Sånn sett ser jeg det som en teoretisk modell, uten verdi i møte med et diktatur. Poenget er jo ikke hva slags teoretisk modell du har for ytring, men hva slags regime du har.

Hva kan sikre oss mot at demokratier fatter beslutninger som er anti-demokratiske? Som innskrenking av ytringsfriheten i bytte for innbilt trygghet eller komfort. Det er altså her den liberale ideologi kommer inn med troen på den enkeltes stemme og forstand.

Ja, det kan vi nok være enige i. Og hvis du tolket meg dithen at jeg mente noe annet, skjønner jeg bedre tonen i kommentaren din.

Når det er sagt er det greit å vite at forslaget ble fremmet for å styrke opphavsrettssituasjonen på nett - ikke for å registrere anonyme bloggere.

Selv er jeg enig i et forslaget er dumt, både ytringsmessig og rettighetsmessig. Men å gjøre en liten komiteuttalelse til et ledd i en større europeisk endring av perspektiv på ytringsfrihet er... vel, idelogisk ønsketenkning.

Jeg tror i fortsettelsen vi skal være rimelig sikre på at EU vil forsvare retten til ytring og blogging hardere enn Dag Solstad, Russland eller det sovjetiske kommunistpartiet.

Autoritær lengsel? Liberal forakt? Jeg argumenterer for en radikal ytringsfrihet der folk skal være frie til å si hva de vil mot alle autoriteter. Jeg argumenterer altså for liberale stimulanser til å få frem antiautoritære holdninger.

Det kommer (tydeligvis) dårlig frem i innlegget, men jeg argumenterer altså ikke for å redusere ytringsfriheten, men for å styrke den. Når jeg sier at "den liberale ytringsfriheten har spilt seg ut på (sic) sidelinja", mener jeg ikke at ytringsfriheten har spilt seg ut over sidelinja, men at forsvaret av ytringsfriheten som en naturgitt rettighet ikke er godt nok i møtet med de tilgrunnliggende konfliktlinjene mellom elite og folk. Det viser seg gang på gang at folk er villig til å gi bytte rettigheter mot komfort, men de kan kanskje være villig til å forsvare sin ytringsfrihet hvis den ble begrunnet med antielitistisme og antiautoritarianisme.

Mikko er en hvem som helst, enslig representant i en europeisk komite. Hennes forslag blir selvsagt aldri en lov, og personlige forslag representerer da på ingen måte at "EU tar utgangspunkt i en annen definisjon" av ytringsfrihet?

Hvilken definisjon av ytringsfrihet man enn hadde (og det hadde man ikke) i Russland, radikal eller republikansk - problemet var vel diktaturet og at man tok livet av mennesker med andre meninger? Anonyme såvel som navngitt.

Fasinerende å se sosialister gå rundt sin egen autoritære lengsel og sin liberale forakt med slik språklig.