Dyrets ord
av Sigve Indregard
Det går en blodrød tråd gjennom historien: når makthavere mobiliserer sine undersåtter til kamp, er virkemidlene forenkling og fordømming. De mest grusomme diktatorer behersket forenklingens makt. Hitler gjorde kompliserte økonomiske og sosiokulturelle problemer til ett enkelt problem -- ett som kunne løses med hans endelige løsning. Stalin sendte vanlige sovjetere til fangeleire uten å skape opprør ved å banke inn den enkle tesen om at alt vestlig var feil.
Mer enn noen annen behersker de religiøst baserte herskerne og lederne kunsten å forenkle. Eksisterende mistro mot fremmede gjøres til slag på gudenes vegne. I virkelighetens verden finnes alle nyansene, i de religiøse krigsherrenes verden finnes de rettroende og de vantro.
Det er med en følelse av akutt fare jeg ser forsvarssjef Sverre Diesen snakke på Dagsrevyen mandag om trefninger i Afghanistan. Forsvarssjefen hevder at det handler om å hindre Taliban, og trefninger med Taliban. På lang sikt må det hindres at Taliban kommer tilbake. Men realiteten forklares bare for de som orker å sette seg inn i saken: dette er løst organiserte, lokale krigsherrer som ikke lyder noen kommando fra Taliban. De er velorganiserte og veltrente -- kanskje i Taliban eller mujahedin -- men det betyr ikke at det er Taliban som står foran de norske soldatene.
Lokale krigere som kjemper for kontroll over områder mot en regjering de anser som illegitim. Skyter man disse, kan man ikke vente seg den samme applaus som når man skyter Taliban. For da melder spørsmålet seg: Hvor legitim er regjeringen? Hvor sikker bør vi være på at Karzai-regjeringen er mer rettmessige innehavere av landet enn de lokale maktene som har kontrollert landet i noen tiår?
Taliban er bare et kodeord. Man kunne like gjerne sagt djevelen, ondskapen eller Al-Qaida. De ekstremt kompliserte forholdene og historiske relasjonene mellom en lang rekke folk er komplisert ned til en kamp mellom det gode (Karzai) og det onde (Taliban). Vesten står i akutt fare for å gjøre den samme feilen -- i det samme landet -- som man gjorde for få år siden: Bygge opp og gi våpen til en grusom, hjerteløs og fiendtlig gruppering for å bekjempe et verre onde. Da bygde vi opp Taliban for å knuse sovjetere.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Dyrets ord by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Nåh. Føler du helt klart forenkler situasjonen selv når du ikke en gang nevner at Taliban bare er en (religiøs) gruppering bestående av den etniske Pushtun-gruppen/klanen, og at mange lokale Pushtun-opprørere (som forøvrig delvis gjør opprør på grunn av at ISAF-styrkene ødelegger den mest innbrinngende avlingen deres: opium) ikke har noen håndfast forbindelse med Taliban, hverken dagens utgave eller den som styrte Afghanistan før 2002. Amerikanerenes suksess med å få alle brysomme lokale afghanerene som ikke støtter dem til å fremstå som "Taliban" er virkelig overveldende når du selv går i den fellen når du prøver å oppklare situasjonen. Dagens rebeller er på ingen måte synonyme med Taliban slik vi kjenner dem fra 2002, opprørerene i sør kommer hovedsakelig fra samme etniske gruppe, men opprørerene i nord er ofte fra grupper som ble undertrykt under Talibanstyret. Og Karzai-regjeringen er på ingen måte sterk og sentral, men heller en samling av flere grupper uten den sterkeste følelsen av samhold. Karzai-regjeringen kan neppe bli en trussel mot amerikanske (eller norske) interesser, men enkelte av krigsherrene som støtter den/mottar støtte av den kan bli en torn i siden på oss (og har blitt det allerede enkelte steder i Afghanistan).
Men naturligvis, å oppklare situasjonen i løpet av en enkelt bloggpost (langt mindre -kommentar!) er så godt som umulig, og du skal ha poeng for at du i det minste sier i fra at situasjonen på ingen måte er så svart-hvitt som et henslengt blikk på media kan få oss til å tro.
Tja, dine innvendinger styrker jo bare mitt hovedpoeng, som er at vestlige myndigheter bruker "Taliban" som et slags kodeord for å legitimere krigen. De bryr seg ikke om å definere hva Taliban er i dag, hvem de representerer og i hvilken grad det er rimelig å hevde at norske soldater støtter opp rundt en legitim, folkevalgt regjering. De forklarer heller ikke hvorfor disse pasjtunerne fra sør-øst (Taliban) plutselig er identisk med nord-østlige krigsherrer.
De forenkler -- og dermed står vi i fare for å gjennomgå en ny katastrofe.