indregard.no

Nye klisjeer og endelige løsninger

Biologiske svin på skogen koker suppe på spiker og statistikk

Husker du Harald Eias «Hjernevask»? Da husker du det mest ugjendrivelige biologiske beviset på kvinner og menns forskjellighet: Allerede fra de er nyfødte, er det forskjell på guttebabyer og jentebabyer. Guttebabyer er opptatt av ting, har vi skjønt, mens jentebabyer er opptatt av ansikter.

Det er et interessant bevis! Fra ett døgns alder; det må være medfødt! De fleste av oss lot oss overbevise og foretok en taktisk retrett: selv om det eksisterte forskjeller på nyfødtstadiet, er det ikke dermed verken moralsk eller vitenskapelig riktig å slutte at forskjellene bør gi seg utslag i ulik fordeling av inntekt og makt.

I likhet med de fleste har jeg ikke sett på forskningen. Før nå.

Jennifer Connellan et. al. (2000) er en av de mest siterte studiene på dette området. De plasserte enten Connellan selv eller en mobiltelefon foran babyen, og telte sekunder babyen holdt oppmerksomheten. Det fremkom forskjeller. Jenter så på ansikt i gjennomsnitt 49,4 sekunder, gutter 45,6. Gutter så på mobiler i gjennomsnitt 51,9 sekunder, jenter bare 40,6 sekunder.

Vi skal nå overse en viktig innvending, nemlig at dette forsøket ikke er  blindet. Det at Jennifer i ulik grad får jente– og guttebabyer til å holde blikkontakt med henne, kan skyldes at Jennifer opptrer ulikt foran jentebabyer og guttebabyer. Forskerens antakelse om hva resultatet kommer til å bli kan i mange tilfeller påvirke resultatet. Denne effekten ville jeg regne som særlig sterk i en slik studie: vi snakker tross alt om noe så emosjonelt og ukontrollerbart som ansiktsuttrykket du viser til en baby.

Men vi skal som sagt overse dette, og late som om studien er overbevisende og viser Sannheten. Da kan vi benytte oss av at gjennomsnittene også presentert med standardavvik; tall som viser hvor stor spredningen i befolkningen kan antas å være. Når vi plotter fordelingene som Connellan et. al. antyder, får vi disse bildene:

Jada, det er forskjeller. Men det er også riktig å si at variasjonen i svært stor grad må forklares av andre egenskaper ved babyene enn kjønn.

Det er svært vanskelig å tro på at disse temmelig minimale forskjellene skulle kunne forklare de enorme gapene mellom kvinner og menns yrkesvalg og muligheter senere i livet. Det er definitivt et problem at folk som meg og deg går rundt og tror at forskning har vist at «jenter ser på ansikter» og «gutter ser på mobiler». I virkeligheten ser både gutter og jenter nesten like lenge på begge deler. Det er i det hele tatt umulig å trekke noen som helst konklusjoner om menneskelig aktivitet basert på denne studien.

Og derfor er det dypt, dypt problematisk, nærmest tragisk, at et fagfellevurdert tidsskrift har sluppet gjennom denne konklusjonen:

…we have demonstrated that at 1 day old, human neonates demonstrate sexual dimorphism in both social and mechanical perception. Male infants show a stronger interest in mechanical objects, while female infants show a stronger interest in the face…

The results of this research clearly demonstrate that sex differences are in part biological in origin.

Det er lett å le av Jørgen Lorentzen, men denne studien er en smoking gun: Også biologiforskerne har noen alvorlig feite svin på skogen.

flattr this!

  • http://abre.blogsome.com abre

    Jeg ser at Simon Baron-​​Cohen viser til forsøk der barna ser på en film av et ansikt.

    http://www.guardian.co.uk/education/2003/apr/17/research.highereducation

    Dette burde eliminere det problemet du nevner. Han har trukket de samme konklusjonene, men jeg vet ikke hvordan spredningen ser ut.

    Ellers vil jeg jo anta at spredningen først og fremst er et uttrykk for tilfeldighet. Såpass små barn sliter tross alt med å feste blikket i det hele tatt.

    At forskjellen er minimal er altså det man må forvente når studiet gjøre så tidlig som dette (for å eliminere miljøpåvirkning. Hvorvidt den er signifikant greier jeg for min del ikke å se rett fra kurvene. Jeg vil tro det er vesentlig hvorvidt resultatene stemmer overens i flere studier.

  • http://indregard.no Sigve Indregard

    Jeg kjenner ikke Baron-​​Cohens forskning, men det er klart bedre å vise en film enn en forsker. Kudos for det.

    Ang. tilfeldighet: Dette er litt komplisert statistikk. Det finnes en normalfordelt sannsynlighetsfordeling rundt gjennomsnittet, som angir sannsynligheten for gjennomsnittet med en viss spredning, ofte angitt som standardavvik. Det er ikke det samme som standardavviket for populasjonen. Standardavviket for populasjonen er det avviket vi kan forvente oss dersom vi gjennomfører dette forsøket. Standardavviket for det målte gjennomsnittet i det målte utvalget er spredningen fra gjennomsnittet vi kan forvente oss dersom vi gjennomfører forsøket med N babyer.

    I dette tilfellet er det forhåpentligvis anslag for standardavviket i populasjonen forskerne mente. Hvis ikke er resultatene massivt insignifikante, og et hvert forsøk på konklusjon ville være meningsløst.

    Selvsagt er de minimale forskjellene helt som vi kunne forvente. Derfor er det enda mer urimelig å trekke så sterke konklusjoner basert på dem.

  • http://abre.blogsome.com abre

    Såvidt jeg husker var det Baron-​​Cohens forskning som ble nevnt i Hjernevask i forbindelse med disse forsøkene. Han ble ihvertfall intervjuet i serien.

    Sterke konklusjoner bør man sikkert ikke trekke, men dersom vi forutsetter at resultatene er signifikante, tyder de ihvertfall på en biologisk komponent. Og selv om denne i utgangspunktet representerer en liten forskjell (og det vet vi ikke), er dette vesensforskjellig fra at miljøet alene skaper forskjellene. Blant annet fordi biologiske forskjeller i såfall kan forklare hvor disse miljøpåvirkningene kommer fra (og hvorfor de går igjen i de fleste kulturer).

    Resultatene er også konsistent med at kjønnsforskjeller mhp. interesser ser ut til å bli tydeligere når likestillingen står sterkt slik at alle velger friere.

    Og dersom de er signifikante vil det vel også være rimelig å forvente at tendensen blir sterkere med alderen — også ved lik miljøpåvirkning — siden altså barnets uferdige øyemotorikk maskerer systematiske forskjeller?

  • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

    Vel, en forskjell er en forskjell selv om den ikke har praktisk relevans og selv om den totale variasjonen er mye større enn forskjellen mellom gruppene.

  • http://indregard.no indregard

    Abre: a) Den siste setningen din om «rimelig å forvente» er en altfor sterk konklusjon å dra basert på disse tallene.

    b) Poenget mitt er ikke at det ikke er noen forskjell eller at forskjellen ikke er relevant, men at individuell variasjon vil være uhyre mye mer interessant når du sammenligner to tilfeldige mennesker. Det er slett ikke riktig at denne forskningen populariseres til at «jenter liker ansikter, gutter liker ting».

    Konrad: Ja, det er som jeg tilkjennegir populariseringen jeg reagerer på.

  • http://abre.blogsome.com abre

    Jeg var upresis. Jeg mente ikke at tendensen forsterkes, men at den trer tydeligere fram når datastøyen trekkes fra. Dette er altså ikke en forventning jeg leser ut fra tallene, men det jeg mener man må forvente på forhånd, dersom man antar at forsøk med småbarn gir datasett beheftet med mye støy.

    Jeg er enig i at det er individuelle forskjeller som betyr noe når man sammenligner to individer, men statistiske skjevheter i biologi er interessante i studier av statistiske skjevheter i samfunnet.

%d bloggere liker dette: