Et graverende inngrep
av Sigve Indregard
I gamle dager var det meste fint. Da kunnne vi menn la våre instikter være styrende for enhver beslutning. Ville vi voldta, kunne vi voldta. Ville vi drepe uskyldige munker for å få penger, gjorde vi det. Stjal en tjenestetøs fra oss, kunne vi drepe henne (etter at vi hadde voldtatt henne).
Photo credit, creative commons: Marvins_dad@flickr
Deretter kom alle disse lovene som skulle regulere våre innfall. Fysj og føy, om jeg tør si det; Magnus Lagabøte, for en drittfyr. Plutselig ble det uglesett å tafse på tilfeldig forbipasserende. Det ble ualminnelig å få lov til å drepe tjenere. Voldtekt var til og med forbudt, om enn mest på papiret. Å holde slaver var forbeholdt amerikanerne. Men en enklave av vår makt og myndighet forble: Vi bemidlede hadde enda muligheten til å kjøpe oss kjøtt.
Senere skulle menneskets ukrenkelige "rettigheter" komme i veien for våre instinkter. Lover i krig -- har De hørt på maken? Og likestilling mellom kjønnene! (Om enn bare proseduralt, vi har jo selvsagt enda alle pengene). Tenk at man i dette primærinstinktundertrykkende samfunnet begrunner lovene med utgangspunkt i universelle og vilkårsløse "rettigheter"! Hva med min rett til å få utløp for akkurat det jeg vil -- uten å tenke på verken kortsiktige eller langsiktige konsekvenser for noe annet enn min egen pikk? Skal liksom politikken og samfunnet tenke på slikt? Narr meg ei til å le!
Å skrive motinnlegg mot Mads Larsen er selvsagt fullstendig fåfengt og kontraproduktivt. Av Larsen og hans likesinnede tolkes alt selvsagt som et bevis på at det forferdelige statsfeministmatriarkatet er ute etter å kneble ham. Men vær trygg, Mads. Jeg er ikke interessert i å gjøre noe som helst som kan minne om seksuelle eller seksualitetsrelaterte handlinger, herunder knebling og knyting, sammen med deg.
En liten addon: Jeg er selvsagt enig i det juridisk problematiske med generaliserte regler på tvers av landegrensene (men jeg hører ikke hr. Larsen klage over at vi stiller krigsforbrytere for domstolene her i Norge). Det forandrer imidlertid ikke på noe av det som gjelder det prinsipielt etisk riktige.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Et graverende inngrep by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
[...] Men å prøve å argumentere med dette overfor Larsen er vel litt fåfengt slik som Indregard sier: Å skrive motinnlegg mot Mads Larsen er selvsagt fullstendig fåfengt og kontraproduktivt. Av Larsen... [...]