Derfor blir det vanskelig å lese adressaten til Cowens kritikk. Ingen har betvilt at en større kake er ønskelig, men det er grunn til å spørre seg om sjokkinnføring av økonomisk ulikhet og Friedmanske frihandelsprinsipper er mulig uten politisk ufrihet. Det sentrale paradokset blir f.eks. hvordan man skal få til politisk frihet samtidig som man forbyr politiske vedtak om f.eks. proteksjonisme. Økonomer - deriblant Friedman - har på en svært grundig måte dokumentert hvorfor det er umulig å demokratisk innføre økonomiske reformer som støtter økonomien som helhet, men likevel fører til at et flertall kommer dårligere ut (eller har en stor risiko for å komme dårligere ut). Spørsmålet er om økonomiske hensyn da skal gå foran de demokratiske. Og hva slags merkelapp vi skal sette på dem som mener at det bør være økonomien som styrer: kanskje benevolente teknodiktatorer?

Cowen (og andre lignende sjeler) argumenterer gjerne for frihandel med at alle får det bedre av å gjennomføre frivillige transaksjoner. Hvis de ikke fikk det bedre, ville de ikke gjennomføre dem. Poenget er helt riktig. Det er derfor det er så pussig at de gjør seg til forsvarere av tvang for å innføre regler som understøtter denne handelen.

"First, the reach of government has been growing in virtually every developed nation in the world, including in America, and it hardly seems that a far-reaching free market conspiracy controls much of anything in the wealthy nations. Second, Friedman and most other free market economists have consistently called for limits on state power, including the power to torture. Third, the reach of government has been shrinking in India and China, to the indisputable benefit of billions. Fourth, it is the New Deal — the greatest restriction on capitalism in 20th century America and presumably beloved by Ms. Klein — that was imposed in a time of crisis. Fifth, many of the crises of the 20th century resulted from anti-capitalistic policies, rather than from capitalism: China was falling apart because of the murderous and tyrannical policies of Chairman Mao, which then led to bottom-up demands for capitalistic reforms; New Zealand and Chile abandoned socialistic policies for freer markets because the former weren't working well and induced economic crises."

Når frihandel gjør kaka større vil jo også en god omfordeling kunne gjøre alle bedre til lags (selv om dette selvsagt er langt enklere sagt enn gjort). Velferdsstaten er jo i så måte (kontraintuitivt vil nok mange si) en frihandelsinstitusjon.