Flåsete om ulikhet

I de­batt­inn­leg­get «Mannskamp for like­stil­ling» (Aftenposten 15. ok­to­ber) øns­ker Runar Døving å star­te om­trent før­ti de­bat­ter på en gang. Jeg er opp­tatt av like­stil­ling, in­ter­es­sert i fe­mi­nis­men og sko­lert på øko­no­misk for­de­ling, så jeg kas­ter meg ut i én av dem.

Døving lø­per med hare­fot over en av de mest sen­tra­le de­bat­te­ne i øko­no­misk for­de­ling de sis­te åre­ne. Han sier:

Likestilling i lønns­kam­pen blir frem­stilt som en del av menns over­leg­ne makt for­di menn tje­ner mer. Kampen om lik lønn er blitt tol­ket som en fel­les kvinne­kamp. Men lønn er knyt­tet til hus­hold­ning, ikke til per­son­lig inn­tekt.

Først fak­ta: Menn tje­ner ikke ba­re mer, de tje­ner mye mer. Det skyl­des i stor grad at menn job­ber mer, og til en viss grad at menn tje­ner mer per ti­me.i Men lønn er, i føl­ge Døving, knyt­tet til hus­hold­ning. Dette er det vans­ke­lig å tol­ke på noen an­nen må­te enn at det er greit at kvin­ner tje­ner mindre, for­di men­ne­ne de­res tje­ner mer.

Dette hol­der ikke som vi­sjon for sam­fun­net vårt av føl­gen­de åpen­ba­re grun­ner:

  1. Det fin­nes sing­le men­nesker i ver­den, som ikke kan snyl­te på noen mann.
  2. Det fin­nes les­bis­ke i ver­den.
  3. Folk gif­ter seg ikke i en al­der av 15 og for­blir i par­for­hol­det til de dør. Gjennom li­vet vil di­ne valg­mu­lig­he­ter som men­nes­ke på svært man­ge må­ter av­hen­ge av din inn­tekt. La oss an­ta at du har tre barn og en ko­ne som slår deg. Hvis ko­na sør­ger for all inn­tek­ten til fa­mi­li­en, vil det væ­re eks­tremt vans­ke­lig for deg å kom­me deg løs.
  4. All den tid man an­ser inn­tekt som noe som bør for­de­les rett­fer­dig, kan man gans­ke en­kelt ikke slå seg til ro med at det for­de­les rett­fer­dig mel­lom hus­stan­de­ne, for­di man også i så fall må se på for­de­lin­gen in­nen­for hus­stan­den.

Men en­da vik­ti­ge­re enn dis­se åpen­ba­re po­en­ge­ne er det at inn­tekts­for­de­lin­gen ikke er et re­sul­tat av en pa­tri­ar­kal­sk sam­funns­struk­tur (da skul­le vel kvin­ner tjent mest i dag, etter Døvings re­son­ne­ment), men også en vik­tig år­sak til at den har blitt opp­rett­holdt. Kvinnenes fri­gjø­ring kom når de be­gyn­te å tje­ne pen­ger selv. Så len­ge man­nen tjen­te pen­ge­ne i fa­mi­li­en var det en viss lo­gikk i at han fore­tok al­le av­gjø­rel­se­ne. Det in­ter­ne makt­for­hol­det i fa­mi­li­en ble for­ryk­ket i ret­ning av den som fa­mi­li­en var ab­so­lutt av­hen­gig av.

Til slutt opp­sum­me­rer Døvig:

Det er på ti­de å snak­ke om re­ell like­stil­ling. Barnelovene må end­res. Delt om­sorg må bli en selv­føl­ge. Mannen må væ­re part i sa­ken i abort­spørs­må­let. Skolens til­pas­ning må end­res til også å gjel­de gut­ter. Helseinnsatsen må or­ga­ni­se­res slik at menn og kvin­ner kom­mer ut likt på al­le leve­kårs­in­dek­ser. Menn kan ikke len­ger bli sett på som po­ten­si­el­le sex­for­bry­te­re.

Den dag da menn og kvin­ner le­ver like len­ge og det er lik rett til bar­na, da først kan like­stil­lings­kam­pen re­vur­de­res.

Her er vi helt eni­ge (med et vik­tig unn­tak for abort­spørs­må­let). Det er, så­vidt jeg vet, in­gen stor uenig­het knyt­tet til dis­se spørs­må­le­ne i noen fag­mil­jø­er. Så hvor­for, Døvig, må du trek­ke inn alt det røl­pe­te og lett­vin­te de­ma­go­ge­ri­et tid­li­ge­re i ar­tik­ke­len? Disse sis­te po­en­ge­ne di­ne druk­ner i dår­lig gjen­nom­tenk­te slag­ord.

Fotnoter

  1. Se for ek­sem­pel Hilde Bojer: «Distributive Justice», Routledge 2002. []

2 kommentarer til «Flåsete om ulikhet»

  1. Morgenbladet tel­te he­le 17 uli­ke te­ma på den­ne lil­le flå­se­te ar­tik­ke­len til Døving. God kom­men­tar her, jeg leg­ger den til over­sik­ten over de­bat­ten og hå­per det er i or­den :)

  2. Tilbaketråkk: tiqui

Legg gjerne igjen en kommentar!