Barnetrygd er ikke universell. Den er rettet mot barnefamilier. Barnefamilier har lavere sparerate enn andre. Men sosialhjelp er selvsagt mer targeted.

Minstefradrag faller derfor inn under kategorien "helt generelle skatteletter". Det er ikke spesielt targeted, men naturligvis langt bedre enn skatteletter tilpasset de rikeste.

My bad, sorry.

Dette er feil, Indregard. Det er du som nok må lese litt mer på skattesystemet.

Fradrag for renter av gjeld er blant de fradrag som kommer i tillegg til minstefradraget. De aller fleste bruker minstefradrag i stedet for å spesfisere småutgifter. Pluss en rekke andre fradrag, også reise mellom hjem og arbeidssted.

Økning av minstefradraget kommer, som alltid, de aller fleste arbeidstakere tilgode. De lavest lønte mest, siden de ofte har lite eller ingen fradrag å spesifisere. Ulempen er at det ikke gir noe til selvstendige, siden disse trekker fra faktiske utgifter i regnskapet.

Svaret ditt tyder på at du aldri har jobbet lenge i en liten bedrift. Men når du har bygget opp en bedrift fra 0 sammen med den samme arbeidsstokken i 10 år, så kan jeg love deg at dette er vurderingen man gjør. Og jeg er stolt av å ha unngått å si opp noen for å spare kostnader. Så langt. Poenget er man unngår tapet ved å senke arbeidsgiveravgiften. Og mange som jobber i SMB-sjiktet tenker ganske likt. Det er lettere å være kynisk "drittsekk" i en stor bedrift. Belive me.

Når ble barnetrygd målrettet mot grupper som har lav sparerate så lenge den er universell? Den har akkurat samme effekt som generell skattelette. Alle får. Sosialhjelp har en annen virkning. Enig.

Tjenesteytende har jo stor effekt av offentlig forbruk. Offentlige IT-investeringer: konsulenter koster det meste av prisen. Offentlig planlegging: konsulenter igjen. Offentlige bygninger: oppdrag til arkitekter og landskapsmålere.

Jeg er enig i problemet med at det vil ta tid å sette i gang i bygg og anlegg, men det er viktig å signalisere at oppdragene kommer.

Poenget med å velge ut barnetrygd og sosialhjelpssatser er at disse er targeted mot grupper som har lav sparerate. Sosialhjelpsmottakere og barnefamilier svir av penger de får, og det er det vi ønsker: å stimulere det private forbruket. Generelle skatteletter hjelper ikke like mye, fordi andre grupper sparer for mye. Spesielt midlertidige skatteletter er ille på dette punktet. Noe av empirien på midlertidige eller engangs skatteletter tyder på at folk sparer akkurat like mye mer som de får (i makro), kanskje fordi de antar at staten før eller senere må hente inn pengene igjen.

Jeg forstår at land som USA, Storbritannia og Ungarn diskuterer skatteletter som stimulus. Økt offentlig forbruk der i gården kommer med en sviende bakrus i form av svekket tiltro til at staten vil kunne betjene forpliktelsene. Det ødelegger hele kjøpefesten man forsøker å få til. I Norge er dette en veldig absurd problemstilling, og det er ingen teoretiske eller praktiske fordeler (i et rent stimulusperspektiv) ved å dele ut pengene og satse på at de blir brukt, foran å bare bruke dem.

For å si hva jeg tror om årsakene bak Høyres forslag, så er det et langsiktig politisk mål om å redusere offentlig andel av BNP, kanskje fordi velgerne til Høyre befinner seg i det private, eller bare fordi de er ideologisk overbevist av Friedman et al.

I bransjer som stopper opp på grunn av total ordretørke hjelper det jo ikke med lavere arbeidsgiveravgift. Hvis du ikke har ordrer, permitterer du snekkeren, uavhengig av om AGA er 14 eller 12 %.

Blant de gruppene som ikke har lån er det i hovedsak to: De rike, med nedbetalt hus og hjem, og de fattigste -- studenter mm. Den siste gruppen betaler så lite skatt at denne skatteletten ikke hjelper dem -- fradraget kan ikke bli større enn innbetalingen. Dermed står vi igjen med en eneste gruppe: de rikeste. I tillegg er det jo naturligvis enkeltpersoner her og der, men i hovedinnretning er dette bra for Høyres kjernevelgere, ikke landet.

Økt minstefradrag er vel en av de mest sosiale skattenedsettelsene; det kommer alle - over en viss minimumsinntekt - til gode med samme kronebeløp, og prosentvis blir dette da mest skattelette til de lavtlønte.

Og renteutgifter inngår vel ikke i minstefradraget, men kommer i tillegg, så vidt jeg vet.

Lettelse i arbeidsgiveravgiften kan få umiddelbar effekt, over hele fjøla. Resultatet er at antall ledige går ned, uten et stort gap i forhold til antall ledige jobber.

Det er regjeringen som driver hodeløs ideologisk stirring med skylapper.

Jeg ser dette fra et praktisk perspektiv. Som leder for en bedrift i tjenesteytende med 11 ansatte. Vi betaler ca. 650 000 i arbeidsgiveravgift i år. I en situasjon som vi og mange andre står overfor nå, med redusert ordretilgang ville en reduksjon i kostnadene med 650K være forskjell på å permittere/si opp en ansatt eller ikke. For tjenesteytende bedrifter er ofte lønnskostnadene tyngste posten og det er lite å kutte andre steder.

Hovedtyngden av norske bedrifter er som vår. Vi jobber tett med de ansatte og bemanningsreduksjon er det absolutt siste som vurderes. Men mange står nå overfor den situasjonen. Og en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville virke umiddelbart.

Det er gjennomført mange tiltak mot bygg, anlegg og industri, men relativt lite som gir effekt mot tjenesteytende. Og som gir effekt nå.

Når det gjelder bygg og anlegg, ser vi at det tar tid å regulere og sette i gang tiltak. Skal du bygge kommual- og studentbolig for 4 mrd. så gir ikke det særlig effekt på sysselsettingsstatistikken før tidligst til høsten. Av de forslagene som Høyre har lagt frem, er dette det beste for å holde oppe sysselsettingen.

Når det gjelder forslaget ditt om økt sosialhjelpssats og barnetrygd så er vel det litt hummer og kanari. Sosialhjelpssatsene er jeg enig i. De burde vært økt for lenge siden og hadde vært et virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen. (Det som kunne fjernes med et pennestrøk) Men det burde vært gjort uavhenging av sysselsettingstiltak, for det er vel begrenset hvilken virkning det har på dette området.

Barnetrygd er jo litt av samme effekt som generell skattelette. Siden den er universell så vil du da strø dette utover i en jevn fordeling. Kjell Inge Røkke har vel fått nok penger fra de rødgrønne om han ikke skulle fått mer i barnetrygd også. Så jeg har litt problemer med å forstå poenget med det forslaget.