­be­ra­lis­men som er må­let. Man øns­ker i ste­det å opp­nå økt to­le­ran­se over­for andre men­nesker, økt mu­lig­het til å vel­ge sin egen må­te å le­ve på, mindre dis­kri­mi­ne­ring og stør­re åpen­het. Dette er ikke li­be­ra­lis­tisk ideo­lo­gi, men li­be­ra­lis­mens for­vente­de ef­fek­ter. Men når det vi­ser seg at man ved å væ­re li­be­ral leg­ger for­hol­de­ne til ret­te for folk som Kristenblogg og andre re­li­giø­se mørke­menn, blir det vans­ke­li­ge­re å hol­de fast ved den li­be­ra­le inn­ret­nin­gen av sam­fun­net. Da kom­mer øns­ket om sen­sur og tvangs­in­dok­tri­ne­ring.

Som Victoria mer­ker jeg også at jeg får Kristenblogg i vrang­stru­pen. Men sen­su­ren og in­dok­tri­ne­rin­gen er li­ke­vel ikke vei­en å gå, om ikke an­net for­di det ikke vir­ker. Undertrykte gal­nin­ger er all­tid ver­re enn gal­nin­ger som må møte et vis­st mi­ni­mum av for­nuf­ti­ge folk i åp­ne fora.

Når det er sagt, er det en­kelte inn­legg som er far­lig nært å opp­fordre til vold, og der­med er det ikke åpen­bart at man må for­sva­re dem selv om man skul­le væ­re li­be­ral. Nestoren i Kristenblogg-systemet, Anders, skri­ver 22. de­sem­ber: «Pass opp for 2007: Muslimene rus­ter til krig«. Her bru­ker han den all­tid så etter­ret­te­li­ge og vel­ori­en­ter­te kil­den Esekiel (38-39, for å væ­re nøy­ak­tig). Muslimene (i det­te til­fel­le Iran) dri­ver vis­st med plan­leg­ging av en stor­krig i midt-Østen, der ves­ten skal knu­se dem en gang for al­le. Innlegget er lagt inn i ka­te­go­ri­en «Endetiden», så det er vel en viss usik­ker­het knyt­tet til ut­fal­let.

Vi får hå­pe at 2007 blir en ende­tid for så­kalt bok­stav­tro krist­ne med tvil­som­me hold­nin­ger til ho­mo­fi­li og andre re­li­gio­ner. Inntil vi­dere får jeg ba­re opp­fordre al­le til å bru­ke kom­men­tar­fel­te­ne flit­tig, slik at en viss tvil kan bli sådd inn i de­res fun­da­men­ta­lis­tis­ke hver­dag.

Fotnoter

  1. Denne ide­en er hen­tet fra Hans Skjervheim (1968): «Det li­be­ra­le di­lem­ma», dog i en an­nen for­kled­ning. Skjervheims ut­gangs­punkt er at ab­so­lutt li­be­ra­lis­me ser ut til å væ­re il­li­be­ral, for­di også li­be­ra­lis­men er en ideo­lo­gi, nem­lig en som kre­ver at folk er to­le­ran­te. Men li­be­ra­lis­men kre­ver jo nett­opp at man må til­la­te en­hver livs­inn­ret­ning, in­klu­dert en in­to­le­rant. Mitt ut­gangs­punkt er det van­li­ge li­be­ra­lis­tis­ke sva­ret på den­ne ut­ford­rin­gen: Man vel­ger å ikke gjø­re li­be­ra­lis­men ab­so­lutt, men en­si­dig. Da får man pa­ra­dok­set jeg be­skri­ver over. []

5 kommentarer til «Kristenblogg og det liberale paradoks»

  1. Vi får hel­ler hå­pe at ti­den snart er in­ne for at sli­ke som du våk­ner opp, å fin­ner ut at Gud ek­sis­te­rer. Det er helt ty­de­lig at sli­ke som du får se at Gud er til – før det er for sent. Men jeg tror ikke at sli­ke som du vil kla­re det, noe vi fa­na­tis­ke krist­ne fin­ner bhekla­ge­lig. Men in­gen av oss øns­ker å dyt­te vår tro ned i hal­sen på de­re, men det ser hel­ler ut som om de­re ba­re leter å sø­ker etter krist­ne ste­der hvor de­re kan kve­ru­le­re å kas­te drit – å de­re går rundt å kal­ler de­re int­li­gen­te, kjøss kat­ta sier nå jeg.

  2. Forfriskende å få kom­men­ta­rer på fire må­ne­der gam­le pos­ter. Mine første er­fa­rin­ger med Kristenblogg var at de skrev kom­men­ta­rer på mi­ne inn­legg, så det fore­kom­mer meg un­der­lig at jeg «leter å sø­ker etter krist­ne ste­der hvor de­re kan kve­ru­le­re å kas­te drit». I mitt til­fel­le kan det fak­tisk ar­gu­men­te­res for at det mot­sat­te har skjedd – men jeg er, i mot­set­ning til deg, be­geist­ret for at folk or­ker å kom­me til mi­ne ste­der for å kve­ru­le­re.

    Det er for­øv­rig vans­ke­lig å skul­le ak­sep­te­re din opp­ford­ring til å la de­re væ­re i fred uten mot­stand, all den tid (noen av) de­re dri­ver med po­li­tisk agi­ta­sjon. Så len­ge din krist­ne tro gri­per inn i flykt­ning­po­li­tik­ken, sik­ker­hets­po­li­tik­ken el­ler ut­dan­nings­po­li­tik­ken her i lan­det, må du ak­sep­te­re at jeg me­ner noe om den­ne tro­en din.

Legg gjerne igjen en kommentar!