indregard.no

Nye klisjeer og endelige løsninger

I got the remedy

I Prodigys klassiker «Poison» er det en poison, og en remedy — en «pulsating, rhythmical remedy». Jeg skal ikke lyve: selv om språket i Motgift, boka jeg har redigert, er godt, strekker jeg meg ikke helt til «pulserende og rytmisk». Men en akademisk motgift er heller ikke å forakte. For å sitere forordet:

«De tør ikke fortelle oss sannheten!» Dette uttrykket er potent. Det finnes tider og steder der det absolutt har vært en riktig beskrivelse av «makta». Men uttrykket kan også misbrukes. Det kan anvendes som en universell forklaring.

Nettopp slik er det den nye høyreekstremismen selger inn sitt budskap. Høres det rart ut at dine politiske ledere skal ha åpnet for muslimsk masseinnvandring – uten at du er blitt spurt til råds? At norsk og vest-​​europeisk samfunnsliv gradvis tilpasses islamsk sharia-​​lovgivning – uten at journalister, forskere eller opposisjonelle tar til motmæle? Vel, deres taushet kan ha en enkel forklaring. Kanskje er det er meningen at folk flest ikke skal vite. Kanskje har media, akademia og hele det politiske etablissementet stukket hodene sammen mens du sov. Kanskje er de blitt enige om å legge debatten død.

For oss, og bidragsyterne i denne dugnaden, har det vært avgjørende å få frem at norske akademikere selvsagt tør å fortelle sannheten. At det forskes på svært mange emner også innenfor de saksområdene Breivik og hans politiske kampfeller er opptatt av, og at denne forskningen er åpen og nysgjerrig, ikke ideologisk motivert og dogmatisk.

Boka er et forsøk på å vise at dette bildet er feil. Norske akademikere har med stor nysgjerrighet undersøkt mange av de såkalte tabuene. Det har kulminert i 23 artikler, kanskje ikke pulserende og rytmisk, men logiske, kreativ, hardtslående, to the point, kunnskaps– og faktarik motgift. Motgift er en akademisk dugnad; de mange påstandene blant det ytre høyre om islam, demografi, feminisme, offentlighet og flerkultur som den nye høyreekstremismen kunne ikke få stå uimotsagt.

Jeg vil også, i et fåfengt forsøk på å skjule stolthet, la innholdsfortegnelsen tale for seg:

Forord
Indregard/​Wergeland/​Wold: Svar på tiltale

Kontrajihadismen
Kap. 1 – Sigve Indregard og Øyvind Strømmen: Den nye høyreekstremismen
Kap. 2 – Øystein Sørensen: Bare en gal manns verk?

Islam
Kap. 3 – Knut S. Vikør: «Islam er ein politisk ideologi»
Kap. 4 – Oddbjørn Leirvik: «Islam er i krig med Vesten»
Kap. 5 – Cora Alexa Døving: «Norge snikislamiseres»
Kap. 6 – Sindre Bangstad: «Muslimenes religiøse verdier endrer seg aldri»
Kap. 7 – Martin E. Sandbu: «Muslimer holder på middelalderske skikker»
Kap. 8 – Joakim Hammerlin: «De fleste terrorister er muslimer»

Demografi
Kap. 9 – Lars Gunnesdal: «Europa oversvømmes av muslimer»
Kap. 10 – Olav Elgvin og Jon Rogstad: «Muslimer flytter til Europa som et ledd i en demografisk krigføring»
Kap. 11 – Guro Korsnes Kristensen: «Muslimer får mange barn»
Kap. 12 – Bengt Andersen: «Oslo gettoiseres»

Feminisme
Kap. 13 – Anne Hege Grung: «Islam er en kvinneundertrykkende religion»
Kap. 14 – Cathrine Holst: «Feminismen har beredt grunnen for en fremtidig muslimsk maktovertakelse»

Offentligheten
Kap. 15 – Berit Thorbjørnsrud: «Kulturrelativistene skjuler sannheten om muslimene»
Kap. 16 – Elisabeth Eide: «Islamkritikerne knebles»
Kap. 17 – Paul Bjerke: «Vi hjernevaskes av politisk korrekthet»

Flerkultur
Kap. 18 – Erik Opsahl: «Norge har vært homogent»
Kap. 19 – Katrine Fangen: «En innvandrer kan aldri bli helt norsk»
Kap. 20 – Thomas Hylland Eriksen: «Norsk kultur blir utslettet»
Kap. 21 – Knut Aukrust og Dorte Skulstad: «Fredelig sameksistens med muslimer er umulig»
Kap. 22 – Aage Borchgrevink: «Vesten forrådte serberne»

Du bør lese denne boka. Du kan kjøpe den nå, hos Flamme.

Likte du denne? Da bør du lese disse.

flattr this!

  • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

    Meget lovende med en solid liste bidragsytere. Bør bli en av årets viktigste bøker.

  • Nic

    Artikkelen til Aukrust og Skulstad, er det nok en gang om al-​​Andalus fra deres side?

    Jeg må si at etter å ha lest det de tidligere har skrevet, forstår jeg ennå ikke grunnen til at de viser til et samfunn basert på grupperettigheter (med annenklasses innbyggere) som et lærerikt eksempel for vår egen tid på vellykket religiøs sameksistens, uansett hvor progressivt det kan ha vært for sin tid.

    Det er fint at de vil motsi grove fordommer. Jeg vet bare ikke lenger om gjenstanden for deres undersøkelse på noen måte er instruktiv. Hva mener dere?

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Det er naturligvis ingen som vil gjeninnføre samfunnssystemet i al-​​Andalus! Poenget er å motargumentere tesen om at det er noe ved islam som gjør det umulig å oppnå fredelig sameksistens. Og i tillegg er det et selvstendig poeng å korrigere det ekstremt negative bildet som tegnes i den islamkritiske og kontrajihadistiske litteraturen.

      Det er noe ganske annet enn å argumentere for at selve samfunnssystemet og de konkrete løsningene de valgte har noe for seg i dag. Det opplever jeg vel heller ikke at noen argumenterer for.

    • N.A

      Hvis dette er representativt for nivået på argumentasjonen er det ikke grunn til å ha særlig store forventninger.

      Å løfte frem Andalus som «bevis» på hvor fint det er for andre grupper å leve i samfunn dominert av Islam, er som å si at svarte afrikanere bør tilstrebe modeller som ligner Sør-​​Afrika under Apartheid. Dette samfunnet var jo stabilt, relativt fredelig (minst like fredelig som Andalus) og hadde høyere økonomisk vekst enn resten av Afrika.

      Det hadde vært vesentlig mer interessant om forskerne hadde gjort en ærlig, empirisk basert studie av minoriteters rettigheter i verdens ca. 60 Islamske stater. Inkludert ikke bare en studie av statlig represjon, men også folkelige ressentimenter og forfølgelser av minoriteter i disse landene.

      Hvorfor har dere ikke gjort det Sigve?

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Hei,

      Som nevnt: al-​​Andalus-​​eksemplet er ikke med for å bevise hvor fint det er å bo sammen med islam. Det er tatt med for å kommentere påstanden om at fredelig sameksistens er umulig, samt for å direkte argumentere mot feilinformasjonen om al-​​Andalus i den høyreekstreme diskursen.

      al-​​Andalus var et delt samfunn, og vi ønsker ikke noe delt samfunn. Men det går an å trekke frem elementer og fremskritt fra samfunn uten å skulle beskyldes for å ville gjeninnføre hele pakka. Jeg er for eksempel tilhenger av et konstitusjonsbasert rettssamfunn, uten at noen av den grunn vil beskylde meg for å ville innføre det britiske enevoldssystemet fra Magna Cartas tid. Jeg er også tilhenger av stemmerett, men vil ikke gjeninnføre atensk slaveri. Historisk kunnskap gjør oss ikke til slaver av det vi studerer, og vi må kunne se al-​​Andalus også i et historisk komparativt lys.

      Vi har ikke gjort en slik studie, men det er jo absolutt interessant. En av de metodiske utfordringene er at de såkalt muslimske landene i stor grad ligger i et geografisk cluster, der veldig mange andre variable (historie, geografi, klima, etc.) kovarierer uavhengig av islam. De muslimske landene som ligger utenfor dette clusteret (Tyrkia, Indonesia, regioner i India) tenderer så vidt jeg vet også til å avvike på mange utfallsvariable.

      Men det er ikke særlig informativt som argument mot en påstand x å vise til at det hadde vært mer interessant å diskutere noe helt annet.

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      al-​​Andalus er et slående eksempel fordi det under maurerne (muslimene) var relativt liberalt og med relativ fredelig sameksistens, mens etter den såkalte gjenerobringen ved «de katolske monarker» begynte undertrykkingen og tvangskonverteringen både av jøder og muslimer. Den spanske inkvisisjonen ble opprettet særlig for dette formålet. De katolske monarker er i allefall et dårlig forbilde.

    • N.A

      Hvem har vel idag de katolske monarkier fra denne perioden som forbilde? Dette var ekstremt repressive og intolerante samfunn. Man setter listen svært lavt om man er positiv til ethvert samfunn som med knapp margin er bedre enn disse totaltiære regimene .…. Dette er en avsporing i forhold til dagens debatter, som bør forholde seg nøkternt til det som preger dagens Islam (på godt og vondt)

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Du blander sammen å studere elementer og ideer i historien (idéhistorie) med å ta hele samfunn som idealer og fyrtårn. Det er ikke noe enten-​​eller. Man kan beundre nyvinninger og utviklingstrekk i historien uten å måtte akseptere alle samtidens ideer.

    • N.A

      Du misforstår hovedpoenget mitt.

      Skal vi ha en realistisk, faktabasert diskusjon knyttet til Islam, innvandring, demokrati etc, bør den ta utgangspunkt i dagens situasjon. Da er det påfallende at dere unnlater å ta opp situasjonen i de ca 60 muslimske statene som finnes p.t

      Ved å fokusere på Andalus avsporer man i forhold til dagens utfordringer. Det blir til dels et speilbilde av kontrajihadistenes selektive og forvrengte fokus.

      Det fremstår som man unnviker å ta til diskusjon de reelle og faktiske utfordringene vi har idag. Slilk sett har prosjektet ditt delvis feilt allerede i definisjonen av scope

    • N.A

      En kommentar til Andalus og relevansen av idehistorie.

      I diskusjonen om Islam og moderniteten er det interessant å studere Islamsk idehistorie. Men den vinklingen Aukrust og Skulstad tidligere har hatt, og for eksempel Sira Myhre hittil har vist i prosjektet ”Saladdin” dagene, er patetisk. Enkelt sagt har man løftet frem Andalus som et utopia for nærmest å si ”Se så flinke muslimene er. På 11–1200 tallet var de til og med flinkere enn europeerne”

      Dette er en meningsløs øvelse. Men idehistoriske drøftinger rundt Islam er viktige for å forstå Islams problemer med moderniteten.

      Flere ledende muslimske intellektuelle (f.eks Abu Zayd og an Naim) har i nyere tid (uten særlig hell) forsøkt å dra frem filosofene Averroes , Avcienna og Mutazali tradisjonen innen Islamsk teologi, for å motivere til en Islamsk rennesanse for å ta tilbake tradisjonen for rasjonalitet og kritisk tenkning innen filosofi og teologi som var levende i Islams blomstringstid fra 800 – 1200 tallet .

      I de første hundreårene av sin ekspansjon møtte Islam sivilisasjoner som på mange måter var overlegne innen vitenskap, teknikk, filosofi m.m. Dette ledet til produktive kulturelle dynamikker, hvor Islam utviklet seg raskt innen vitenskap, teknologi og filosofi, inspirert av gresk, romersk, Iransk og kristen kultur. I perioden fra ca. 800 – 1200 var det betydelige stridigheter innen Islam mellom rasjonalitet (Averroes, Mutaziltene etc., sterkt inspirert av gresk rasjonalisme) og mer reaksjonære tolkninger av Islam (for eksempel Ibn Hanbal, Al-​​Gazhakli, Ibn Taymiiyah). Den reaksjonære fornuftsfiendlige retningen gikk seirende ut, og har frem til våre dager dominert mainstream teologi. Idehistorisk er den offentlige brenningen av Averroes verker i Andalus et viktig vendepunkt. Det var en eksplisitt målsetting for de reaksjonære Islamske teologene å utslette en hver filosofisk og gresk innflytelse og etablere et ”rent” Islam. Særlig i den sunnimuslimske del av verden er disse filosofene og Mutazali teologene fortsett ansett som frafalne. Dette fikk for eksempel Abu Zayd merke da han søkte å introdusere deres ideer i en moderne kontekst, og ble erklært frafallen av Al-​​Azhar universitet, tvangsskilt fra sin hustru, truet på livet og tvunget i eksil til Nederland.

      Averroes, Avicenna etc. fikk ingen varig innflytelse på Islamsk kultur og teologi, men ble tatt vare på i den kristne del av verden, og refereres eksplisitt til av flere av de radikale opplysningsfilosofene på 1700 tallet som kjempet frem ideene om menneskerettigheter, demokrati, ytringsfrihet m.m (for eksempel Pierre Bayle). Se f.eks Jonathan Israel sin ”Enligthement Contested” , kapittel 24 ”Rethinking Islam: Philiosophy and the Other” for en gjennomgang av Andalus-​​filosofenes innflytelse på europeisk teolog og filosofi.

      Problemet for mange av dem som løfter frem det utopiske Andalus som et forbilde, er at nettopp de aspekter ved Andalus filosofi og kultur som er mest beundringsverdige i dag anses som blasfemiske av mainstream og dominant Islamsk teologi (særlig Sunni Islam).

      Dersom man skal være konsistente så vil en bekjennelse til Andalus filosofi og rasjonalitet kreve krass kritikk av dagens reaksjonære mainstream Islamske teologi. De samme som løfter frem Andalus er imidlertid typisk de første til å erklære kritikk av dagens dominerende reaksjonære Islam for ”islamofobi” . Dette er et typisk eksempel på dårlig, inkonsistent tenkning og et forsøk på ”eat the cake and have it”

  • http://www.skogholt.org Pål Julius Skogholt

    Kjem den ikkje som ebok?

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Vi skal se hva vi får til.

  • Toove

    Er denne boka rettet mot andre intellektuelle eller mot høyreekstreme konspirasjonsteoretikere? Lurer på hvor mye disse konspirasjonsteoretikerne egentlig leser? Og hva de tenker om bøkene? Lurer på om kanskje det kan hjelpe mer å møte dem ansikt til ansikt og si til dem: Hva i all verden skulle jeg få ut av en sharialov?

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Jeg tror ikke denne typen bøker er egnet til å overbevise høyreekstremistene, nei. Men kunnskap og motforestillinger kan være et godt bolverk mot at enkelte av høyreekstremistenes påstander fester seg bredere deler av befolkningen.

    • http://twitter.com/#!/kongharald Harald

      Sannsynligheten for at en kontrajihadist plukker opp denne boka i en bokhandel er vel like stor som at jeg bestiller bøkene til Fjordman, Bawer og Bat Ye’or. Sannsynlighet på 0, med mindre jeg måtte (for eksempel fordi jeg hadde blitt invitert til å skrive i en kontra-​​kontra-​​jihadisisk bok)

  • http://twitter.com/#!/kongharald Harald

    Kommer den som e-​​bok?

  • Nic

    Det finnes en lengre bokanmeldelse av Aukrust og Skulstads Spansk Gullalder (som dannet grunnlag for deres artikkel) i Prosas nettutgave:
    http://www.prosa.no/2012/hvilken-gullalder/

    Anmeldelsen bekrefter den følelse av mytologisering og språklig tilsløring som jeg selv, og kanskje flere andre, har hatt av å lese Aukrust og Skulstads historieskriving — eller hva mener dere? Holder deres historieskriving mål?

%d bloggere liker dette: