Bare et par korte innspill: Det er vel ingen tvil om at dagens jordbrukssubsidier, det være seg i Norge eller EU, er en av de rareste konstruksjoner mennesket er ansvarlig for, du finner vel knapt en seriøs økonom som forsvarer dem.

Biodrivstoff er bare en del av årsaken til de økende prisene (de har jo allerede steget i 2-3 år). Virkninger av økt inntektsnivå spesielt i Kina er vel så viktig (og sånn sett kan man jo paradoksalt nok se på det som et tegn på fremgang).

Som du også antyder i kommentaren, det er i hovedsak landeierne som får betalt når prisene øker. Slik sett er det heller fordelingen av eiendom heller enn markedet som fortjener kritikk (se Kalle Moenes kommentar i DN sist fredag).

Afrikansk jordbruk er forresten ganske interessant. De har virkelig ikke vært heldige blant annet med tanke på det ustabile klimaet og alt det fører med seg.

Siden når har vi forresten begynt å plotte pris langs x-aksen?

Forpakteren (eieren) vil vel sannsynligvis forsøke å holde liv i leilendingene og sørge for at de er i stand til å betale leia, så det er i alle fall grunn til å håpe på at høyere matpriser ikke vil innebære store dødsfall på landsbygda. I byene, derimot...

På den annen side øker også verdien av all jord når matprisene øker, slik at selv fattigfolks karrige jord kan bli noe verdt. Dermed kan (kanskje) flere løsrive seg fra forpakterens velde ved å dyrke opp sin egen mark. Det fører også til økt matproduksjon og følgelig lavere priser. På sikt.

Et lite spørsmål litt på siden, ettersom jeg lever i en luftboble:

Er det virkelig de fattige som sitter igjen med pengene vi betaler for å importere deres varer? Altså, er det de som eier gårdene og dermed får overskuddet, eller er de ansatt av en eller annen rik danske (f.eks.).

Med nærmere ettertanke er det vel kanskje Verdensbanken som er den rike dansken.