indregard.no

Nye klisjeer og endelige løsninger

Ordnung muss sein

Thomas Moens gamle forslag om en bloggplakat har i disse dager blitt resirkulert — av alle steder i Aftenposten. Stine Bjerkestrand, som «tidvis» (etter eget utsagn) blogger, mener det er «på tide» å løfte denne debatten igjen. VamPus tar godt for seg den noe utidige tonen i forslaget.

Bjerkestrand argumenterer ikke særlig godt for hvorfor en slik plakat er ønskelig, men argumenterer heller ut fra hvorfor det ikke gikk sist. Man var ikke moden for noe slikt da, men er kanskje blitt det nå. Det er neppe et veldig holdbart resonnement. Argumentene mot bloggplakat var i aller høyeste grad modne og gyldige den gang da, og forblir det i dag.

I en kommentar til VamPus› innlegg utdyper Bjerkestrand formålet med forslaget på en bedre måte enn hele kronikken får til:

Grunnen til at jeg ikke ønsker å gå rett på forslag til hvordan man skal håndheve et regleverk for bloggere eller en bloggplakat, er at jeg ikke har foreslått verken regelverk eller bloggplakat. Jeg mener derimot at vi ikke er ferdige med diskusjonen om etiske dilemmaer knyttet til blogging og om vi trenger et felles etisk rammeverk. … Det dreier seg blant annet om omtale av tredjepersoner, faktasjekk og kildekritikk…
Så lenge det skjer etiske overtramp i blogger, mener jeg diskusjonen er høyst legitim og aktuell.

Bjerkestrands idé ser ut til å være en plakat i form av en frivillig tilslutning til en «yrkesetikk» for bloggere. Både i kronikks form og i denne kommentaren fremstår det litt anmasende: det komme noe som fikser opp i alle disse uetiske utsagnene! Det ligner et slags ordnung muss sein–imperativ, et tantesofiisk sukk om at noen må ordne opp på dette internettet. Det er selvsagt håpløst naivt. VamPus viser, på en klargjørende måte, at forslaget ikke lar seg realisere. Men jeg mener det er nødvendig å gå et steg videre: det er ikke nok at dette ikke vil kunne realiseres rent praktisk — det er heller ikke ønskelig.

Det er i utgangspunktet noe veldig pussig over denne konstruksjonen. Et regelverk, påført av deg selv over deg selv, og håndhevet av en selv? Det er ikke et regelverk. Det er en etikk: et selvpålagt syn på hvordan du bør opptre. Men i plakatformatet vil dette måtte kodifiseres inn i skriftlige prinsipper, og for at det skal ha noen form for nytte må det være en sosial kostnad ved å ikke følge dette kodifiserte regelverket. På et bestemt tidspunkt i tid vil da et bestemt utvalg bloggere fastslå hva som er etisk blogging, hvorav en bestemt gruppe med størst definisjonsmakt vil gi det hele sin form.

Da står vi overfor to muligheter: enten er regelverket så vagt at det ikke binder noen (og følgelig meningsløst), eller så vil det binde opp adferden til bloggere ved at de ikke publiserer det de ønsker fordi den sosiale kostnaden ved å bryte med Etisk Blogg-​​stempelet blir for stor. Det kan kanskje forsvares, dersom man forutsetter at Etisk Blogg-​​reglene er Gode Ting™ alle er enige om. Et bloggingens opplyste fåmannsvelde.

Men all erfaring med slike institusjoner, dersom de mot formodning skulle oppnå den statusen de trenger for å fungere, er at de misbrukes. De bloggerne med erfaring, kontroll og definisjonsmakt vil være i posisjon til å fortolke de (nødvendigvis) vage etiske reglene. Og før eller siden vil det da oppstå konflikter der spørsmålet vil være om blogger B har brutt Plakaten. Det er forsåvidt ikke noe problem — bortsett fra når det er den markante blogger A med erfaring, kontroll og definisjonsmakt blogger B ville kritisere. Eller NGOen blogger A likte. Eller boka som vennen til blogger A ga ut. Eller partiet blogger A stemte på. Et cetera.

Og hva har vi da oppnådd med en plakat? Hvis blogger A mener det er nødvendig å påpeke etiske problemer ved bloggingen til blogger B, kan hun allerede i dag gjøre det uten en plakat tilstede. Med plakaten — gullstandarden — på plass, forskyves argumentasjonen fra «opptrådte B etisk» til «brøt B Plakaten». Det kan misbrukes, og makt korrumperer. I tillegg kan jeg veldig vanskelig se at en slik forskyving ville være noen fordel for selve debatten, ikke minst fordi de aller fleste sakene vil operere i et grenseland. Det er ikke innenfor-​​utenfor som er den interessante etiske debatten, men gråsonene, og faktisk også om virkemidlene lar seg forsvare av sakens innhold.

Jeg har, spesielt i min tidlige bloggingi, helt sikkert levert dårlig faktasjekket informasjon om tredjepersoner, og svakt kildebelagte tekster. Heldigvis har mye av det blitt påtalt i kommentarfelt og i andre blogger. Og heldigvis resulterte det ikke i at jeg ble fratatt Etisk Blogg-​​stempelet mitt av en mye mer erfaren, definerende stemme i bloggsamfunnet. For da hadde jeg nok ikke turt å blogge mer om kontroversielle temaer i etiske grenseland. La meg slippe å måle nye bloggere opp mot en etisk gullstandard, og la heller de tusen blomstre blomstre. Ugresset er like mye ugress selv om vi har en plakat med bilder av de peneste blomstene.

Det som kunne vært interessant, heller en en plakatdebatt, er en bloggstafett (som i gamle dager!) om nettopp de etiske dilemmaene man selv har møtt på i sin blogging. Det ville være en virkelig hjelp for nye og gamle bloggere, å se hvordan andre har tenkt, resonnert, publisert og forkastet. Ikke fordi det lar seg generalisere til enkle beslutningsregler vi kan trykke på en plakat, men fordi det lærer oss om hvordan tankeprosessene rundt etikk foregår, noe som kan gi en årvåkenhet overfor de samme problemstillingene når de oppstår. Kunne jeg utfordre deg til å begynne stafetten, Bjerkestrand?

Fotnoter

  1. Yeah, right, bare da… []

flattr this!

  • Erling R.

    I utgangspunktet enig med deg, men også enig med Bjerkestrand i at debatten kan være nyttig.

    Altså: vi trenger ikke en plakat som automatisk fordømmer alle som er utenfor dennes definisjoner, men vi kan definitivt ha bruk for faglige vurderinger av etikken her.

    Akkurat som jusen har sin Eckhoff og Boe, og personvernet har sine Bing, Schartum og Bygrave, kan bloggosfæren ha behov for noe tilsvarende. Altså en gjennomarbeidet teori som trekker opp velbegrunnede grenser, interesser og avveininger.

    Hvorfor? Å debattere etikken vil bli mer tilgjengelig for den gjengse engasjerte om det finnes en felles grunnmur som utgangspunkt. Om det finnes en teori å vise til. Så slipper vi å begynne med de gamle grekerne hver eneste gang vi skal argumentere for at en uklar grense er tråkket over.

    Muligens vil det også føre til at flere klarer å peke på hva de mener er galt istedenfor å presentere argumenter av typen: «her synes jeg du går for lang fordi jeg synes det».

  • Erling R.

    Jeg ser ikke bort fra at det finnes litteratur på området jeg ikke kjenner til (snarer antar at det gjør det), men kunne noen tenke seg å ta en jobb med å lage en populærversjon utformet for blogging?

  • http://skrotliv.blogspot.no/ Bibbi

    Det er bra med debatt, men de som leser og bidrar til debatten, er kanskje ikke den gruppen bloggere som bør nås. Med det mener jeg, at de som deltar i denne debatten, ikke nødvendigvis gjør alt riktig, men de er allerede bevisst hva de skriver.
    Nå har ikke jeg vært så lenge på blogg, men holder det ikke med Norsk Lov, og ellers vanlig folkeskikk?
    Bibbi

%d bloggere liker dette: