Viktig forskjell fra eurosonen er som du sier at eurosonen bare har en felles pengepolitikk, de har egentlig ikke en felles finanspolitikk (bare visse restriksjoner på landenes budsjettunderskudd og slikt).

Når det gjelder USA, så er det to veldig sentrale faktorer som gjør USA mer sammenknytt enn EU. For det første er økonomien mer internt flytende og harmonisert enn EUs (selv om du antyder det motsatte). Det er samme språkområde, det er stor mobilitet over grensene, og for de aller fleste vesentlige forhold er regler mm. harmonisert.

Den andre, og viktigere, årsaken er at sentralregjeringen i USA er vesentlig mye større enn det Brüssel er for EU. Så når økonomien begynner å gå dårlig i California, utløser dette store redistributive, kontrasykliske pengestrømmer fra hele resten av landet (via Washington). Californias ulykke er derfor umiddelbart hele landets ulykke, i motsetning til Europa, der EUs budsjetter er en dråpe i havet. Følgelig blir de økonomiske forskjellene målt som forskjell i "optimale rentenivåene" mye større i EU enn i USA.

Hvis du rent måler USAs økonomiske ulikhet per stat kontra i Eurosonen er kanskje ikke forskjellen så stor. Men det er vekstratene som er det interessante for en diskusjon om renter, og de følger i langt større grad hverandre i USA enn i Eurosonen -- tilsier min teori.

Når det er sagt, har jeg aldri sagt at dollarunion nødvendigvis er noen optimal ordning.