Likefullt mener jeg at dataene som artiklene presenterer holder vann.

Angående utvalget av stater, så er akkurat det mulig å korrigere for. Statene har nemlig gått til og fra abortforbud i mange perioder, så man kan bruke gjennomsnittstall fra andre stater for å se trender i kriminalitet og deretter kjøre regresjoner på avstanden mellom trendkriminalitet og kriminalitet innenfor stater akkurat når de endrer abortlovgivning.

Kritikken angående at man skulle forvente å se kriminaliteten forsvinne i yngre miljøer først forutsetter et veldig individuelt syn på kriminalitet, og dessuten at fengslinger representerer en unbiased statistikk i fht. kriminalitet. Kanskje de eldre slutter med kriminalitet fordi rekrutteringsgrunnlaget blant yngre løpegutter har blitt dårligere? Eller kanskje de sjeldnere blir tatt fordi løpeguttene blir smartere? Begge disse effektene kan i teorien innføres av fri abort. Og i alle tilfeller skulle de i så fall virke i motsatt retning av den såkalte familieeffekten jeg snakket om i forrige innlegg.

Etter å ha sett på denne forskningen mener jeg at hypotesen har betydelig støtte, og at den forskningen som har kommet etterpå i liten grad utgjør noe skudd for baugen for hypotesen. Men det trengs åpenbart mer forskning på temaet.

Jeg siktet bare til problemet med korrelasjon. Selv om vi empirisk ser en samvariasjon, vet vi ikke at det er årsak-virkning. Både storken og våren kommer samtidig :)

Eks: De plukket ut de fem første statene som åpnet for selvbestemt abort. Er det ikke logisk at disse statene også på andre positive måter skiller seg fra stater som ikke åpnet for det? De har blitt kritisert for å kontrollere dårlig for dette.

Jeg har ikke studert artikkelen grundig (http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=174508) men jeg er alikevel skeptisk til å trekke konklusjoner ut fra den. Spesielt i lys av de motstridende funnene som er sitert på Wikipedia.

Eks: Tenåringer myrdet FLERE i '93 enn i '84. Og kriminaliteten sank blandt de eldste kriminelle først, og beveget seg nedover, ikke oppover som artikkelen foreslår.

Det er vel alltid lettere å finne unntak enn regelen, men det er jo noe som skurrer her?

Jeg mener: selv om de reviderte dataene nå er riktig, og støtter konklusjonen i artikkelen, ligger det flere andre antakelser bak som kan være gale.

Tall lyver ikke, men de kan representere noe annet enn det man tror. Kanskje de er inne på noe her, men virker ikke som de har truffet spikeren på hodet.

Det er mye lettere å være skeptisk og vanskelig enn å finne motstridende data selv :)

Jeg kommer på en: Hvis vi antar at kriminalitet først og fremst er et spørsmål om anledning, så vil mengden kriminalitet i samfunnet være omtrent konstant uansett oppdragelse. Men hvis flere barn får en oppdragelse som gjør dem lovlydige, vil det føre til at de få som ikke er lovlydige gjør mer kriminalitet. Dermed hjelper ikke selvbestemt abort på kriminaliteten, bare på fordelingen av kriminalitet (i forverrende retning, til og med). Men det er et stort "hvis".

Men du mente sikkert å kritisere artikkelen ut fra de andre innfallsvinklene, nemlig at dataene er gale. Såvidt jeg kan forstå, er dataene riktige (i de siste, korrigerte studiene), slik at man med en viss sikkerhet kan si at kriminaliteten blant unge i perioder og stater med legalisert abort har vært lavere, men at undersøkelsen ikke tar høyde for effekten av at fedre utfører mindre kriminalitet. Videre er det en kausaleffekt fra fars kriminalitet til barnets kriminalitet, og dermed har vi en suppe som vanskelig lar seg løse med regresjonsanalyse.

Årsaken til at Levitts artikkel likevel blir stående, er at det er slående logisk. Vi vet at barn av unge mødre med dårlig økonomi oftere har sosiale problemer -- både rus, kriminalitet og antisosial atferd. Aborter foretas som oftest av unge kvinner med dårlig økonomi. Å trekke linjen mellom disse fakta er ganske enkelt, og argumentasjonsbyrden for kausaleffektene må nesten ligge på motsatt ende av debatten. Hvordan skulle dette ikke virke?

Jeg kommer på tre årsaker kan kanskje ha en effekt: Den nevnte farseffekten er en, og det kan tenkes andre effekter som ligner denne. Kanskje mødre i mindre grad blir narkotikaavhengige, og dermed i mindre grad skaper et marked for kriminalitet? Vi kan kalle denne effekten for "den positive familieeffekten av uønskede barn", og hvis denne er større enn den negative effekten på et barn av å være uønsket vil altså nettoen kunne være positiv.

Den andre kan være eventuelle psykiske eller somatiske effekter av å ta abort som gjør senere barn til kriminelle (dog er dette empirisk på tulletur, men teoretisk kunne kanskje dette ha noe å si). Den tredje kan være at mengden aborter er nokså konstant uavhengig av om abort er legalisert eller ikke.

Alt i alt er det artig å diskutere, men forhåpentligvis totalt irrelevant for folks holdning til abort.

Se f.eks: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Impact_of_Legalized_Abortion_on_Crime

Det er vel liten tvil om at uønskede fostre, hvis de fødes, i noe større grad enn andre får en oppvekst som ikke er optimalt tilrettelagt for barn. Noe annet ville være veldig overraskende.

Nå har jeg strengt tatt bare referert noen empirisk funn. Jeg straks mer usikker dersom noen spør meg om denne empirien er et argument for fri abort, altså at ressursvake 17 års jenter bør få abortere for å hindre at en forbryter blir født.

The Impact of Legalized Abortion on Crime
John J. Donohue III
Steven D. Levitt
Q J of Econ, May 2001, Vol. 116, No. 2, Pages 379-420