Notater om fredsprisen
av Sigve Indregard
Tildelingen til Obama er ikke bra. Her er noen notater og observasjoner:
- Årsaken til at tildelingen er feil ligger ikke i at den er utro mot Nobels testamente. Testamentet er uansett forlatt for lang tid siden, under vekten av følgende argument: "stående armeer" er ikke lenger den største trusselen mot verdensfreden, og "fredskongresser" er ikke den mest effektive måten å forhindre ufred. Wangari Mathay og IAEA-tildelingene var derfor riktige, selv om de ikke var i nærheten av å treffe testamentets ordlyd.
- Det har vært unison støtte fra Arbeiderpartiet til denne tildelingen. Det er ikke underlig. Obamas ideer om hva som er fredsskapende ligger snublende nær Arbeiderpartiets: Mer soldater til Afghanistan er fred; når moralske krigere kriger er det egentlig fred; antiterror må drives med våpen og dialog; atomvåpen er en vesentlig trussel; NATO er gøy & bra & stabiliserende.
- Det artige er at de som er uenige i ovennevnte er hhv. venstresiden i Norge og høyresiden i USA.
- Hvorfor Siv Jensen er mot dette er vanskelig å forstå ut fra politikken. Jeg tipper at hun har kastet seg på det hun har følt som en bølge av lavfolkelig motstand mot tildelingen. Jeg tror hun bommer grovt. Når denne tildelingen har fått malt seg gjennom medieapparatet og går over i en Se og Hør-aktig dekning i forbindelse med selve gildet, vil Folk Flest være svært positive.
- Problemet er at den amerikanske måten å drive fredsskapning på ikke virker, men dette er et typisk venstresideargument som aldri har hatt noen stor appell.
- Tildelingen til Kissinger var enda mer absurd.
- En del folk i Ap og sentrum i politikken mener at tildelingen vil binde Obama til en fredspolitisk mast. Det er noe forferdelig vrøvl. For det første er skepsisen til prisen på USAs høyreside nå så stor at prisen vil forsterke skillelinjene i amerikansk politikk og stemple Obama enda mer som en sosialist. For å kompensere for dette kan ikke Obama, for å si det pent, gå enda lenger i "euro-sosialistisk" retning. I den grad prisen påvirker, vil det gjøre at Obama må blåse seg opp og bli såkalt "tydeligere" på nasjonal sikkerhet. Det er dårlig nytt for den liberale venstresiden.
- Jeg mistenker at Nobelkomiteens medlemmer har gjort feilslutningen i forrige bombepunkt til hovedargument for tildelingen. De siste årene har de ønsket å påvirke prosesser med tildelingen, i stedet for å belønne fullførte prosesser. De skjønner bare ikke konsekvensene av påvirkningen deres.
- Pristildelingen kan være egnet til å øke avstanden mellom Vesten og Resten, ettersom signalet som sendes til alle antiamerikanske strømninger er fuck you, Vesten står bak USA.
Les også Ingvild Reymert.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Notater om fredsprisen by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Jepp, her er mange mulige boomeranger.
Jeg tror som deg at venstresiden (inkludert "uavhengige" som Egeland) støtter tildelingen fordi Obama er venstresidens mann i USA, det nærmeste man kommer en sosialdemokratisk president. Antaklig samme grunn til høyresidens kommentatorer er mest negative.
Ellers er jeg uenig i at prisen til Maathai og Yunus var riktig. Den var så gal som det kunne bli (ikke noe galt sagt om Maathai og Yunus). Problemet er at fredsbegrepet har blitt altomfattende og nobelprisen blir dermed en pris for alt som er bra.
Prisen til Ahtisaari derimot var nok velfortjent.
Det er ikkje mange Ap-folk som er kritiske nei. Men ser at til dømes Andreas Halse er det. Så nokre er det nok. Elles registrer eg at SV-nestleiar Bård Vegar Solhjell er einig iallfall eitt av poenga dine:
http://www.bardvegar.no/2009/10/obama/
Fredrik Heffermehl gav jo ut ei bok i fjor han peikte på at Nobelkomiteen har for vane å gå utanfor mandatet sitt. Eg trur han kan ha rett i det. Det er forresten ikkje fyrste gongen at fredsprisen har gått til ein krigarsk amerikansk president:
"[Theodore] Roosevelt var den første statsmannen som fikk fredsprisen, og for første gang ble prisen omstridt. Venstresiden i Norge pekte på at Roosevelt var en "militærgal" imperialist som fullførte den amerikanske erobringen av Fillippinene. Svenske aviser skrev at Alfred Nobel roterte i sin grav og at nordmennene gav fredsprisen til Roosevelt for å skaffe seg mektige venner etter det dramatiske unionsbruddet med Sverige året før."
http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/laureates/laureates-1906/roosevelt-bio/
En ting er å gå utenfor mandatet der alt og ingenting blir fred (treplanting, bankvirskomhet, lysbildeshow), en annen ting er om Obama faktisk bidrar til fred (årets fredspris er innenfor mandatet fordi det har noe med fred/forbrødring å gjøre).
Og sånn sett var vel Roosevelts kandidatur soleklart? Gjennom kanonbåtdiplomati og ordentlig ekkel realpolitik så fikk han da vitterlig Russland og Japan til å slutte fred? Og det mens Japan var, så vidt jeg husker historien, godt i gang med å slakte russernes flåtestyrker.
Dynamittens far var vel mer opptatt av resultater enn av estetikken ved det hele...
Realpolitikk er aldri ett vakkert syn, men det er kanskje det eneste som skaper fred i praksis.