Lærer de forresten noko anna enn nyklassisk økonomi ved UiO?

Sunniva har også gode poeng, men hun er kanskje litt streng når hun hevder at "for å kunne reflektere over bruken må man forstå metoden". Dette betyr jo i ytterste konsekvens at økonomifaget lukker seg inn og ikke blir åpent for andre enn de som behersker den mest spissfindige matematikken. Det tror jeg er et lite konstruktivt utgangspunkt for å bringe faget fremover.

ECON2915 er muligens et unntak, så jeg må kanskje beklage, selv om jeg tillater meg å tvile litt etter å ha gått gjennom disse lange powerpointshowene.

Hva angår statistikkfaget, har jeg aldri opplevd der at ligninger man jobber seg gjennom ikke er med for å anvendes direkte som redskap. Igjen: Jeg er ikke imot at man lærer seg redskaper, men at det har fått en så dominerende posisjon i samfunnsøkonomi, som altså må være noe mer enn et rent redskapsfag.

Og ellers er vi enige.

Da jeg tok econ 2915 satte Kjell Arne Brekke av mye tid på sine forelesninger til å plukke fra hverandre forutsetningene for modellene og forklare hvordan denne problematiseringen måtte være med i vurderinger basert på modellene. Faget er også en opplæring i historiske vekst- og handelsmodeller som ikke er relevante i dag, men som er relevante for å forstå utviklingen i økonomifaget og på den måten legger grunnlaget for å forstå den nye handelsteorien (som har kommet etter Ricardo og Hecksher- Ohlin). På eksamen var 30% en oppgave som gikk ut på å forklare med ord (ikke en matematisk modell) om hvorfor et av postulatene i faget ikke kunne tolkes bokstavlig.

Og når det gjelder ballbildet, så vil jeg gjerne utfordre deg til å forklare det matematisk. Altså bevise det. For selv om vi vet at ballen triller ned bakken men blir liggende i dumpa, så handler økonomien ofte om å forutsi noe vi ikke har forsøkt før, og hvor kostnaden ved å gjøre feil er veldig stor. Er det for eksempel samfunnsøkonomisk lønnsomt å privatisere sykehus, skoler eller jernbane. Det tror ikke jeg, og det tror ikke du. Men hvis vi skal argumentere mot det, må vi enten ha empiri eller en kvantitativ modell med fornuftige forutsetninger som forteller at det ikke lønner seg, eller i det minste at risikoen er svært høy. Og ettersom både forståelse av empirisk grunnlag og av kvantitative modeller kommer med matematisk forståelse, vil jeg fastholde at det bør være et hovedfokus.

Når det er sagt bør det ikke være en motsetning mellom å prioritere kvantitativ analyse og matematikk, og det å oppdra studenter i kritisk tenkning, noe som er viktig for å faktisk nyttegjøre seg av sterke analytiske evner.

Det er ikke noe galt i å bruke verktøy, analytiske eller matematiske eller matematisk-analytiske, som døråpnere til å forstå økonomien. Som du sier er det en del av faget: å regne på hvordan endringer i initialbetingelser påvirker resultater. Min innvending var ikke at noe av dette er tull. Min innvending er at det er dette som er blitt samfunnsøkonomifaget i alt for stor grad.

Så kan du selvsagt si at det ville vært bedre hvis alle skjønte all matematikken slik at vi kunne slippe å bruke tid på å lære oss den. Joda. Men det er i så fall et håpløst naivt utgangspunkt. Jeg tror vi kan komme til å miste veldig mye talent fra økonomifaget ved å fokusere så instendig på disse modellene.

Motsetningen din mellom matematikk og synsing er jeg forøvrig riv, ruskende uenig i. Den syns jeg du bør vurdere om du ønsker å stå inne for. Det er i så fall et uttrykk for nettopp den innegjerdingen av mentale prosesser som økonomifaget kan gjøre seg skyldig i.

Og: Krever det i grunn så voldsomt mye matematikkunnskap å forklare at ballen på toppen av bakken fyker fortere av sted enn den i dumpa? :-P