indregard.no

Nye klisjeer og endelige løsninger

I pose og sekk

Mens to tredeler ønsker seg en fortsatt streng asylpolitikk, ønsker også to tredeler at asylbarna skal få bli. Dette kan vel grunne i en viss forvirring hos folk flest. Snakker man om asylsøkere, er det gjerne den kriminelle dopselgeren som ligger fremst i pannelappen. Snakker vi derimot om asylbarn, er det helt andre bilder som kommer frem.

Og for å ha det sagt: det er nok det siste bildet som er mest representativt.

I disse dager bedriver statsministerens kontor en massiv tåkeleggingsoperasjon. Her er noen av påstandene som har kommet bare denne uka, lett parafrasert:

  • Dersom man mener at barn skal få forbli i det samfunnet de er vokst opp er man «ikke rasjonell», men «drevet av følelser».
  • Lar vi barn få bli i landet, vil det føre til en massiv vekst i asylsøkere.
  • Stortinget har aldri ment at hensynet til barns beste, slik det fremgår i både utlendingsloven og barnekonvensjonen, faktisk skulle innebære at barn fikk bli.
  • Erfaringene med å la barn født i landet bli er dårlige.
  • Norge har en liberal politikk på dette området.

Alt dette er upresist, sveipende, og i hovedsak galt. En rasjonalitet som setter hensynet til vår egen rikdom foran hensynet til at uskyldige, velintegrerte barn få beholde venner, nettverk og muligheter i livet, er ikke en rasjonalitet jeg vil beholde eller hevde er særlig rasjonell for menneskheten. Sverige og USA er eksempler på land som har regler for naturalisering av barn; 3 år i Sverige, fra fødselsøyeblikket i USA. Ingen av disse har kollapset under presset av asylsøkere. Stortinget mente faktisk noe med å sette barnekonvensjonen øverst, og reglene har blitt praktisert mer i tråd med dette frem til regjeringen selv strammet inn i 2006.

Men det er  i seg selv bare detaljer. Jeg savner den positive argumentasjonen for hvorfor dette er riktig praksis. Stort sett hører vi bare Stoltenberg og Lønseth begrunne hvorfor det kan finnes en juridisk åpning for å gjøre det de gjør. Men det er mye som er lovlig vi likevel ikke gjør. Hvor er den moralske begrunnelsen? Hvor er etikken? Hva er det som gjør dette til riktig avgjørelse, ikke bare en lovlig?

Det kan være grunn til å spørre seg om når den etnosentriske nasjonalismen ble så prinsipielt og filosofisk udiskutabel  i norsk politikk. Hvis det er slik at barn født og oppvokst i Norge ikke har noen rett til å bli her, hvordan begrunner vi det? Hva er forskjellen på deres rett og vår rett? De to alternativene vi har ser ut til å være arvesynd (at foreldrenes feil smitter på barna) og etnonasjonalisme, altså at Norge i utgangspunktet er forbeholdt folk med en bestemt stamtavle.

Bare religiøse ekstremister og noen få cranks fra den raseteoretiske pseudovitenskapen forsvarer disse prinsippene i dag. Likevel har vi en politikk som følger disse blindt.

Den logiske konsekvensen av prinsippene vi i hovedsak deler om menneskets likeverd, det moralsk irrelevante ved etnisk bakgrunn, barns uskyld, og det at Norge ikke er en etnisk konfigurert stat, men en territorialnasjon, peker mot en åpenbar konklusjon: er du født i Norge, bør du ha rett til norsk statsborgerskap. Slik er det i USA. Det er på tide å slå fra oss restene av nasjonalsjåvinismen.

Likte du denne? Da bør du lese disse.

flattr this!

  • Marit Indgul

    Nemlig!

  • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

    Angående bildet: Helt enig, jeg er også for normen.

  • Pepsigro

    Det er riktig som det skrives at barn som fødes i USA innvilges statsborgerskap (selv om dette prinsipp ikke er prøvet i Høyesterett). Artikkelforfatter, og mange med ham bruker dette som et argument for en mer liberal praksis overfor barn i den norske asylpolitikken. Dette blir rimelig meningsløst all den tid man ikke tegner et helhetlig bilde av asylpolitikken i USA. Foreldre av barn som fødes i USA (og innvilges statsborgerskap) innvilges ikke familiegjenforening, idet kun personer over 18 år kan søke om dette for sin familie. I tillegg må søker dokumentere at han/​hun kan forsørge de det søkes gjenforening for med 125% av fattigdomsgrensen. Personer som har oppholdt seg mer enn 1 år ulovlig i USA (mange av foreldrene til de aktuelle barna) utestenges automatisk fra USA i 10 år. Er det en slik asylpolitikk artikkelforfatter ønsker i Norge? Det hadde ihvertfall redusert asylkøene i Norge betydelig. Jeg foreslår ihvertfall at han i fremtiden er litt mindre tendensiøs og fremtiller hele saken, ikke bare de bruddstykkene som passer hans egne politiske synspunkter best.

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Jeg argumenterer selvsagt ikke for å kopiere amerikansk asyl– og innvandringspolitikk. Jeg ønsket å poengtere at grunnlaget for statsborgerskap ikke er noe gudegitt prinsipp, men en høyst diskutabel strek i sanden der mange land opererer med mange ulike regler. Og den geografiske situasjonen i USA og Norge er i veldig liten grad sammenlignbar: vi har for eksempel ikke en langstrakt, relativt tettbefolket grense mot et svært mye fattigere land. Derfor kan det være pragmatiske argumenter for de eksepsjonelt strenge familiegjenforeningsreglene i USA som ikke vil være mulig å forsvare i en norsk kontekst.

      Det må være mulig å drøfte filosofiske prinsipper for den politikken vi fører uten at man skal måtte legge frem en NOU om detaljerte konsekvenser for alle politikkområder.

    • http://indregard.no Sigve Indregard

      Vi har, forøvrig, en nesten ubevoktet grense mot et ganske fattig land. Det går jo overraskende greit per i dag, da.

    • Pepsigro

      Selvsagt greit å drøfte filosofiske prinsipper, og det er selvsagt mye i asyl/​innvandringspolitikken som til tider som kan virke urimelig, men de utøvende myndigheter må desverre forholde seg til de realiteter som til enhver tid gjelder. For Norge, som har en ekstremt generøs velferdsstat, gjør dette at også innvandringsregulerende hensyn må veies. Å gi barn født i Norge automatisk statsborgerskap med påfølgende statsborgerskap for foreldre og søsken vil uten tvil føre til en kraftig økning i asyltilstrømningen. På mange måter vil dette bety fri innvanding. Det er selvsagt greit å være positiv til det, men det er nok et ganske bredt flertall i det norske folk imot nettopp det, og det er tross alt det som teller.

  • Doremus

    Og det er

  • http://kontrovers.no/author/ragnhild/ Ragnhild

    Flott artikkel!
    Vi har generelt en for streng asylpolitikk i Norge, og begrunnelsene for å sende ut disse asylbarna er mildt sagt hule, og ikke troverdige. Det er skammelig at vi ikke kan utvise mer humanitet og større forstand. Jeg gremmes!

%d bloggere liker dette: