Har egentlig ikke mer å si jeg, men likte veldig godt innlegget ditt!

:-)

Siste blogginnlegg fra rakkerfanten ~SerendipityCat~: Et lite bidrag..

Beate: Nei, naturligvis er gode eksempler og individuelle tiltak rettet mot deg selv ønskelig. For dette bruker man begrepet "feministisk praksis", men poenget mitt var at fravær av slik praksis ikke impliserer fravær av feminisme, og forsåvidt motsatt: feministisk praksis kan godt ha andre årsaker enn noen fornuftig feminisme. Men feminisme er ikke "forbrukermakt". Det er ikke mulig å gjøre alt ved å endre seg selv, det finnes strukturer utenom som har iboende kjønnet forskjellsbehandling.

Det med samfunnsendring og ikke kritikk på individnivå er en god presisering det er verdt å få med seg.

Men er det uttalt at hvert individ ikke skal "begynne med seg selv" - og at forandringen skal komme fra det abstrakte "samfunnet"? Mener du at det ligger i en feministisk tenkning at man ikke skal gå frem med "gode eksempler" på individnivå?

Jeg mener ikke med dette at marxismen og liberalismen er like. Idéhistorien består av slike idehegemonier som brytes av nye ideer, men de nye ideene tar med seg det beste fra de gamle og bryter med andre deler. Så marxismen bryter med liberalismens idé om eiendomsrett, men deler liberalismens materialistiske syn på verdi (og forsåvidt på mange andre ting). Dermed markerer liberalismen og marxismen seg som hver sitt brudd på augustinsk staten-det-er-meg-og-jeg-er-nesten-gud-styring (ellers kjent som despotisme).

Men du har helt sikkert rett i at det finnes forløpere til feminismen som foregriper marxismen. Det interessante her blir vel blant annet om disse utgjør noe brudd med en mer marxistisk inspirert feminisme.