Alle slippery slopes mor

av Sigve Indregard

Oslo politidistrikt presenterer i dag et argument som avslører lav demokratisk beredskap. Her er stasjonssjef Kåre Stølen i samtale med Aftenposten:

–Å kjøpe litt hasj er da ganske udramatisk?

–Er det? Spør de slitne brukerne utenfor Oslo S hvor de begynte. Alle begynte med hasj og svakere stoffer!

I likhet med at alle øksemordere begynner med tollekniv.

For øvrig er det vel mer sant å si at de slitne brukerne begynte med alkohol. Å hevde at et rusproblem starter med hasj er egentlig et utslag av data mining, altså en prosess der du velger å arbitrært variere utvalget av forklaringsvariabler helt til det treffer din ønskede forklaring (eller hvilken som helst forklaring).

Men nok om det. Politiet er tydeligvis ute etter å begrense rekrutteringen til tung rusmisbruk. Det finnes andre og bedre argumenter for at hasj har en selvstendig rekrutteringseffekt til tyngre rusmisbruk (dog er det viktigste argumentet at begge typer er ulovlige og derfor selges i det samme miljøet, noe som jo lar seg løse). Det viktigste her er at politiet anfører en type argument som fører oss lukt til et veldig varmt sted, og som vanlig er veien brolagt med gode intensjoner.

Argumentet er altså av typen "fordi A og B har korrelans ≠ 0, og B er uønsket, bør A forbys/motarbeides med alle mulige midler/slås veldig hardt ned på". Med A=hasj og B=tungt rusmisbruk får vi resultatet over. Problemet er at vi oppnår det samme resultatet i mange ledd, med A=røyking og B=hasj, for eksempel. Eller med A=eie aggressiv hund og B=kriminalitet. Eller A=fattigdom og B=kriminalitet. Eller A=drikke flaskemelk som baby og B=drapsmann. Når vi først begynner å se på mulige sammenhenger å forby, blir det vanskelig å stoppe. Hvorfor skal folk få lov til å kjøpe jaktgeværer? Og skal virkelig folk få lov til å gjøre noe så risikabelt som å spise mettet fett? Eller utsette seg for det kanskje mest risikable av alle aktiviteter -- å dra på dans på lokalet?

Denne typen tenking, der målet helliger middelet, er en vesentlig forutsetning for totalitarianisme. Så lenge slike sammenhenger kan påvises, er det i prinsippet mulig å påvirke utfallet ved å manipulere utgangspunktene. I den prosessen fratar vi menneskene ansvaret for sine egne handlinger.i Det er ikke slik at hasj a priori medfører bruk av tunge rusmidler eller at alkoholbruk a priori medfører voldtekt. Det er slik at vi a posteriori kan påvise en statistisk sammenheng, men dette sier ingenting om selve årsakssammenhengen.

Kort sagt har vi tre mulige forklaringsmodeller når A og B samvarierer (korrelerer). Enten fører A til B, eller så fører B til A, eller så fører C til både A og B. I vårt hasjtilfelle er det enkelt å påpeke at det fins en lang rekke potensielle Cer: psykiske problemer er ett eksempel. I tilfellet med alkoholbruk og voldtekter er det også slik at det må eksistere en C; alternativet er at vi anser det som et faktum at alle menn kan begå voldtekter hvis de er fulle.

Rettssystemet vårt må ta høyde for at disse Cene eksisterer. Hvis ikke ender vi opp med å aggressivt angripe Aer, som er symptomer på noe annet. Resultatet blir at relativt uskyldige hasjbrukere blir fratatt barna og satt i lange fengselsstraffer, mens de i den utsatte gruppen hadde en annen C-årsak som trekker dem i retning av B likevel.

Fotnoter

  1. Her drar jeg veksler på argumenter fra retributive teorier. Jeg er imidlertid ingen retributivist. Denne delen av argumentet står seg likevel: hvis alle handlinger som utføres av mennesker skal forklares av bakgrunn og samfunnet rundt, mister vi det moralske grunnlaget for å holde folk ansvarlige for handlingene. Men retributivistene tar feil når de fremstiller andre moralske systemers argumenter for straff på denne måten. Mer om det en annen gang, kanskje. [↩]

Nøt du denne? Da vil du kanskje like:

Creative Commons License
The Alle slippery slopes mor by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.